 |
| Det er underlig å vandre omkring i kulturlandskapet på Toten sammen med min a7III, uten lenger å kjenne et eneste menneske, samt å ha mistet all kulturell og historisk identitet. A shed on the rural countryside of Norway in winter. Stock-bilde | Adobe Stock |
Da var vi hjemme igjen fra skøytestafett for barneskolene, det er så rart å se alle disse menneskene, uten å kjenne et eneste menneske. Så alt har blitt fremmed, jeg kjenner ikke lenger et eneste menneske i Øverskreien, vet ikke hvem noen av foreldrene til de andre barna i klassene til jentene er, kjenner ikke lærerne deres, og ingen i slekta vil lenger ha noe med oss å gjøre. Vi ble jo da også jaget hit fra Gjøvik, hvor vi faktisk hadde et kjempegodt forhold til alle foreldrene i Trollhaugen barnehage, og hvor vi kjente alle barna, samtidig som vi hadde med oss en voldsom korpsentusiasme, som nokså raskt tok slutt her.
Så hadde vi blitt tatt vare på av tunfellesskapet vårt i Gjøvik, ville vi sikkert hatt et kjempestort nettverk i Nordbyen nå, men covert-høna i D skulle jo bare drepe oss. Derfor mistet vi hele det nettverket, hvor det på Toten er umulig å bygge opp et nytt nettverk. Dessuten er det jo heller ikke noen vits i å leve her, uten kværnenga Grythengen, som et levende elvebruk ved stenelven Grýta.
Hvor nå da på toppen av det hele alt skal maltrakteres av vindkraft, dette kommer dessverre til å skje, da alt som sitter i styre og stell er reinspikket djevelpakk.
Så det finnes dessverre ikke tilbake noen form for livskvalitet i Norge, og aller minst på Toten, og enda mindre i Grythengen. Å leve her er jo ingen vits i, uten antydning til kulturarv, identitet eller fellesskap. Sannsynligvis vil vi etter et par uker i Frankrike, ha opparbeidet oss et større nettverk og en sterkere identitet, enn hva som er mulig i Norge i løpet av et helt liv.
Jeg er litt bekymret for vindkraften i Frankrike også, jeg fant at vindkraftverkene kan man faktisk enkelt finne på Google Maps, det er bare å skrive inn vindkraft, så popper alle vindkraftverkene opp på kartet. Dessverre ligger det et belte av vindturbiner øverst i Nouvelle-Aquitaine ut fra La Rochelle, samt at det er 12 vindturbiner i delta-området der elvene Dordogne og Garonne møtes ved Biscayabukta. Men ingen turbiner ser ut til å finnes i området omkring Sarlat-la-Canéda. Uansett må jeg forsikre meg om at det også vil forbli slik, fordi det ville vært et mareritt hvis vi etablerer oss der, for så å få vite at det kommer et vindkraftverk nedenfor utsiktspunktet ved Domme😱
Jeg holdt på å melde meg ut av Motvind, men har kommet til at Motvind må bli pan-Europeisk, vindkraften må ned i hele Europa. Frankrike får heller satse på israelsk bølgekraft!
Ellers er det Paul Cezanne - sommer i Provence denne sommeren, så synd jeg ikke får med meg dette, da Cezanne for tiden er den impresjonisten jeg liker aller best:
Blir sommerens tur en suksess, og vi trives i Sarlat-la-Canéda, har jeg kommet til at vi neste sommer tar en uke i Paris, to uker i Provence og tre uker i Dordogne. Blir dette også en suksess, er det bare å komme seg nedover og vekk fra mega-helvetet Norge så raskt råd er😊
Det ser ut til å være massevis av sykkelleder og vandringsruter i Frankrike, her fra sykkelleden etter Canal du Midi, som sikkert kan være en fin sykkeltur for familien med tiden.
Blir det til at vi får trygghet for Sarlat-la-Canéda, tenker jeg å gjøre triangelet Dordogne-Provence-Pyreneene, til mitt foto-landskap.
En fordel med å være fotograf i Frankrike, er at landet har så mange store fotografer, at ingen dominerer. I et lite land som Danmark dominerer Mads-Peter Iversen landskapsfotografiet, mens i Frankrike vil man ikke komme i skyggen av noen.
