Skip to main content

Bollier and the New World

Many of the familiar distinctions between “public” and “private,” and between “economic” and “social” just don’t make sense in this new world. The old categories imply a segmented, rational world driven by mechanical cause-and-effect relationships and a separation between humans and an objectified Nature (“the environment”). They imply that “the Economy” is something that exists apart from us, and that institutions and experts should govern our lives and confer social meanings. By contrast, commoners and Occupiers are an attempt to reclaim a bottom-up, decentralized autonomy and control. They realize that the world is an interconnected whole in which humans and nature are mysteriously interconnected in a world animated by complex forces that embody a different pattern – forces such as the unconscious, the spiritual and the ecological that will likely remain inscrutable to Enlightenment categories. - David Bollier
Like the Occupy protests last year, this gathering did not focus on what government might do for the American people. That is considered a lost cause for now, or at least, a secondary focal point. It is clear that the market/state duopoly is so entrenched and collusive that “working within the system” will yield only piecemeal, marginal gains. As the fights on climate change, finance reform, food, energy and countless other issues have shown, the only way to really meet people’s needs and save the planet is to strive for systemic change: New types of governance and production. New opportunities for distributed activism and innovation. A sweeping aside of self-serving and reactionary institutional monopolies. David Bollier

Stained glass window by the art nouveau master Alfons Mucha in St. Vitus Cathedral, Prague.

-Wikimedia.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.