Skip to main content

Dit menneskeheten er på veg

Humanetolog Terje Bongard hos NINA har tidligere uttrykt stor respekt og begeistring for Nate Hagens forelesninger. Hagens er i mine øyne ikke fullt så kunnskapsrik og dyktig som Bongard, og han mangler litt på det store bildet, men er en svært god nr. to innenfor temaet humanetologi og hvor menneskeheten er på veg, som en konsekvens av våre nedarvede atferdsmønstre.

Nate Hagens snakker mye om at vi står foran den store forenklingen. Men et enklere liv behøver ikke på noe vis å bety et dårligere liv. Som her ved Borough Market i London.

-Flickr.

Etter å ha blitt utstøtt av tunfellesskapet, slekta og fabrikken til 50-års dagen, gjør det godt å ha full støtte, respekt og tiltro fra kanskje verdens fremste ekspert på og formidler av human atferdsøkologi, Terje Bongard. I tillegg nyter jeg godt av samme støtte fra en av de ledende eksperter på vår kosmologi, Nikos A. Salingaros. Så nå gjelder det å stå på, så får tapertrostene bare hoppe og skrike og bable på arabisk og norsk så mye de orker.

Vil noen minnes vår sivilisasjon?

-Flickr.

Nate Hagens har også skrevet en flott introduksjon til forelesningen:

- Where are We Going?

På nivå med "Det biologiske mennesket", som ethvert tenkende menneske selvsagt har lest. For har man ikke lest Bongards bok, er det best å la være å tenke.



Nei, nå blir jeg målløs, Nate Hagens har jo kommet til akkurat samme konklusjon som Terje Bongard. Nå gjenstår bare at Nate også får grep om RID-modellen!
I think small groups are where we (humans) function best and have the highest creativity and payoff with complex issues. Then build large structures around the successful ideas. Ergo, I agree that doing things locally, in small groups where passion, creative pissed-offedness and freedom get their highest chance of fruition. Current institutions cannot solve our current predicament. - Nate Hagens
Bongard svarte meg:
Ja, det er en logisk slutning som faller på plass av seg selv. Det gjelder bare å få det ut...
Så slik er det, løsningen på sivilisasjonskrisa er svært enkel, og stats/markeds-duopolet har intet å bidra med. Jeg svarte Bongard:
Takk for gode ord til 50-års dagen! Skal gjøre mitt beste de skarve årene jeg har igjen på jorden
Lovet være Hagens og Bongard! Skulle så gjerne arbeidet for deres sak på heltid, men som sagt gjør tapertrostene alt de kan for å gjøre livet surt for meg. Tapertroster må være verdens mest tallrike art, da de hopper fram overalt. Kan de få kverket en vinnertrost er de lykkelige. Hele deres eksistens går ut på å knekke vinnertroster. Om de i samme slengen kverker verden er dem nokså likegyldig, da de hverken tenker eller ser lengre enn hva nebbet rekker.

En tapertrost i Negevørkenen klar til å angripe og slå ned på enhver potensiell vinnertrost, for slik å sikre sine taperstrategier og befeste sin posisjon.

Tapertrostene kan være vanskelige å få øye på i hverdagen, men de er verdens mest tallrike art og sitter på lur i hver en busk.

PermaLivs følgere kjenner naturligvis til Amotz Zahavis 40-årige studie av araberskriketrostene i Negevørkenen, som la grunnlaget for moderne menneskeforståelse. I praksis finnes ingen forskjell på araberskriketrostenes og menneskenes flokkatferd, selv om menneskestrategier kan være noen hakk mer avanserte og ikke minst subtile.

Foto: Mujaddara

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.