Skip to main content

Chanting “La, la, la, I can’t hear you”

That latter point, I think, sums up the tragedy of William Catton’s career. He knew, and could explain with great clarity, why industrialism would bring about its own downfall, and what could be done to salvage something from its wreck. That knowledge, however, was not enough to make things happen; only a few people ever listened, most of them promptly plugged their ears and started chanting “La, la, la, I can’t hear you” once Reagan made that fashionable, and the actions that might have spared all of us a vast amount of misery never happened. When I spoke to him in 2011, he was perfectly aware that his life’s work had done essentially nothing to turn industrial society aside from its rush toward the abyss. That’s got to be a bitter thing to contemplate in your final hours, and I hope his thoughts were on something else last month as the night closed in at last. - JMG
The world is collapsing, and all you do is chanting “La, la, la, I can’t hear you”.

There are four possible outcomes for the ongoing collapse:
  • A stabilisation at 1800 century technological level (Paradise) (possible outcome according to Greer)
  • A global Dark Ages (the first) (likely outcome according to Greer) 
  • A global Stone Ages (the second) (possible outcome according to Tverberg)
  • Human extinction (the first and the last) (likely outcome according to Tverberg)
Oyvind, so? Of course the purveyors of crackpot optimism are going to reject what I have to say — after all, look at all this vaporware they’ve imagined! The proof of the pudding, though, is in the eating, and despite all the constantly shifting claims about this or that or the other miracle technology that’s sure to save us all, the decline and fall of industrial civilization is still following the familiar trajectory. – JMG
Is there anything more annoying than all these “La, la, la, I can’t hear you” - people?

These crackpot optimists. Completely arrogant and ignorant as they are!

Dark clouds gathering before the first global dark ages.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…