"Life in Berlin made me stronger because it failed to kill me lol" - zihuatanejo7741
"Berlin is the worst city to live in Germany and I’m German myself. Spent 1,5 years there. People are absolutely horrible. I sincerely hated everyone there. I’m not joking. Bureaucracy is incredible even for German standards…😂 the stubborn stupid mindset people from Berlin have is just insane. Go there for tourism, but don’t think moving there! Ever!" - AndySmorg
"I stayed in Berlin for one month in 1987 beginning 1988 before the wall came down, it was a fantastic place to live, people talk to each other in bars and clubs, cheap prices made an easy life for young people and an arty and avantgarde atmosphere along with counterculture that attracted young people from all Europe. I have been back 30 years later and another couple of times these years beacuse a very lose friend of mine lives there and I have found the rudest and unfriendly people I ever met, I felt uncomfortable and felt like I would flee as soon as possible. So sad, I loved my life in the Berlin of the late eighties, and find the city atmosphere so degraded, grumpy and unfriendly, hurt me deeply. - sgnifi
Det ser ut til at Øverskreien er Totens rurale svar på Berlin!
Så får vi tro vi ikke opplever det på samme vis i Frankrike, men dette tror jeg ikke. Jentene mine ser dessuten søreuropeiske ut, i Italia trodde de gamle at de var italienske og begynte å snakke italiensk til dem, så jeg regner med de glir greit inn.
Jeg ser det har vært knivstikking på et fransk marked igjen, så vi får være litt forsiktige på det store markedet i Sarlat-la-Canéda på lørdagen:
Men jeg tror franskmennene er i ferd med å ta av seg silkehanskene og kommer til å ordne opp i dette her. Dessuten ser det ut til at det strømmer inn kulturmennesker til Frankrike fra alle verdens hjørner, hvilket kan medvirke til å kontre islamiseringen.
Norge skal heller ikke være for sikre på en fredelig framtid, da Sverige ser ut til å utvikle seg til vårt Gaza. Bare i januar 2025 var det 31 bombeeksplosjoner i i Stockholm. Siden 1995 har Sverige mottatt 2 millioner asylsøkere fra muslimske land, disse er naturligvis mange flere nå, hvor det kun er et tidsspørsmål før de blir en majoritet.
Islam kan ikke reformeres, dette er en totalitær ideologi, hvor målet er at alle land og folk skal underlegges sharia-lover og kalifatet.
Uansett er Norge en flopp, hvor vi aldri kan få det noe gøy igjen, uten kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, som et levende elvebruk ved stenelven Grýta.
Så i dagens Norge er det nok kun vi som har grunn til å smile, da vi skal vekk fra denne fiaskoen, for å reetablere oss i Europas siste kulturnasjon😎
Ikke rart at Frankrike fostret grønnyansenes overlegne mester, Paul Cezanne, når man ser hvilke grønnfarger de har å by på. Jeg kommer naturligvis til å savne rimfrosten etter Mjøsa, jeg oppdaget i dag at jeg har kun to nærfotografier av rimfrost, så dette må jeg satse mer på før vi forlater fedrelandet, men disse grønnyansene blir allikevel en god erstatning. Kanskje kan man også finne rimfrost oppe i Pyreneene i tåkedisen fra Biscayabukta?
Forresten rart å måtte forlate Norge for å følge i Cezannes fotspor, når ønsket var å følge i den nyromantiske vintermaleren Jacob Gløersens fotspor, som var dønn forelsket i rimfrosten etter Randsfjorden.
Men slik er nå nordmenn, som Norges fremste lommetuns-entusiaster ble vi jaget fra kvasi-lommetunet vårt på Gjøvik, som nyromantikere og seinpietister blir vi jaget fra den rokokko, nyromantiske seinpietismens brennpunkt, kværnenga Grythengen ved stenelven Grýta, hvor vi som rimfrostelskere og de fremste fans av Østlandets store vintermaler, Jacob Gløersen, jages vekk fra Østlandet og nå tvinges til å reise fra Norge for godt!
Canal du Midi er forresten en del av kanalnettverket Deux Mers Canal, som går fra middelhavet til Biscayabukta:
Så Deux Mers Canal må jeg naturligvis få padlet sammen med min a7III, så kajakken må med. Dette skal nok også gå greit når jeg får parkert jentene i Sarlat-la-Canéda, hvor de kan leve gode, urbane og bilfrie liv, uten at jeg må være der hele tiden for å kjøre dem rundt omkring i hytt og pine, i tide og utide😌
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.