Skip to main content

Økologisk økonomi

I dag var det en interressant artikkel i Forskning.no med overskriften Vekst ut av krisen? Denne tittelen gjenspeiler kjernepunktet i dagens økonomiske ideologi, nemlig at økonomisk vekst er eneste botemiddel mot kriser, og da mener jeg ikke primært økonomiske kriser, men også den økologiske krisen verden befinner seg i. Dette kalles "teknologioptimisme".


En typisk strategi for de som gjerne foretrekker å omtale seg selv som "teknologioptimister", er å hevde at de som ikke deler deres virkelighetsoppfatning er teknologifiendtlige og vil føre verden tilbake i steinalderen. Et sterkt dogme blant "teknologioptimistene" er at vi trenger evig økonomisk vekst for å løse verdens miljøutfordringer. Dessverre har de stor politisk innflytelse og har nobelprisvinnere i økonomi blant sine "ledestjerner".

Dette er ikke foreldet økonomisk teori, men er hva verdens universiteter flasker opp nye generasjoner økonomer med. Tror du meg ikke les den tredje kommentaren her, av Thomas Fischbacher.
Vi beveger oss mot en katastrofe. Vil vi styre mot en ordnet nedtrapping, altså minimere de kolossale problemene vi ellers kan møte? Eller vil vi vente til katastrofen inntreffer? - Forskning.no
Her er jeg nok enig med fysikeren Thomas Fischbacher at dagens situasjon kan sammenlignes med de siste årene i det tyske riket, hvor man holdt fast på en forfeilet ideologi helt til undergangen. Les hans siste artikkel om dagens rådende økonomiske ideologi, som forkynner at vi trenger varig økonomisk vekst for å løse verdens miljøproblemer: Climate Belief Forensics II.

En bedre bildetekst ville nok vært "distribusjonen av verdens ressursforbruk"

Hvorfor vi ikke gir slipp på en forfeilet ideologi skyldes kognitiv dissonans, fordi samfunnet alltid arbeider forå beskytte seg selv fra kognitiv dissonans. Les Nikos Salingaros siste kronikk om temaet. Selv om hanspesifikt snakker om arkitektur, har den allmenngyldig aktualitet: Cognitive Dissonance and Non-adaptive Architecture: Seven Tactics for Denying the Truth.

Personlig mener jeg at vi bør kombinere Terje Bongard sin inngruppe-modell med "pattern-languages-strukturer", utviklet av Christopher Alexander og Nikos Salingaros. Se min kronikk Anti-Pattern Capitalism.

I min artikkel The Ancient Taberna in a Future World viser jeg et praktisk eksempel på hvordan man kan kombinere inngruppe-modellen med "alexandrine patterns".

Til slutt, motsatsen av en "teknologioptimist" er en permakulturell designoptimist!

Videre lesning:

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.