Skip to main content

Dit menneskeheten er på veg

Humanetolog Terje Bongard hos NINA har tidligere uttrykt stor respekt og begeistring for Nate Hagens forelesninger. Hagens er i mine øyne ikke fullt så kunnskapsrik og dyktig som Bongard, og han mangler litt på det store bildet, men er en svært god nr. to innenfor temaet humanetologi og hvor menneskeheten er på veg, som en konsekvens av våre nedarvede atferdsmønstre.

Nate Hagens snakker mye om at vi står foran den store forenklingen. Men et enklere liv behøver ikke på noe vis å bety et dårligere liv. Som her ved Borough Market i London.

-Flickr.

Etter å ha blitt utstøtt av tunfellesskapet, slekta og fabrikken til 50-års dagen, gjør det godt å ha full støtte, respekt og tiltro fra kanskje verdens fremste ekspert på og formidler av human atferdsøkologi, Terje Bongard. I tillegg nyter jeg godt av samme støtte fra en av de ledende eksperter på vår kosmologi, Nikos A. Salingaros. Så nå gjelder det å stå på, så får tapertrostene bare hoppe og skrike og bable på arabisk og norsk så mye de orker.

Vil noen minnes vår sivilisasjon?

-Flickr.

Nate Hagens har også skrevet en flott introduksjon til forelesningen:

- Where are We Going?

På nivå med "Det biologiske mennesket", som ethvert tenkende menneske selvsagt har lest. For har man ikke lest Bongards bok, er det best å la være å tenke.



Nei, nå blir jeg målløs, Nate Hagens har jo kommet til akkurat samme konklusjon som Terje Bongard. Nå gjenstår bare at Nate også får grep om RID-modellen!
I think small groups are where we (humans) function best and have the highest creativity and payoff with complex issues. Then build large structures around the successful ideas. Ergo, I agree that doing things locally, in small groups where passion, creative pissed-offedness and freedom get their highest chance of fruition. Current institutions cannot solve our current predicament. - Nate Hagens
Bongard svarte meg:
Ja, det er en logisk slutning som faller på plass av seg selv. Det gjelder bare å få det ut...
Så slik er det, løsningen på sivilisasjonskrisa er svært enkel, og stats/markeds-duopolet har intet å bidra med. Jeg svarte Bongard:
Takk for gode ord til 50-års dagen! Skal gjøre mitt beste de skarve årene jeg har igjen på jorden
Lovet være Hagens og Bongard! Skulle så gjerne arbeidet for deres sak på heltid, men som sagt gjør tapertrostene alt de kan for å gjøre livet surt for meg. Tapertroster må være verdens mest tallrike art, da de hopper fram overalt. Kan de få kverket en vinnertrost er de lykkelige. Hele deres eksistens går ut på å knekke vinnertroster. Om de i samme slengen kverker verden er dem nokså likegyldig, da de hverken tenker eller ser lengre enn hva nebbet rekker.

En tapertrost i Negevørkenen klar til å angripe og slå ned på enhver potensiell vinnertrost, for slik å sikre sine taperstrategier og befeste sin posisjon.

Tapertrostene kan være vanskelige å få øye på i hverdagen, men de er verdens mest tallrike art og sitter på lur i hver en busk.

PermaLivs følgere kjenner naturligvis til Amotz Zahavis 40-årige studie av araberskriketrostene i Negevørkenen, som la grunnlaget for moderne menneskeforståelse. I praksis finnes ingen forskjell på araberskriketrostenes og menneskenes flokkatferd, selv om menneskestrategier kan være noen hakk mer avanserte og ikke minst subtile.

Foto: Mujaddara

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…