Skip to main content

Kapitalisme er kapitalisme

Med glede presenterer PermaLiv en ytterst klarsynt og viktig kommentar fra Nyheter og Synspunkter.

To taler som vil forandre verden. Ja vel. Verden er i ferd med å bli forandret. Om det hersker det ingen tvil. Når det gjelder de to talerne og deres hjemmeverden er det mye som kan sies.

Russland har ideologisk sett skrudd tiden tilbake til Tsartiden. I praksis til et samfunn styrt av oligarker og en primitiv religion. Hva er likheten med Tsarens Russland? Om vi ser på symbolene de bruker er de like. Rikssymbolet er (Med veldig små forandringer) det samme som i Tsartiden. Kirka er det samme som i Tsartiden. Et samfunn som framtrer med de samme maktstrukturer som Tsarens Russland. De rike mot det store flertallet. Putins inntreden i parlamentet kan lignes med Tsarens framtreden. I dagens Russland er det ikke arbeideren som stilles opp som idealet, men oligarken.

Hva gikk galt i Sovjetunionen? For meg er saken ganske klar. Den tids sosialister/kommunister trodde det var nok å overta makta. Alle tilløp til å videreføre revolusjonen ble det slått hardt ned på. Kort oppsummert: Arbeider bli ved din lest.

Proletariatets diktatur framsto som partiapparatets diktatur. Unntaket var kanskje kollektivbøndene som valgte sin egen ledelse, men som likevel i stort ble styrt av byråkratene.

Det hele endte opp i et byråkrati av dimensjoner. Et byråkrati viss eneste funksjon etterhvert ble å administrere. (Kan godt sammenlignes med vårt eget byråkrati)

Kommunismen ble et såkalt framtidsperspektiv. En gang i framtiden …..

Hva var Karl Marx og Engels ord i det kommunistiske manifest? “Arbeidere i alle land foren dere!” Ikke byråkrater i alle land foren dere. Det proletariske diktatur ville ha framstått som den høyeste form for demokrati om demokrati var blitt innført på arbeidsplassene. Vi kan jo sammenligne med vårt eget “demokrati”. Vi kan diskutere språkform, barnehager, bredden på veiene osv. i det uendelige, men når vi går inn porten på en en bedrift er demokratiet lik null! Det minner om å gå inn i en militærleir. Her må du bare holde kjeft å gjøre det du blir tilsagt.

Akkurat som i Sovjetunionen. Demokrati på arbeidsplassene var (Og er) fraværende. Når så byråkratiet ikke lenger greier å få til noen slags vekst eller framskritt har byråkratene kjørt seg opp i et hjørne de ikke klarer å komme seg ut av. “Løsningen” var kontrarevolusjon. I dagens Russland er massene bundet opp (Slik som her) i bilgjeld, husgjeld og kortgjeld. Effektive midler til å holde folk i ro. Du skal under slike forhold ikke gjøre mange sprell før du er ute å kjøre!

Med hensyn til Kina har “Kommunistene” blitt milliardærene. Det er byråkratene som styrer på vegne av disse. Nå har kineserne en annen historie enn vi her i Europa. De har derfor en annen innfallsvinkel i sin tenkning. Nå skal ikke jeg gi meg ut for å sitte inne med store kunnskaper når det gjelder dette folket. Men det er åpenbart at de har andre og (Forhåpentlig) bedre visjoner for hvordan framtida skal se ut. Men disse visjonene må også sees på fra den synsvinkel at kapitalismen har sin egen logikk. Kineser eller ikke. Kapitalisme ER kapitalisme samme hvor den er. Dette systemet har ikke framtida foran seg, men bak seg!

Er det noen grunn til å tro at den kinesiske kapitalismen er annerledes. Ikke i det hele tatt. Mao Tse advarte tungt mot å tro noe slikt.

Jeg tror (Om vi har noen framtid) må makta overtages av folket. Det er en bevegelse på gang hvor demokrati på arbeidsplassene er det viktige. Hver mann/kvinne sin stemme. Det ville ikke falle noen inn å flytte en arbeidsplass til andre deler av verden om folk selv hadde hånd om sine egne arbeidsplasser. Det ville bli en enhet på det lokale plan om hva som gagner samfunnet best.

Kina og Russland forandrer maktforholdene i verden. Ingen tvil om det. På kort sikt kan dette rent økonomisk kanskje bli en fordel. Men som sagt: Kapitalisme er kapitalisme.

Kapitalisme er kapitalisme. Her et stygt eksempel på kapitalismens sanne ansikt i vår egen hovedstad, Oslo, som i tillegg benyttes som bakgrunn i Dagsrevyen. Finanskapitalens arkitektur symboliserer vår nye religion.

Relatert

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Tårevandringer III

The original form of Anglo-American conservatism, that of Edmund Burke, explains why the current situation is bad and why we should have avoided it. It tells us that society is extremely complex, it can’t be designed or reduced to a single principle like equal freedom, and it takes a long time to evolve, so if you have a reasonably functional society you shouldn’t wreck it, and if you’ve unsettled an inherited social order you should step back and do what you can so it can re-establish itself. It’s hard to see how any of that can apply in an age of institutionalized revolution symbolized, for example, by an ever more radical and sacralized principle of inclusiveness. - James Kalb- Why Liberal Governing Elites Seek to Neutralize Social Issues

Selv orker jeg ikke lenger å leve mitt liv begrenset til den sosiale kontrakt, det burde være klart for alle nå at vi kan ikke leve sammen slik, og at vi må reetablere husmannstroens kontrakt, den Klaus, Even Helmer og Johan Albert hadde som fund…

From Ideology to Technology

Michael Mehaffy and Nikos Salingaros are running a series of essays in Metropolis Magazine at the moment, they are all published here. I’ve no idea how long the series will run — hopefully forever. Anyway, it’s time to introduce this series to permaculture people, and I’ll be concentrating on the first five essays about the technologies of Christopher Alexander.

The essays on Alexander’s technologies in chronological order:
The Radical Technology of Christopher AlexanderThe Sustainable Technology of Christopher AlexanderThe Pattern Technology of Christopher AlexanderThe Living Technology of Christopher AlexanderThe “Wholeness-Generating” Technology of Christopher Alexander
The 20th century was the century of ideologies, but it all ended in mindless consumerism. So obviously, ideologies alone are not the answer, although they can hold many a truth and be a tool to unite people behind a common endeavour. Still, all this is pointless if the people do not have the right tools, or even worse…