Skip to main content

Min mening om Huntonstranda!

Idékonkurransen for Huntonstranda er nå klar, se Gjøviks blad nr. 17 - 17 årgang, onsdag 25. april 2018, s. 10-14. I realiteten er disse 29 forslagene kun ett forslag, da det kun er små variasjoner rundt temaet modernisme, og det at arkitektstanden er en kult som tenker likt og tegner likt, kan det vel ikke være den ringeste tvil om.

- Architecture as a Cult

Huntonstranda ender derfor opp som et kultsted for modernismen. Eller et Bjørvika II. Å ankomme Gjøvik med Skibladner kommer til å bli like sørgelig som å ankomme hovedstaden med danskebåten.

Nok et skremmende kapittel i Gjøviks moderne byhistorie er klart for å utformes.

- Et skremmende kapittel i Gjøviks byhistorie

LEDARE I SÖRMLANDS NYHETER KRÄVER VACKRARE ARKITEKTUR!
Vanliga svenskar föredrar nybyggnation i klassisk stil. Trots det har nybyggena under lång tid formats till klossar och lådor...Varför bygger vi inte mer OCH vackrare? Svensk stadsmiljö förtjänar bättre än att bli arkitekternas Legoland. De enda tänkbara förlorarna må vara arkitekterna själva.
- Ledare: Bygg mer, men med mindre lego

Vil lederen i Oppland Arbeiderblad noensinne tørre å skrive noe lignende? Eller er hun/han for redd for å få byggebransjen på nakken, og slik risikere annonseinntekter?

Utrolig synd at flotte Huntonstranda skal ende opp som et kultsted for modernismen, her som var et slikt stort potensial.

Tankevekkende at ikke flere engasjerer seg mot en slik vanskjebne, finnes det overhodet ikke igjen kjærlighet til byen vår?

Gjøvik har ironisk nok en svane i by-våpenet, men er det ikke nå tid for å bytte ut denne med en trist, herjet og pjuskete andunge?

-Flickr.

Ønsker at det blir et friområde, en park med lekeområder for barn og med et serveringssted. Dere ødelegger hele strandområdet med boliger som blir så dyre at bare noen få har råd til å bo der. - Ymbjørg Halden

Tårnbygningene ved inngangen til Trondhjemsvegen står som verdige representanter for den tårnarkitekturen som tidligere karakteriserte Gjøvik, som en refleks av de tre markante bytoppene Hovde, Berg og Tranberg. I dag er tårnarkitekturen forlatt som et kjennetegn for byen og man har gått over til en stedløs internasjonal stil.

Dessverre skal ethvert spor av lokal integritet utslettes i globaliseringens tjeneste.

"Elimineringen av "somewheres""

-Flickr.

Hele Huntonstranda blir som en stor parasitt på byen. Kunne vi enda fått til et folkeopprør før det er for seint😕

************

Gjøvik fikk sitt kallenavn Den kvite by ved Mjøsa grunnet den kvite trehusbebyggelsen. Noe er fremdeles tilbake fra byens storhetstid, her følger noen eksempler:

Øvre Torvgate, med et smalt smug mellom. Gjøviks svar på Mårten Trotzigs Gränd?

Gamletorvet sport har bevart sin gamle sjarm, innvendig såvel som utvendig. Flott å ha fått litt ornament på Adolf Loos - bygningen i bakgrunnen!

Sommerfeldtsgate, hvor den jødiske familien Jaffe drev Londonbasaren.

Nok ei perle fra Øvre Torvgate, hvor Gjøvik arbeidersamfund og Gamletorvet spiseri hadde sine lokaler.

Bygget har nylig vært ute for salg, men ble reddet og skal drives videre som kulturbygg.

Selgerne hadde fått mange henvendelser fra rivningskåte utbyggere, som ønsket å erstatte dette karakteristiske bygget med nok ei kvit, sjelløs kasse.

Entreprenørbransjen har ingen sjel, og er i ferd med å avsjele hele Gjøvik.

Takk til de som reddet denne sjelsfulle tregården!

Så tar vi et kvantesprang fram til 1970-tallet og DnB-bygget i Storgata. Fremskrittet har innhentet Gjøvik, for historien er selvsagt rettlinjet og alt nytt er overlegent det gamle. Men man holder seg fremdeles i kvitt!

I disse dager omformes byen Gjøvik raskere enn noensinne. Leilighetsmarkedet synes umettelig, og flere hundre nye leiligheter i kvasibauhauske angstskrik av noen kvite kassebygg er på trappene. Selv kaller jeg dem for kjøleskapsarkitektur, da de kun er for oppbevaring av mennesker, og kan byttes ut like enkelt som kjøleskapet i karrierens vandring mot toppen. Uten at man behøver å knytte seg til dem, slik at man slipper sjelskvaler ved flytting. Gjøvik er i sannhet i ferd med å bli Den ansiktsløse og kvitbleike kasseby ved Mjøsa!

- När staden blir ansiktslös

Avisene tør ikke skrive et ord om denne kulturvandalismen til samvittighetsløse utbyggere. Dette er heller ikke rart, pressestøtten minsker stadig, og senest i dagens Oppland Arbeiderblad var det helsides annonser over flere sider for nye leilighetsprosjekter.
Vi har lokalaviser i Norge som er livredde for å åpne spaltene for kritik av kassebyggerne, fordi de kan miste annonseinntekter fra de samme fornærmede utbyggerne når leilighetene legges ut for salg. - Audun Engh
Moderne kjøleskapsarkitektur ved Vikenstranda. Blokka er en god representant for byen uten ansikt!

