Skip to main content

Det store 100-års jubileet i 2020: "Stabbursbris fra ei tapt tid"

Stabburet til oldefar nærmer seg hundreårsjubileum og jeg har en tid tenkt at dette bør markeres. I dag kom jeg på at tema for jubileumsåret i 2020 bør være tittelen på denne foto-kollasjen, som er "in-camera" og som jeg syntes ble riktig flott, altså "Stabbursbris fra ei tapt tid".

Hva som er riktig synd er at stabburet fikk en falsk tvilling til jubileet, pumpehuset på motsatt side av tunet. Her er det å håpe at dette kan finne en løsning til jubileumsåret, først og fremst må man få slukket den stygge blendingslampa, deretter må området skilles ut og legges til skogen min, slik at det kan bli en verdig stoppeplass for grendevandrere under mitt overoppsyn. Avgjørende er at man velger et av mine løsningsforslag, enten ved at pumpehuset underordner seg tunet og stabburet, eller ved at det blir som en del av tunet og en verdig refleksjon av stabburet.

Som PermaLivs følgere vet skal Dahls kafé og galleri i første omgang etableres i det lille rommet til venstre for stabbursdøra, før det flyttes til Gjøvik. Jeg kommer til å legge vekt på å få til mange flotte, nye fotografier av stabburet til jubileet, samt at et tema vil bli det kontrasterende pumpehuset, og hva som er galt med vår tid som klarer å lage til noe så stygt og malplassert.

I stabburets andre etasje vil jeg rydde for en midlertidig festsal, hvor jeg håper å få Nikos A. Salingaros til å forelese om forholdet mellom arkitektur og religion, som jo er høyst relevant i denne grenda hvor den lutherske reformasjonen nådde sitt høydepunkt.

Videre vil jeg forsøke å få med Salingaros gode venn James Howard Kunstler, for å forelese om subeksurbaniseringen av landsbygda, et fenomen som dessverre har rammet Grythengen som en knyttneve i mellomgulvet.

Har man først fått med Kunstler bør det være en smal sak å få med John Michael Greer, som jo er en stor beundrer og nær venn av Kunstler. For Greer passer det godt med en forelesning om retrovasjon, her i denne grenda hvor vi fant Norges fremste jordbrukskultur.

Til slutt må man jo også få med Terje Bongard, da allmenningene slo ut i full blomst i denne grenda, hvor det rådde en unik delekultur, som jo er essensen i RID-modellen. Ja, og Michel Bauwens, som har gitt meg min beste karakteristikk, en "anti-intellektuell intellektuell", hører også innunder her. Et møte mellom Bongard og Bauwens er heller ingen dårlig idé, for å si det mildt!

Selvsagt må det bli masse sang fra Pris Herren, denne sangboka som Totenåsens apostel ved naboenga samlet, og fra hvilken det ble sunget av full hals i en rekke musikklag rundt hele åsen. Her er det å håpe at Knut Anders Sørum kan bidra, den siste i denne stolte musikktradisjonen.

Jeg vil anbefale alle PermaLivs lesere til å sette av sommeren 2020 til den store feiringen av 100-års jubileet for stabburet på Grythengen!

************

Hvilken tid! Hvilken skjønnhet! Hvilken åpenbaring! Her ser vi alt hva vår tid har tapt! Bygget av Even Helmer Holmstad, ferdigstilt 1920. Opprinnelig var stabburet okergult med rød teglstein.

Healing environments are reminiscent of but don’t need to copy vernacular architecture. Design techniques that adapt to our neurophysiology necessarily bring us to appreciate design and tectonic solutions from our own past often swept away by industrial modernism. We do not advocate returning to older practices out of nostalgia, but instead urge their re-discovery in a new, ultra-modern context. The rewards of adopting healing design tools without ideological prejudice against the past are going to be profound. … - Nikos A. Salingaros















-Wikimedia.

Relatert


Nå kan du gå på virtuell oppdagelsesferd i verdens truede kulturarv (Slik jeg ser det representerte kulturen som blomstret opp etter Kronborgsætergrenda det aller ypperste av verdens kulturarv. De som ikke ser dette ser heller ikke allmenningene, ikke så rart i vår tid, hvor idealet er det motsatte av mine forfedres. Jeg har ikke samme ressurser som Google, men får i det minste fullformat for sommeren, hvis jeg da klarer å sette meg inn i Sonys arkaiske menysystemer?)

Comments

Popular posts from this blog

Sommerhilsen fra Terje Bongard

Noen tanker:

Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?


Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som …

Village Towns

Vandana Shiva from Sustainable Cities™ on Vimeo.

Vandana Shiva, an internationally recognized Indian activist and philosopher, explains that planning for the human being rather than the automobile can liberate space and create community within a city. In her opinion, a sustainable city should operate as a self-reliant and self-sufficient cluster of villages.

Naturmaterialen åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet

Syntetiska material kan till exempel omedelbart verka snygga och praktiska. Teflon, goretex och de många nya nanoimpregneringsämnena är kända för deras otroliga förmåga att avvisa vatten, fett och smuts, men den avvisande kvaliteten verkar också gälla mer generellt för de syntetiska materialens estetiska verkan. Det finns ofta en endimensionalitet i materialen, som gör dem starkt monotona i större mängder. Syntetiska material åldras dessutom i allmänhet med mycket lite behag. Från det ögonblick de börjar mista sin industriella glans kommer de snabbt att likna avfall. Detta är helt motsatt hos naturmaterialen som ofta åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet. Det är som om de rymmer en stor mängd upplagrad erfarenhet, som om detaljrikedomen först på allvar avslöjas i förfallsprocessen. Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 166