Økologisk økonomi

I dag var det en interressant artikkel i Forskning.no med overskriften Vekst ut av krisen? Denne tittelen gjenspeiler kjernepunktet i dagens økonomiske ideologi, nemlig at økonomisk vekst er eneste botemiddel mot kriser, og da mener jeg ikke primært økonomiske kriser, men også den økologiske krisen verden befinner seg i. Dette kalles "teknologioptimisme".

En typisk strategi for de som gjerne foretrekker å omtale seg selv som "teknologioptimister", er å hevde at de som ikke deler deres virkelighetsoppfatning er teknologifiendtlige og vil føre verden tilbake i steinalderen. Et sterkt dogme blant "teknologioptimistene" er at vi trenger evig økonomisk vekst for å løse verdens miljøutfordringer. Dessverre har de stor politisk innflytelse og har nobelprisvinnere i økonomi blant sine "ledestjerner".

Dette er ikke foreldet økonomisk teori, men er hva verdens universiteter flasker opp nye generasjoner økonomer med. Tror du meg ikke les den tredje kommentaren her, av Thomas Fischbacher.

Vi beveger oss mot en katastrofe. Vil vi styre mot en ordnet nedtrapping, altså minimere de kolossale problemene vi ellers kan møte? Eller vil vi vente til katastrofen inntreffer? - Forskning.no

Her er jeg nok enig med fysikeren Thomas Fischbacher at dagens situasjon kan sammenlignes med de siste årene i det tyske riket, hvor man holdt fast på en forfeilet ideologi helt til undergangen. Les hans siste artikkel om dagens rådende økonomiske ideologi, som forkynner at vi trenger varig økonomisk vekst for å løse verdens miljøproblemer: Climate Belief Forensics II.

En bedre bildetekst ville nok vært "distribusjonen av verdens ressursforbruk"

Hvorfor vi ikke gir slipp på en forfeilet ideologi skyldes kognitiv dissonans, fordi samfunnet alltid arbeider forå beskytte seg selv fra kognitiv dissonans. Les Nikos Salingaros siste kronikk om temaet. Selv om hanspesifikt snakker om arkitektur, har den allmenngyldig aktualitet: Cognitive Dissonance and Non-adaptive Architecture: Seven Tactics for Denying the Truth.

Personlig mener jeg at vi bør kombinere Terje Bongard sin inngruppe-modell med "pattern-languages-strukturer", utviklet av Christopher Alexander og Nikos Salingaros. Se min kronikk Anti-Pattern Capitalism.

I min artikkel The Ancient Taberna in a Future World viser jeg et praktisk eksempel på hvordan man kan kombinere inngruppe-modellen med "alexandrine patterns".

Til slutt, motsatsen av en "teknologioptimist" er en permakulturell designoptimist!

Videre lesning:

• Ikke ubegrensede ressurser
• An Index for a Permacultural World
• Economic Resilience #5. A multiplicity of financial vehicles
• Towards a 21st Century Banking and Monetary System
• Two schools and the path to the steady state