Monday, August 12, 2013

Sommerhilsen fra Terje Bongard

Noen tanker:

Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?

Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som trives: Skjære, kråke, fiskemåke og trost. Bringebær, geitrams, burot, or. I kulturlandskapet dominerer møkkfluene, spesielt en art, Musca domestica, vanlig husflue, som opptrer i ufattelige mengder hele sommeren på landsbygda. Dette gjelder alle landskap nå, og er resultater av menneskelig aktivitet. Hvem har bestemt dette?

Vanlig husflue. Foto: Alvesgaspar

Dagbladets lørdagsmagasin hadde et stort oppslag om det kjemiske cocktaileksperimentet vi lever i til daglig. Brystkreftøkningen registrert ved St. Olav i Trondheim er på 36 %. EU foreslår nå å øke grenseverdiene for sprøytemiddelrester. Erling Dokk Holm tok i samme magasin opp det ufattelige i at det anbefales å ikke spise oppdrettsfisk mer enn to ganger i uka, og påpekte at Lisbet Berg Hansen er inhabil som fiskeriminister og oppdrettseier.

Igjen blir spørsmålet: Blir det bedre med en annen fiskeriminister, eller helseminister? Hva kan egentlig en politiker få til av større endringer innenfor dagens økonomi?

Scenarieforskning, som vårt prosjekt kan karakteriseres som, har for det meste handlet om hvordan «det vil gå», altså framskrivinger av dagens situasjon. Til og med språket her viser at «vi» i praksis har svært liten innflytelse på framtida. Det er næringsliv og investorer som legger føringene, med kapitaldannelse og «behovet for arbeidsplasser»: Spørsmålet nå er: Kan vi forme framtida bærekraftig?

Daglig er det avisoppslag som understreker at det mangler demokrati og styring:

Se på den lille kommentaren fra Sigve Indregard vedlagt (1). De fire linjene jeg understreket viser kjernen i forskningsprosjektet vårt. Det er ikke teknologien som mangler fordelingsmekanismer, slik han hevder, det er økonomien, men det er ikke poenget: Hvis vi kan organisere et representativt inngruppedemokrati kan vi godt gjøre ny teknologi effektiv, bærekraftig og dermed fjerne arbeid uten at folk mister inntekt. Om det er nok å jobbe to dager i uka, hvorfor jobbe fem?: Vi kan i et slikt system prissette varer ut fra ressurforbruk og bestemme demokratisk samfunnslønn, ut fra en vurdering av arbeidsoppgavene. På fritt grunnlag kan vi, på bakgrunn av best tilgjengelig kunnskap, vurdere vare- og matproduksjonen opp mot hvor mye vi taper av helse, biomangfold og framtid, ene og alene fordi kapital ikke lenger er målet. Foretrekker vi kanskje å produsere færre flatskjermer et par år, hvis det kanskje gir færre krefttilfeller? Forestill deg et samfunn hvor slike avgjørelser er en del av demokratiet.

En slik styring av produksjon og arbeid kan baseres på inngruppekontroll og representativitet. Det ligger i oss å samarbeide når vi har nær kontakt. Dette har en vitenskapelig basis, konsistent gjennom alle fag. Vi finner menneskets Janusansikt igjen i samfunnsforskning på alle nivåer. Menneskets beskjedenhet finnes, men den kommer bare fram når andre ser deg. Utenfor inngruppekontrollen råder Allmenningens uregulerte tragedier.

Inngruppa i aksjon! Fotografiet kan lastes ned fra Wikimedia Commons her. Klikk på bildet for en forstørrelse.

Forskningsrådet har gitt oss tillit, og ønsker at vi forsøker å utrede dette alternativet: Det er kjøtt på demokratimodellbena som er forskningsprosjektets mål. På dette planet er mennesker mer like enn ulike. Menneskets grunnleggende fellestrekk, kognitive evner og følelser som nå kartlegges i stort tempo kan finnes igjen i all verdens skjønnlitteratur, historie og samfunnsforskning. Dette er svært viktig for å forstå samfunn og økonomi. Disse fellestrekkene er mekanismer som muliggjør demokratimodellen.

Prosjektet og demokratimodellen ligger som dere vet på www.bioman.no: Se under menyen «Dokumenter», «Invitation documents».

Håper flest mulig har lest «Det biologiske mennesket, individer og samfunn i lys av evolusjon», i løpet av sommeren. Boka har nå solgt over 2200, og er pensum på tverrfaglige kurs på HIOA, HINT og NTNU, blant annet lærerutdanning og medisin. Jeg har fremdeles noen eks. igjen som jeg sender på oppfordring. Den kan kjøpes her:

http://www.akademika.no/det-biologiske-mennesket/roeskaft-eivin/bongard-terje/9788251925938

Vennlig hilsen Terje


(1) "Men disse nye teknologiene mangler en mekanisme for å få fortjenesten ved denne effektiviseringen sluset tilbake til folk flest."

No comments:

Post a Comment

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...