Petter Stordalens nye kombinerte hotell og kulturbygg ved Hunnselva. Visstnok en "gave" fra hotellkongen til byen. Kvitt er det i alle fall, det skjærer i øynene på flere kilometers avstand når man ankommer byen sørfra.

Stordalen er en mann med høy sosioøkonomisk status, derfor følger byens borgere hans eksempel, som den saueflokken vi mennesker er.

Dessverre er Stordalen en dårlig hyrde, og jeg er redd for at han er i ferd med å lede byen utfor stupet!

Når alt kommer til alt er selvsagt heller ikke Petter Stordalen annet enn en sau, som i likhet med så mange andre sauer følger hyrden over alle hyrder, kulturetablissementets kristus og designpolitiets sjef, ingen ringere enn Le Corbusier.

Tegning: Nikos A. Salingaros

Er du utmattet, forbannet og fortvilet? Ta en tur til Tsjekkia og byen Karlovy Vary/Karlsbad. Her finner man fremdeles utbyggere som bryr seg om mer enn bunnlinja, som føler et ansvar for sine medmennesker og ikke minst, som er stolte over sitt håndverk!

- Vacker nybyggnation i Tjeckien (Karlovy Vary/Karlsbad)

Tegning: Albert Svensson

Eight city types and their interactions

Sverre Pedersen (pioner i norsk byplanlegging), av Helga Stave Tvinnereim

Fjesboka

Rekviem for den kvite by ved Mjøsa


Var nettopp på biblioteket og bladde gjennom Oppland Arbeiderblad. Å åpne denne avisa har blitt en prøvelse, for de dårlige nyhetene kommer på løpende bånd. For ikke lenge siden ble Gjøviks første forsøk på en skyskraper lansert. Rett før påske kunne rådmannen fortelle at planene for Farverikvartalet snart er klare, et modernistisk Helvete som skal "åpne opp byen" mot Hunnselva, hvor den ble født. Parkmonsteret ved Gjøvik gård kommer her i godt selskap, og denne perlen midt i byen blir innhyllet i styggskap. Det eneste stedet man enn så lenge kan finne fred er ved Eiktunet friluftsmuseum over byen. Men før eller siden vil også denne idyllen legges øde med en av modernistenes kontrasterende presisjonsbomber.

Men tilbake til dagens oppslag i OA, som gjelder Huntonstranda. For utviklingen her nede trekkes fram Aarhus, Europeisk kulturby 2017. Huttemegtu, det er ikke rart nordmenn tror operaen i Oslo er vakker når man ser dette her. Det beste ville vært om flishaugene til Hunton Fiber hadde fått ligge i fred!

Snart må flishaugene på Huntonstranda vike for modernismens kaoskrefter. Er du et følende menneske kommer du til å savne dem!

-Flickr.

Det verste er at Huntonstranda skal utvikles gjennom en idekonkurranse, hvor vinneren får en million kroner i premie. Noe så motbydelig! Vi lever i sannhet i en avstumpet tidsalder. God arkitektur er poesi skrevet av byens borgere i fellesskap, gjennom språket til "A Pattern Language".

En stund trodde jeg det kunne være håp for min by og mitt land, gjennom etableringen av Arkitekturopprøret Norge. Men det varte ikke lenge før administrator satte det onde øyet i meg. Derfor er alt håp nå ute. Gjøvik kommer til å forgå i en orgie av modernistiske perversiteter!
Those who are running Gjøvik these days should realize that a beautiful town can become an ugly town. It will not happen at once, but it is likely to happen before most people notice it, and too late to be stopped. Gjøvik seems hell-bent on ugly. - David Brussat
Gjøvik bør gjøre Providence til sin vennskapsby. Slik at disse to kan vandre hånd i hånd inn i modernismens solnedgang. Hvor det ikke venter noe nytt morgengry.

Relatert


Jan Gehl: “In The Last 50 Years, Architects Have Forgotten What a Good Human Scale Is”

”Stockholms utveckling inte bra för hälsan”

– Si din mening om Huntonstranda! (Det har jeg gjort her, og naturligvis ikke ved å gi min støtte til noen av arkitekt-elitens forslag, slik de og OA ønsker å forlede oss til. Å gi sin støtte til ett av disse forslagene, er å støtte en forkvaklet kult.)

Comments

Popular posts from this blog

Sommerhilsen fra Terje Bongard

Noen tanker:

Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?


Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som …

Village Towns

Vandana Shiva from Sustainable Cities™ on Vimeo.

Vandana Shiva, an internationally recognized Indian activist and philosopher, explains that planning for the human being rather than the automobile can liberate space and create community within a city. In her opinion, a sustainable city should operate as a self-reliant and self-sufficient cluster of villages.

Naturmaterialen åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet

Syntetiska material kan till exempel omedelbart verka snygga och praktiska. Teflon, goretex och de många nya nanoimpregneringsämnena är kända för deras otroliga förmåga att avvisa vatten, fett och smuts, men den avvisande kvaliteten verkar också gälla mer generellt för de syntetiska materialens estetiska verkan. Det finns ofta en endimensionalitet i materialen, som gör dem starkt monotona i större mängder. Syntetiska material åldras dessutom i allmänhet med mycket lite behag. Från det ögonblick de börjar mista sin industriella glans kommer de snabbt att likna avfall. Detta är helt motsatt hos naturmaterialen som ofta åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet. Det är som om de rymmer en stor mängd upplagrad erfarenhet, som om detaljrikedomen först på allvar avslöjas i förfallsprocessen. Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 166