Wednesday, October 29, 2014

Festen over for olje-Norge

Jeg ser dette som perioden for avsløring og kritikk, analyse og strategiutvikling. Det må ikke bare bygges opp nye strategier og organisasjonsformer, det må også skapes nye narrativer som kan bære dem. - Pål Steigan

Festen går mot en slutt for olje-Norge, og tilbake ligger et herjet land av moderne slum, nedbygd matjord og sønderrevne lokalsamfunn.


Vi ser slutten av oljealderen

av Pål Steigan

– Allerede nå ser vi slutten av oljealderen, sier sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets til E24.
– Vi har begynt på perioden der oljeaktiviteten ikke lenger er en vekstmotor. Dette vil utvikle seg slik at vi til slutt ikke lenger er en oljenasjon. Det blir en voldsom omstilling, sier Mork.

Handelsbanken slipper tirsdag sin halvårige konjunkturrapport, med oppdaterte prognoser for norsk økonomi.

I avslutningen av sin innledning i rapporten, skriver Mork: 
«Dette dramaet har knapt nok begynt. Og selvfølgelig er det mulig at Norge igjen kan ha flaks og unngå det hele. Men politiske myndigheter bør forberede beredskapsplaner allerede nå».
I denne bloggen har jeg lenge forsøkt å få folk til å forstå at norsk oljealder er på vei mot slutten. Jeg skrev for eksempel for tre år siden at daværende oljeminister Ola Borten Moe tok fullstendig feil da han sa: «Jubelstemninga er til å ta og føle på i oljebransjen, etter at Statoil har funnet olje som vil holde petroleumsalderen levende i mange tiår til.» – Klassekampen, 14. oktober 2011.

Norsk oljeproduksjon nådde toppen i 2001, og er siden da blitt mer enn halvert. I 2011 hadde man pumpet opp 83% av den oljen som fantes på feltene. I stedet for å ta konsekvensene av dette og forberede tida etter oljealderen har Statoil med staten på slep mangedoblet investeringene på sokkelen, slik at de i år ligger på over 230 milliarder. Den blå oljeministeren Tord Lien har vært like ute av kontakt med virkeligheten som sin forgjenger og snakket så seint som 3. juni 2014 om en «økning av oljevirksomheten». Dessverre har samtlige medier i Norge fungert som rene avskrivningsbyråer for Statoil, så de har gjengitt sånt som dette fullstendig ukritisk. Men elefanten under teppet lar seg ikke skjule lenger, slik intervjuet med Mork viser. Som jeg har advart om tidligere, kommer så kapitalens svar på dette. Mork: «Det kan for eksempel være at vi må bygge ned velferdsstaten.»


Skal vi etter oljealderen velge en hjerterå kapitalisme eller Bongards InnGruppe-Demokrati (IGD)?


Jeg vet heller ikke hva «statens klassekarakter» betyr. Det eneste jeg vet med sikkerhet er at uten inngruppa som styrende prinsipp for demokratiet, vil ALLE som får makt bli korrupte. Makt korrumperer, uansett hvilken karakter man hadde før man fikk makt:

Episode 66: Inngruppa som styrende prinsipp i et bærekraftig demokrati

Steigan kunne sikkert stå imot bedre enn de fleste, men på et eller annet tidspunkt ville selv han korrumperes. For min egen del tror jeg at jeg ville dukke under av selvtilfredshet og nytelse raskere enn de fleste. Så sant jeg ikke sto ansvarlig for inngruppa!

Personlig ser jeg det slik at IGD ville oppløse staten og markedet i allmenningheten, og samfunnet slik ville vende tilbake til menneskehetens urtilstand.

Terje Bongard sier det slik:
«Framtida er usikker og svært sannsynlig farlig. Vi bestemmer i dag ikke over egen framtid: Ingen av de å stemme på har gode løsninger. Økonomien lever sitt eget liv og har penger som verdimål, dette tømmer ressursene fortere enn de gjendannes fordi økt forbruk gir økt pengeoverskudd. Menneskeatferd er ikke tilpasset å gjøre noe med dette i store samfunn: Vi må organisere oss for å få fram evnene til samarbeid og bærekraft; for å holde igjen lysta på mer; som også er medfødt.»
Hvordan blir det i Norge framover ettersom konsumer-stimuliet avtar? Jeg tror reaksjonen vil kunne sammenlignes med den narkomane som ikke lenger får stoff.

Norge følger Italia


Norge og Italia er to langstrakte og fjellrike land i hver sin ende av Europa. For å se Norges framtid er det nok å se til Italia. Økonomien knirker, men vi har fremdeles mer olje å smøre med enn Italia. Vi lever nå på den siste olje, og internasjonal mafia er i ferd med å slå kloa i vårt land. Snart innhenter vi Italia på alle fronter. Men uten fremragende italiensk vin til trøst.

Noen triste fakta fra Italia:
  • I første halvår 2013 falt bensinforbruket med 7,3%
  • På fire år er 9000 tradisjonsrike firmaer lagt ned
  • I konkurranseevne ligger Italia på 49-ende plass i verden
  • Italienske familier reduserte forbruket sitt med 8% fra 2012 til 2013
  • Landets totale gjeld (staten, private, bedriftene og bankene) er på 400% av BNP
  • I 2014 vil statsgjelda passere 134% av BNP mot 123,8% i 2012
  • Ungdomsarbeidsløsheten er på 44,2%
  • Siden 2007 er tallet på fattige doblet til 5 millioner
  • Siden 2007 har Italia hatt et akkumulert fall i BNP på 8,8%, noe som er helt uten tidligere paralleller
  • Industriproduksjonen er falt med 17,8% siste ti år
  • Familienes kjøpekraft er falt med 94 milliarder euro siden krisa startet
Relatert:

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Hovdetoppen - Mjøslandets største øyensår

Da vi forlot Gjøvik i 2018, var planen å flytte tilbake så raskt råd var, men så oppdaget jeg plutselig store skogsmaskiner oppe på det unik...