Ressursvegen etter Totenåsen

Har ofte ønsket å fotografere Ovrenhøgda, da det gjerne er så fin kveldshimmel over her, men har ikke funnet noen god lokalisasjon. Her fant jeg den imidlertid, etter Solgløttvegen, så får se om det kan bli noen fine kveldsbilder herfra etter hvert.

Tipp-tipp-oldemor, som giftet seg til Østby, vokste visst ikke opp nedenfor Berg, slik jeg tidligere har trodd, men i ei steinhytte med jordgulv i skogen nedenfor Ovren etter Ovrenvegen en plass.

-Flickr.

Så fikk jeg endelig syklet Ressursvegen fra Grøna, og det var ikke lange turen, det er bare denne berømte dørstokkmila. Hadde hørt at det var en kjedelig sykkelveg, men jeg syntes den var fin, og har man en passe telelinse kommer man akkurat passe høyt opp til å ta fine utsnitt fra mjøslandskapet. Dessverre har ikke jeg dette, men det kommer, og da vet jeg at her er det fint å gå og rusle med telelinsa. Oppe på Hervenknappen kommer man egentlig litt for høyt opp, men her var det ypperlig.

Lyset var beinhardt så jeg tok ikke mange bildene, tenkte de ble livløse, men jammen ble de ikke verst, og dette kom nok av at jeg ikke tok det så nøye med høylysene, som ikke ble utbrent allikevel:-) Har nok litt lett for å undereksponere litt vel mye for å beskytte høylysene, men da får man lett liten tonalitet i fargene.

Hei! Får ikke gitt likes når du skriver så langt, da jeg har en liten laptop. Men etter at jeg skrev "Skreia er tapt i mitt hjerte" i 2015" hos Kulturverk, har alt gått tapt, og hele vandringen fra Skreia, som skulle være "Porten til Totenåsen", så opp grenda mi, "himmelporten til Totenåsen", videre den nye skitrasemotorvegen opp mellom Holmstadsveeen og Hongsætra, sæterstien til mine forfedre, så opp til det nye dekonstruktive kultikonet på Østhøgda, Mjøslandets tak, har hele denne vandringen blitt mitt "Via Dolorosa". Jeg rett og slett lider når jeg vandrer her, og kommer til å flytte ut av Skreia-regionen så snart vi finner en mulighet. Ser an Gjøvik til etter valget, Hamar må jeg se an til de får avgjort om det blir noen ekstrem skyskraper på Tjuvholmen. Andre alternativer er et fredelig sted oppover mot Steinberg, eller et lignende sted i Nord-Hurdal, rundt Solhøy bedehus. - PermaLiv

- Vincent van Gogh og den frie kunsten

Vincent van Gogh var en stor visjonær kunstner. Han var kompromissløs. Han stod helt utenfor et marked; han fikk solgt bare ett bilde i løpet av sitt liv. Alt ved hans liv viser at den frie kunsten og business er som ild og vann. - Øyvind Andresen

Må si at Vincent van Gogh er et godt forbilde! Imidlertid har arbeidet i dag mistet sin verdi, da det ikke har blitt annet enn et middel for konsum og karrière, de to kardinalsyndene innenfor husmannstroen, og ikke som et fundament for tradisjonene, slik apostelen i Holmstadengen levde sitt liv!

Utmarks-høyløe etter Solgløttvegen.

-Flickr.

Stoppet bare så vidt og skjøt et bilde oppover Kongevegen mot Grøna skysstasjon, da jeg tenkte at her ville himmelen bli utbrent og fargene uten tonalitet, men det ble det ikke. Så hva det var med lyset i dag, nei det forstår jeg ikke? Fotografiet er jo tatt nesten midt på dagen!

Kanskje tar jeg med familien på en liten rusletur her en kveld?

-Flickr.

"Dei som har vedtatt denne driften, skulle vorte økonomisk ansvarlige for dette meiningslause tullet. Alle partia på stortinget i dag er ein trussel for Norge. Dei tar ufattelig meiningslause beslutninger i dei fleste høve." - Frode Vik om vindkraftverk i Nord-Odal

Tenk det, nå fikk vi reddet Totenåsen Skyline, og så går man på og gjør dette her med mine forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene, som man kan skimte i spissen til høyre nedenfor Fossenfeltet, som bare eser ut. Ja, nå har de hugget bakenfor her, slik at dette bilbunker-marerittet skal bli dobbelt så stort! Man har jo totalt kvalt denne herlige stasjonsbyen i bilbunkere, dette er Los Angeles II, og totningene som liksom skulle være "Helt Ænsles".

McMansion-Hell ligger så tungt over Skreia nå at jeg nærmest bryter sammen i kval og avsky når jeg er der nede. Her som jeg ønsket å ta en Tolfa for to på Toten. Men nei, nå blir det å ta fly eller tog til Tolfa istedenfor, for hva Steigan har fått til der nede på fjellet sitt på Tolfa-sletta, det bøyer jeg meg nesegrust i støvet for!

-Flickr.

Her er et fotografi jeg tok av Skreia da jeg syklet Ressursvegen mandag.

Så dette er helt vanvittig, og etter at jeg skrev artikkelen “Skreia er tapt i mitt hjerte”, har totningene blitt fullstendig gale. Mine forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene er nå bare den bitte lille spissen nede til høyre, mens Fossenfeltet breier seg ut lik ei kjegle i Hveemsåsen bakenfor, og nå har de hugget og begynt å bygge for å gjøre dette bunker-bil-marerittet dobbelt så stort. Istedenfor å skape en gangbar, herlig urban landsby, et Tolfa for to på Toten, lager de til et Los Angeles II, og totningene som liksom skulle være “helt Ænsles”.

Så jeg orker bare ikke mer. Og rundt i kulturlandskapet kommer nå dette her, vanvittige Corbu-bunkere, med “splittende” nye Rausteinshytta som forbilde.

Selv avskyr og hater jeg biler og hele bilkulturen, det eneste jeg bryr meg om er kameraer og kulturlandskap, hvor jeg ønsket å leve et bilfritt liv i et bilfritt kulturlandskap i en bilfri urban landsby. Men så er jeg da også Totens mest foraktede mann!

Poenget er at elektriske biler kun er avlat for å kunne fortsette å leve ut bilkulturen! - PermaLiv

Etter bildystopien på Skreia avslutter jeg med en skikkelig opptur, Helgøya, smørklatten i Mjøsa. Hvor man ankommer over Neshøgda med et uforlignelig utsyn mot Olteruddalen og et av verdens aller mektigste kulturlandskap, før man kjører over Nessundet bru og inn på dette svært intakte kulturlandskapet.

Så får vi tro modernistene ALDRI får lov til å rive Nessundet bru, slik at jeg blir frarøvet muligheten til å besøke Helgøya, slik jeg nettopp har blitt det for Østhøgda, Mjøslandets tak, med nye Rausteinshytta.

Dette utsynet nøt jeg lenge, og på toppen av det hele var det godt med markjordbær der jeg satt.

-Flickr.