Skip to main content

Peace Asks Us to Love Our Neighbors

In principle, it is love that truly changes hearts and transforms people, not power or rules. It is love that compels sustained changes in behavior, not oaths or doctrines. It is love that provides a willingness to give and it is love that helps us accept, let go, and find peace.

Most group decision-making models encourage that we not include love in the mix. We're supposed to be objective, rational, unemotional. This works well on the field of battle where the goal is to beat the other guys. But it doesn't work well when we are trying to find win-win solutions, peaceful solutions. Peace asks us to love our neighbors.

Practical Tip: It's okay to allow love into your group decision making. This means encouraging passion...and compassion. It means treating everyone as a valued contributor, and no one as an enemy. It means making decisions not just with your head, but also with your heart. It means paying attention not only to the best available knowledge, but to wisdom.

I once heard someone say that "Wisdom equals knowledge plus love." - Craig Freshley

La det være klinkende klart, som Gro sa det, at flytter man inn i et tunfellesskap, da er man i det for fellesskapets del, ikke for egen del. Har du et tunhjerte er du alltid på utkikk etter hva du kan gjøre for å øke den generelle livskvaliteten i tunet, for å intensivere skjønnheten, og hver gang du treffer din nabo spør du om det er noe du kan bidra med, slik at hun kan få et bedre liv.

Den største synd et tunfellesskap kan begå er å la en familie forgå i et lommehull, der man istedenfor å hjelpe dem opp kaster småstein på dem, hvor man nyter at de råtner vekk i det kalde, ekle lommehullet sitt. I et tunfellesskap har alle rett til å bo i en lommekrok, og enhver har plikt til å sørge for at så skjer!

Dersom noen ønsker å plante et fredstre der det nå er en død, asfaltert parkeringsplass, da gjør man det. I et tunfellesskap prioriterer man fredstrær foran biler. Hvis ikke har man ikke et varmt, bankende tunhjerte!

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.