Skip to main content

Det trådløse samfunnet

Det begynner å bli noen år siden menneskene kommuniserte med trommer og røyksignaler, som vel også var en form for trådløs kommunikasjon.


Etter et mellomstadium med det mange anser som en «traurig» kablet tilværelse, er vår hverdag nå fylt opp av en rekke nye begreper. Ord som bluetooth, WiFi og 4G smyger seg inn i vår fysiske hverdag, og vi sluker det meste uten egentlig å tenke på om det kun er av det gode. Om det trådløse samfunnet er en ubetinget velsignelse, er et åpent spørsmål.

På nåværende tidspunkt kjenner vi ikke de langsiktige konsekvensene av vår nye trådløse tilværelse, men likevel fortsetter utviklingen med hastige skritt, og vi har vanskelig for å følge med. Vi tenker at når trådløs kommunikasjon er så utbredt og hyllet, er det nok trygt og til samfunnets beste.

Samfunnet endrer seg markant, og den teknologiske utviklingen raser av sted i 220 km/t. Er det mennesket som tilpasser seg teknologien eller er det omvendt? Hvem skriver dagsorden til den teknologiske generalforsamlingen, og er den varslet i god tid? Uten at vi har reflektert over det har vi lenge vært omgitt av trådløse energier, som tv-titting, arbeide ved en pc, bruk av trådløse DECT-telefoner, uskjermet el-opplegg og kanskje en bolig i nærheten av tykke høyspentkabler. De fleste av oss har elektrosmogen om ørene til daglig, og kanskje får den skylden for utallige sykemeldinger i årene som kommer.

Alle disse trådløse påvirkningene fra computere, satellitter, mobilmaster, mikrobølgelenker, radarer, mobiltelefoner, trådløstinternett etc., forstyrrer ifølge forskere kroppens energisystem. Denne inngripen i vår indre balanse kalles med et fornemt ord for elektrostress, og problemet med de trådløse mekanismer i samfunnet er kanskje at de ikke er synlige for det menneskelige øye.Den danske legen Carsten Vagn-Hansen sier det klart og presist: «Mennesket er en elektrokjemisk organisme, som påvirkes selv av meget små elektromagnetiske påvirkninger. Tenk på at i et fly må man ikke bruke mobiltelefonen, da det kan ødelegge styringen med mer med fare for alle i flyet. Og det er langt mindre komplisert elektronikk enn menneskets hjerne.»

De vibrerende frekvensene som lufta er fylt av, stresser oss kanskje mer enn vi er klar over, og menneskets immunforsvar er faktisk svekket de senere år. Noe av forklaringen finnes kanskje i den elektroniske lapskausen av hjelpemidler som vi anvender, og som vi neppe kan unnvære.

Likevel kan man undres om ikke situasjonen ville vært bedre uten det markedsliberalistiske frislippet av telekomindustrien. Slagordet er bredbånd til alle, men for det meste av landet menes med dette trådløst internettbredbånd. Som på Østre Toten, hvor det i disse dager reises et større antall bredbåndsantennepunkter. Sannsynligvis var det i sin tid et større samfunnsøkonomisk løft å kable for fasttelefon til de tusen hjem, enn hva det i dag ville være å erstatte denne kabelen med optisk fiberkabel. Samtidig fører dette frislippet til at vi har en rekke operatører som tilbyr overlappende tjenester, slik at den samlede elektromagnetiske forurensningen adderes opp. Elektrosmogen ville trolig vært betydelig tynnere smurt utover landet, hvis telekommunikasjonstjenestene var en statlig oppgave.

Trådløst bredbånd har ikke samme kapasitet som fiberkabel. Sammenlignet med fiber er trådløst billig, raskt å bygge, miljøforstyrrende og gir dårlig kapasitet. Om Østre Toten virkelig ønsket å bli en foregangskommune på bredbånd, hadde de satset på fiber til alle. I Sverige har man kalkulert med en kostnad på 400 kroner per måned for hver husholdning for fiber utenfor byene. I Stockholm drar de kommunale boligselskapene fiber til hver leilighet, også i gamle hus. Men man kan også la flere dele på en fiber for å holde kostnadene nede. Det gjør de i Saudi-Arabias nye framtidsby.
 
Bygningsbiologien, eller «Baubiologie», har naturen som referansekilde. Hvor livsbetingelsene ligner naturen, med bygningsmaterialer av naturlig herkomst. Våre trehus gir knapt noen beskyttelse mot høyfrekvent stråling. Det er under søvnen kroppen skal regenereres. Stadig flere klager over redusert søvnkvalitet.

Elmiljøekspert Clas Tegenfeldt har angitt forskjellen mellom den «offisielle» grenseverdien og den naturlige bakgrunnsstrålingen til en million milliard ganger i området 100 MHz10 GHz. Uttrykt med sifre blir det 1.000.000.000.000.000. Strålingen omkring en basestasjon for mobiltelefoni bruker å ligge 100010.000 ganger under grenseverdien, hvilket betyr hundre milliarder til tusen milliarder ganger over den naturlige bakgrunnsstrålingen.
Innen EU- og EØS-området gjelder forsiktighetsprinsippet. BioInitiative.org skriver at EMF kan gi helseproblemer, og EU-parlamentet har uttalt at dagens grenseverdier er foreldet. I Frankrike er mobiloperatørene, med grunnlag i forsiktighetsprinsippet, blitt dømt til å demontere master av hensyn til folkehelsa. Det sveitsiske telekomselskapet Swisscom har tatt ut patent på en teknikk for å redusere strålingen fra WLAN, med det motivet at grenseverdiene ikke er tilstrekkelige og at strålingen kan skade DNA. Patentet benyttes ikke i dagens teknologi. WLAN anvendes for trådløst internett hjemme, på skoler og bibliotek etc.

Vi står nå foran store utbygginger innen trådløs teknologi, blant annet innføring av trådløst internettbredbånd og innfasing av det nye nødnettet Tetra. Kanskje er det på tide at vi slakker litt av på farten, og tar noen runder med oss selv på om det virkelig er en slik utvikling vi ønsker?

Videre lesning:  

Artikkelen er publisert i Oppland Arbeiderblad 17.09.2009.

Comments

Popular posts from this blog

Village Towns

Vandana Shiva from Sustainable Cities™ on Vimeo.

Vandana Shiva, an internationally recognized Indian activist and philosopher, explains that planning for the human being rather than the automobile can liberate space and create community within a city. In her opinion, a sustainable city should operate as a self-reliant and self-sufficient cluster of villages.

Naturmaterialen åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet

Syntetiska material kan till exempel omedelbart verka snygga och praktiska. Teflon, goretex och de många nya nanoimpregneringsämnena är kända för deras otroliga förmåga att avvisa vatten, fett och smuts, men den avvisande kvaliteten verkar också gälla mer generellt för de syntetiska materialens estetiska verkan. Det finns ofta en endimensionalitet i materialen, som gör dem starkt monotona i större mängder. Syntetiska material åldras dessutom i allmänhet med mycket lite behag. Från det ögonblick de börjar mista sin industriella glans kommer de snabbt att likna avfall. Detta är helt motsatt hos naturmaterialen som ofta åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet. Det är som om de rymmer en stor mängd upplagrad erfarenhet, som om detaljrikedomen först på allvar avslöjas i förfallsprocessen. Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 166

Sommerhilsen fra Terje Bongard

Noen tanker:

Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?


Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som …