Skip to main content

Kapitalisme er kapitalisme

Med glede presenterer PermaLiv en ytterst klarsynt og viktig kommentar fra Nyheter og Synspunkter.

To taler som vil forandre verden. Ja vel. Verden er i ferd med å bli forandret. Om det hersker det ingen tvil. Når det gjelder de to talerne og deres hjemmeverden er det mye som kan sies.

Russland har ideologisk sett skrudd tiden tilbake til Tsartiden. I praksis til et samfunn styrt av oligarker og en primitiv religion. Hva er likheten med Tsarens Russland? Om vi ser på symbolene de bruker er de like. Rikssymbolet er (Med veldig små forandringer) det samme som i Tsartiden. Kirka er det samme som i Tsartiden. Et samfunn som framtrer med de samme maktstrukturer som Tsarens Russland. De rike mot det store flertallet. Putins inntreden i parlamentet kan lignes med Tsarens framtreden. I dagens Russland er det ikke arbeideren som stilles opp som idealet, men oligarken.

Hva gikk galt i Sovjetunionen? For meg er saken ganske klar. Den tids sosialister/kommunister trodde det var nok å overta makta. Alle tilløp til å videreføre revolusjonen ble det slått hardt ned på. Kort oppsummert: Arbeider bli ved din lest.

Proletariatets diktatur framsto som partiapparatets diktatur. Unntaket var kanskje kollektivbøndene som valgte sin egen ledelse, men som likevel i stort ble styrt av byråkratene.

Det hele endte opp i et byråkrati av dimensjoner. Et byråkrati viss eneste funksjon etterhvert ble å administrere. (Kan godt sammenlignes med vårt eget byråkrati)

Kommunismen ble et såkalt framtidsperspektiv. En gang i framtiden …..

Hva var Karl Marx og Engels ord i det kommunistiske manifest? “Arbeidere i alle land foren dere!” Ikke byråkrater i alle land foren dere. Det proletariske diktatur ville ha framstått som den høyeste form for demokrati om demokrati var blitt innført på arbeidsplassene. Vi kan jo sammenligne med vårt eget “demokrati”. Vi kan diskutere språkform, barnehager, bredden på veiene osv. i det uendelige, men når vi går inn porten på en en bedrift er demokratiet lik null! Det minner om å gå inn i en militærleir. Her må du bare holde kjeft å gjøre det du blir tilsagt.

Akkurat som i Sovjetunionen. Demokrati på arbeidsplassene var (Og er) fraværende. Når så byråkratiet ikke lenger greier å få til noen slags vekst eller framskritt har byråkratene kjørt seg opp i et hjørne de ikke klarer å komme seg ut av. “Løsningen” var kontrarevolusjon. I dagens Russland er massene bundet opp (Slik som her) i bilgjeld, husgjeld og kortgjeld. Effektive midler til å holde folk i ro. Du skal under slike forhold ikke gjøre mange sprell før du er ute å kjøre!

Med hensyn til Kina har “Kommunistene” blitt milliardærene. Det er byråkratene som styrer på vegne av disse. Nå har kineserne en annen historie enn vi her i Europa. De har derfor en annen innfallsvinkel i sin tenkning. Nå skal ikke jeg gi meg ut for å sitte inne med store kunnskaper når det gjelder dette folket. Men det er åpenbart at de har andre og (Forhåpentlig) bedre visjoner for hvordan framtida skal se ut. Men disse visjonene må også sees på fra den synsvinkel at kapitalismen har sin egen logikk. Kineser eller ikke. Kapitalisme ER kapitalisme samme hvor den er. Dette systemet har ikke framtida foran seg, men bak seg!

Er det noen grunn til å tro at den kinesiske kapitalismen er annerledes. Ikke i det hele tatt. Mao Tse advarte tungt mot å tro noe slikt.

Jeg tror (Om vi har noen framtid) må makta overtages av folket. Det er en bevegelse på gang hvor demokrati på arbeidsplassene er det viktige. Hver mann/kvinne sin stemme. Det ville ikke falle noen inn å flytte en arbeidsplass til andre deler av verden om folk selv hadde hånd om sine egne arbeidsplasser. Det ville bli en enhet på det lokale plan om hva som gagner samfunnet best.

Kina og Russland forandrer maktforholdene i verden. Ingen tvil om det. På kort sikt kan dette rent økonomisk kanskje bli en fordel. Men som sagt: Kapitalisme er kapitalisme.

Kapitalisme er kapitalisme. Her et stygt eksempel på kapitalismens sanne ansikt i vår egen hovedstad, Oslo, som i tillegg benyttes som bakgrunn i Dagsrevyen. Finanskapitalens arkitektur symboliserer vår nye religion.

Relatert

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.