Skip to main content

Det store 100-års jubileet i 2020: "Stabbursbris fra ei tapt tid"

Stabburet til oldefar nærmer seg hundreårsjubileum og jeg har en tid tenkt at dette bør markeres. I dag kom jeg på at tema for jubileumsåret i 2020 bør være tittelen på denne foto-kollasjen, som er "in-camera" og som jeg syntes ble riktig flott, altså "Stabbursbris fra ei tapt tid".

Hva som er riktig synd er at stabburet fikk en falsk tvilling til jubileet, pumpehuset på motsatt side av tunet. Her er det å håpe at dette kan finne en løsning til jubileumsåret, først og fremst må man få slukket den stygge blendingslampa, deretter må området skilles ut og legges til skogen min, slik at det kan bli en verdig stoppeplass for grendevandrere under mitt overoppsyn. Avgjørende er at man velger et av mine løsningsforslag, enten ved at pumpehuset underordner seg tunet og stabburet, eller ved at det blir som en del av tunet og en verdig refleksjon av stabburet.

Som PermaLivs følgere vet skal Dahls kafé og galleri i første omgang etableres i det lille rommet til venstre for stabbursdøra, før det flyttes til Gjøvik. Jeg kommer til å legge vekt på å få til mange flotte, nye fotografier av stabburet til jubileet, samt at et tema vil bli det kontrasterende pumpehuset, og hva som er galt med vår tid som klarer å lage til noe så stygt og malplassert.

I stabburets andre etasje vil jeg rydde for en midlertidig festsal, hvor jeg håper å få Nikos A. Salingaros til å forelese om forholdet mellom arkitektur og religion, som jo er høyst relevant i denne grenda hvor den lutherske reformasjonen nådde sitt høydepunkt.

Videre vil jeg forsøke å få med Salingaros gode venn James Howard Kunstler, for å forelese om subeksurbaniseringen av landsbygda, et fenomen som dessverre har rammet Grythengen som en knyttneve i mellomgulvet.

Har man først fått med Kunstler bør det være en smal sak å få med John Michael Greer, som jo er en stor beundrer og nær venn av Kunstler. For Greer passer det godt med en forelesning om retrovasjon, her i denne grenda hvor vi fant Norges fremste jordbrukskultur.

Til slutt må man jo også få med Terje Bongard, da allmenningene slo ut i full blomst i denne grenda, hvor det rådde en unik delekultur, som jo er essensen i RID-modellen. Ja, og Michel Bauwens, som har gitt meg min beste karakteristikk, en "anti-intellektuell intellektuell", hører også innunder her. Et møte mellom Bongard og Bauwens er heller ingen dårlig idé, for å si det mildt!

Selvsagt må det bli masse sang fra Pris Herren, denne sangboka som Totenåsens apostel ved naboenga samlet, og fra hvilken det ble sunget av full hals i en rekke musikklag rundt hele åsen. Her er det å håpe at Knut Anders Sørum kan bidra, den siste i denne stolte musikktradisjonen.

Jeg vil anbefale alle PermaLivs lesere til å sette av sommeren 2020 til den store feiringen av 100-års jubileet for stabburet på Grythengen!

************

Hvilken tid! Hvilken skjønnhet! Hvilken åpenbaring! Her ser vi alt hva vår tid har tapt! Bygget av Even Helmer Holmstad, ferdigstilt 1920. Opprinnelig var stabburet okergult med rød teglstein.

Healing environments are reminiscent of but don’t need to copy vernacular architecture. Design techniques that adapt to our neurophysiology necessarily bring us to appreciate design and tectonic solutions from our own past often swept away by industrial modernism. We do not advocate returning to older practices out of nostalgia, but instead urge their re-discovery in a new, ultra-modern context. The rewards of adopting healing design tools without ideological prejudice against the past are going to be profound. … - Nikos A. Salingaros















-Wikimedia.

Relatert


Nå kan du gå på virtuell oppdagelsesferd i verdens truede kulturarv (Slik jeg ser det representerte kulturen som blomstret opp etter Kronborgsætergrenda det aller ypperste av verdens kulturarv. De som ikke ser dette ser heller ikke allmenningene, ikke så rart i vår tid, hvor idealet er det motsatte av mine forfedres. Jeg har ikke samme ressurser som Google, men får i det minste fullformat for sommeren, hvis jeg da klarer å sette meg inn i Sonys arkaiske menysystemer?)

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.