 |
| Jeg trodde man kokte øl i jerngryter i vikingtiden, men dette gjorde man ikke, man brygget øl i trekar og benyttet bryggesteiner. Det var først omkring år 1500 man begynte å koke øl i jerngryter. Vi laget derfor ikke til Grýta-øl i Grythengen. Mitt siste håp er at røysene i Røysli er bryggesteiner, fordi da vil mine teorier være korrekte allikevel. Finner jeg ikke bryggesteiner i Røysli til sommeren, er det nok best at jeg bare legger teoriene mine i en skuff så lenge. Uansett har jeg lært mye om ølbrygging i prosessen. Gryta i bildet er fra en av de to jerngrytene i Grythengen, disse ble ikke benyttet til å koke øl, men geitramsvelling for slaktegrisene under låven. PermaLiv.MyPortfolio.com: Kokeplassen i Grythengen Bestill fotografiet: the empty, rusty, old iron pot Stock-bilde | Adobe Stock |
Da har min nye teori om at Røysli kan ha vært Bryggesteinsrøysli, brygget et par uker i hjernen. På denne tiden har jeg kommet til at var det en vakt- eller krigergård på Gryttenholm, ville det vært naturlig at denne lå nede på Røysli, hvor den ikke ville vært synlig. Fordi for en vaktgård gjelder det å se uten å bli sett. Oppe på Gryttenholm har man nok da kun hatt ei lita vakthytte, kanskje der fundamentet for tuberkulose-sanatoriumet ligger?
Holmrstadir kan ha vært oppe på den lille holmiren i Holmstadjordet, men dette stedet kan også ha ligget der det ligger nå, hvor navnet kun henviser til at dette var et underbruk under Gryttenholm. Uansett fant vi jo husmannsplassen Holmstadjordet oppe på denne holmiren, der skåvegen fremdeles går ned til stenelven Grýta. Alt som er tilbake av denne husmannsplassen nå, er en ripsbusk.
På Holmrstadir og i Grythengen er det mulig at det kun var bosetninger i sommerhalvåret, hvor man samledes på Røysli/Gryttenholm om vinteren, for å brygge øl og fortelle historier rundt åren.
Flott hvis noen kan leite etter bryggesteiner på Røysli, finner man dette her, har man bevis for disse teoriene👌
Fordi etter Svartedauden begynte man jo å brygge øl i jerngryter, mens man i folkevandringstiden, merovingertiden, vikingtiden, borgerkrigstiden og høymiddelalderen, benyttet bryggesteiner.
Da kan vi avkrefte teorien om Grýta-øl, da i vikingtiden brukte man bryggesteiner, og dette finner vi ikke i Grythengen!
Ingen bryggesteiner i Grythengen, men kanskje i Røysli?
Dette synes jeg er rart, da vikingtiden sammenfaller med slutten av jernalderen, men å støype store jerngryter er kanskje vanskeligere enn man skulle tro?
Med det samme ble jeg ganske skuffet, men så satte jeg meg ned med en kaffekopp, hvor jeg plutselig kom på gården Røysli.
Både Røysli og Gryttenholm ble etablert på 1700-tallet, men kanskje ble de bare reetablert? Gryttenholm betyr mest sannsynlig "Stensletten" fra gammelnorsk, og er derfor ikke en holme under Grythe, slik Otto Rygh mener.
Men da Røysli ble kalt Røysli, skulle man tro dette var fordi det var steinrøyser i lia, da gården ble etablert. Kan dette ha vært bryggesteiner, slik at Røysli egentlig er Bryggesteinsrøysli?
Bryggesteiner er oppsprukne, kantete, mindre steiner, slik vi kan se det i artikkelen. Hvis det skulle vise seg å være bryggesteiner i røysene i Røysli, da vil dette bekrefte mine teorier allikevel. Dette er kanskje mindre sannsynlig, men det er verdt å sjekke ut.
Min nye teori er da at det har vært en vaktgård eller krigergård på Gryttenholm, som har hatt ansvaret for vardeilden på Grythenholmsvarden, samt vakthold over Mjøsa, Toten-bygdene og Torsæterskaret. Vi ser i Norgeskart hvor fint Gryttenholm stikker ut lik en kam i terrenget:
I så fall har da Gryttenholm hatt ansvaret for forsyningssikkerhet og ølbrygging for kultsamlinger og forskansninger ved bygdeborgen Borgen. Korn ble da dyrket nedover Holmstadjordet, med Holmrstadir beliggende på den lille sletta øverst i Holmstadjordet.
Kornet ble deretter kværnet i Grythengen, hvor korn til øl først ble spiret og tørket, før det ble grovkværnet til malt, og deretter fraktet opp til Gryttenholm for brygging. Man benyttet bygg og havre, havre for å øke sødmen i ølet.
I løpet av vinteren kokte man da øl ved Røysli ved bruk av bryggesteiner og vann fra Røyslibekken.
Dette er bare en teori, og nå i januar 2025 er det masse snø her ute, men håper å kunne sjekke ut denne nye teorien til våren. Skulle noen vite at røysene på Røysli er fra bryggesteiner, vennligst gi beskjed til vertskapet på Gryttenholm, slik at de kan gi beskjed til meg.
Ildvardene Grythenholmsvarden og Valbakken ser ut til å ha vært del av et felles varslingssystem:
"Hops does nothing for alcohol, it is simply a bittering/flavoring additive with some preservative qualities. Before hops, ale was consumed before it had completed fermenting, so it was still sweet, lightly effervescent and low in alcohol. Perhaps the addition of hops meant that the ale could be finish fermenting without the risk of spoiling from lacto-bacterium, so it wouldn't sour." - leser1music
Humle i Nord-Europa ble introdusert for ølbryggingen av Hildegard av Bingen. Denne ser ut til å kunne ha hjulpet med å forhindre ølet fra å surne under gjæringsprosessen, slik at man enklere kunne oppnå et høyere alkoholinnhold. Den lave alkoholprosenten i øl under vikingtiden skyldtes derfor mest sannsynlig at man avsluttet gjæringen før man risikerte surning, og heller tilsatte honning for mjød til fest.
I vikingtiden hadde menn og kvinner mye karies, men ikke barn:
I middelalderen skal tannhelsen ha blitt bedre, trolig fordi man med humle og nye teknikker fikk bedre kontroll på bryggingen, slik at man kunne oppnå ønsket alkoholprosent uten å måtte tilsette honning.
Oppdatering!
"Fra middelalderen av regulerte kongen innhøsting av blant annet pors, en krydderbusk som ble brukt til å krydre ølet med før humle ble vanligere i øl. Porsmyrer var attraktiv eiendom for ølbryggerne i fordums tid. For moderne ølbryggere er porsmyrer fremdeles ettertraktet."
Så man benyttet pors før humle ble vanlig! Malten ble dessuten tørket i røykekammer fyrt med or. Her står ikke noe om at malten ble grovkvernet før man brygget ølet, så kanskje gjorde man dette noen steder, og andre steder ikke? Det nevnes også at man benyttet kobbergryter, kanskje jerngryter ikke var bra for ølbrygging?
Ja, ja, det er vel umulig å komme videre med disse teoriene, så vi får vel heller satse på å komme oss til Frankrike. Og der drikker de jo som kjent vin, selv om jeg tror de begynte å drikke en del øl også under napoleonskrigene. Mener jeg leste noe om at soldatene ble glade i øl under kriger i Preussen og Østerrike, og begynte å brygge øl selv når de kom hjem.
Her var enda en artikkel fra samme magasin, om finsk vikingøl:
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.