 |
| Cowboyene i dette fotografiet fra det ville vesten, kan synes nokså ville, allikevel var de ingenting, mot Ovren Mikkelson fra Overnengen på Toten! |
Oppdatering!
Jeg har spekulert på om Even Michelsen Karsrud fra Raufoss, som døde som Ovren Mikkelson i Cambridge, Wisconsin, ankom USA i New York eller Boston, men har ikke lagt merke til før at hans datter Karine, som utvandret i 1876, ankom New York.
"1876/16
Johannes Pedersen f. 29. apr. 1836 Kae u. Gihle, sønn av Peder Christiansen og Berte Larsdatter. Gift 13. nov. 1862 med:
1876/17
Karine Evensdatter f. 10. jan. 1841, datter av Even Mikkelsen og Marte Andersdatter Overnengen. Søsteren Helene Marie hadde reist til Amerika i 1869, se 1869/447. Faren og to søsken reiste i 1871, se 1871/135,136 og 138.
Utvandret med 5 barn (1-5):
1876/18
1. Berthe Marie Johannesdatter f. 1. mar. 1863 Overnengen
1876/19
2. Edvardt Johannesen f. 6. mar. 1866 Prøven u. Skjelstad
1876/20
3. Peder Johannesen f. 21. mar. 1869 Kjølseteie
1876/21
4. Josephine Johannesdatter f. 26. apr. 1872 Kjølseteie
1876/22
5. Martin Johannesen f. 27. jun. 1875 Kjølseteie
1876/16-22 reiste fra Ø. Toten. Med dampskipet ”Angelo” 12. mai. Til New York. Frakt betalt. (emi5p474)"
Dampskipet Angelo har nok da overtatt etter dampskipet Hero, hvor vi må anta at de fulgte samme rute. Så Ovren Mikkelson sammen med Augustinus og Martine Overnengen, har da mest sannsynlig ankommet USA via New York. Man tok da tog fra Hull til Liverpool.
Dampskipet Angelo kan vi lese om her: Angelo, Wilson Line
Så tilbake til den gamle teksten, men vil nevne at det er funnet en bunke gamle brev og dokumenter på Grythe, hvorav også gjeldsbrev. Så det er en mulighet for at Halvor Grythe solgte Stor-Grythengen grunnet gjeld. Det er også mulig at Marthe og Even ikke ble presset ut av Fossemøllen, men at de ble kjøpt ut, hvor det da var disse midlene, som finansierte kværnenga vår. Uansett rart å tenke på at Grythengen har strukket seg ned til Linna, og at Stabbursjordet var nesten like stort som Holmstadjordet. Men nå er Grythengen snart bare Stabburstunet, da de jordene som er tilbake, må tilbakeføres til skog, skal det bli levelig på Stabburstunet igjen. Så Grythengen har jo egentlig blitt borte, på de 150 årene som har gått. Hvor vi nok snart forsvinner også. Men historien vår tar vi med oss💔
***
Her var det en god samling fotografier fra det Ville Vesten:
Allikevel, samme hvor ville alle disse menneskene var, har det aldri vært et villere menneske i det villeste ville vesten, enn Ovren Mikkelson!
Ovren Mikkelson reiste til Cambridge, Wisconsin, sammen med sine barn fredag den 26. mai 1871, med dampbåten Hero, 73 år gammel. Kun hans eldste sønn sammen med Marthe Tandberg fra Bilitt, Herman Evensen Fossemøllen, ble tilbake for å bygge Fossemøllen II, samt å være bindeleddet mellom USA og gamlelandet.
Ideen om Fossemøllen II ble utklekt på festsletta øverst i Stysjin ei lys sommernatt i 1866, hvor da Ovren Mikkelson, Halvor Grythe, Auline Grythe, Marthe Overnengen (Tandberg), Marie Andersdatter Holmstad (Mina) og Herman Evensen Fossemøllen var samlet.
Fossemøllen II ble uttenkt og designet av Ovren Mikkelson, på grunnlag av sin erfaring som driver av Fossemøllen I ved Kværnumsstrykene, i perioden 1838-1844.
Vår Herman Evensen Fossemøllen ble oppkalt etter Marthes første mann, Herman Evensen Fossemøllen, da begges fedre het Even, og som døde av den kinesiske kolera 29. desember 1836. Han ble smittet av denne sykdommen enten i Balke kirke eller i festlighetene etterpå i Fossemøllen, under julefeiringen. Kolera-epidemiene herjet landet på denne tiden.
Fossemøllen II var for å gjøre godt igjen den uretten som ble Even og Marthe til del i Fossemøllen I, hvor de ble fordrevet herfra i 1844, på tross av sjarmoffensiven med å oppkalle herr Fossemøllen etter herr Fossemøllen, hvor de vandret omkring på Toten-bygdene i tre år, som lutfattige omstreifere, før de omsider fikk husrom i Overnengen i 1847, hvor Even tok til som smed. Både Herman og Augustinus ble her opplært i smedyrket av sin far.
Augustinus Overnengen bygde selveste norskebyen i USA, Stoughton i Wisconsin, som en av byens fremste entreprenører, samt at han satt i formannskapet i mange år. Alle fra Overnengen ble nidkjære metodister i USA, selv villmannen Ovren Mikkelson.
Selv har jeg tenkt på å reise til Wisconsin, for å vandre i fotsporene til Ovren Mikkelson, samt å dokumentere den arkitektoniske arven etter August Ovren, som Augustinus kalte seg der.
Men hva er vitsen, da USA ikke lenger eksisterer, da USAs hjørnestein, Grythengen, har forvitret? Den biokulturelle koblingen mellom Grythengen og Wisconsin, var den aller viktigste biokulturelle koblingen over Atlanterhavet, nå brutt!
Hvorfor skal man besøke et land som IKKE eksisterer? Fordi uten levende røtter, kan ingen eksistere, da er man levende død, uttørket, lik ei tørrfuru ved Myrsjøen!
USA råtner nå på rot og faller fra hverandre, dette er noe alle kan se. Heller ikke Trump kan gjøre USA stort igjen. Nei, USA kan kun bli stort igjen med Grythengen ved sin side, som et levende elvebruk ved stenelven Grýta.
Hvor vi arrangerer det store Grytheng-spelet hver sommer, på festsletta øverst i Stysjin, hvor vi levendegjør hvordan Fossemøllen II ble til, ei varm sommernatt i 1866. Hvor gjestene, en stor flokk Wisconsinites, får servert iskaldt Grýta-øl, brygget på bygg fra Holmstadjordet og kildevann fra den magiske brønnen nedenfor kjørbrua.
Til slutt vil vi minnes den gråspraglete høna vår, som la et par-tre små vaktelegg i løpet av sine to år i Grythengen. Denne fant lillesøster i det flotte hønsehuset til gamlefar under grana i det sør-østre hjørnet i hagen vår, den lå stein død i flisa, uten tegn på ytre skader. Dette var lørdag morgen 13. april 2024.
Nå hviler hun sammen med de belgiske kjempekanine Fredrik og Petter ved nedkanten av låvegrava, like ved der hønsegarden var, hvor bestemor Nelly hadde omkring 100 høner.
Hadde vi fått leve i fred her med kulturarven vår, da ville hun nok fremdeles vært i live i den gamle hønsegarden, sammen med en stor og livskraftig flokk høner, og en hane.
Men la oss heller i denne sorgens stund glede oss over Even Michelsen Karsrud alas Ovren Mikkelson, sønn av smeden på Karsrud ved Raufoss, som fikk 16 gode år i det engang så forjettede land, sammen med en stadig voksende flokk barnebarn.
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.