Skip to main content

Korngård i vinterskrud

Korngård i Østfold i vinterprakt.

-Flickr.

Et lite minne fra Østfold, fra en av mine mange varereiser sammen med min gamle Sprinter og eos 550d. Dessverre måtte vi gå, noe jeg ikke kan forstå, da jeg var en av de tre som forstod produksjonen til bedriften. Den andre var oppfinneren fra IDT, den tredje gamlefar. Hvorfor sender en bedrift uerstattelig ekspertise på dør? Hva slags bank er Nordea, som finansierer en bedrifts selvdestruksjon? Selv fatter jeg ingenting???

En årsak til at jeg måtte gå skulle være min helsetilstand. Men dette kan jeg heller ikke forstå? På søndag småløp jeg da 7-kilometeren på Øverby med bløt vårsnø til knes med minstejenta på ryggen, uten at dette affekterte meg det minste. Kona måtte snu og vente på Eiktunets kafé, mens jeg løp gjennom blautsnøen som en elg. Ikke merket jeg den minste smerte, og dagen derpå hadde jeg ikke antydning til stølhet. Dette i helt utrent tilstand!

Som om ikke dette var nok skulle venninnene til kona gjette min alder senere på dagen, og alle tre tippet at jeg var i 30-årene, til konas store forskrekkelse. Da jeg fortalte at 50-års dagen var nært forestående, skjønte de ingenting. En av dem fortalte sågar overbevisende at jeg så akkurat likt ut som da hun ankom Norge for 15 år siden.

Men, men, noen minner har jeg da fra min tid som lykkelig amatør. Og da jeg kom over dette bildet i arkivene nå nettopp, syntes jeg det var et riktig godt et.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.