Ingen bryggesteiner i Grythengen, men kanskje i Røysli?

Jeg trodde man kokte øl i jerngryter i vikingtiden, men dette gjorde man ikke, man brygget øl i trekar og benyttet bryggesteiner. Det var først omkring år 1500 man begynte å koke øl i jerngryter. Vi laget derfor ikke til Grýta-øl i Grythengen.

Mitt siste håp er at røysene i Røysli er bryggesteiner, fordi da vil mine teorier være korrekte allikevel. Finner jeg ikke bryggesteiner i Røysli til sommeren, er det nok best at jeg bare legger teoriene mine i en skuff så lenge.

Uansett har jeg lært mye om ølbrygging i prosessen.

Gryta i bildet er fra en av de to jerngrytene i Grythengen, disse ble ikke benyttet til å koke øl, men geitramsvelling for slaktegrisene under låven.

PermaLiv.MyPortfolio.com: Kokeplassen i Grythengen

Bestill fotografiet:

the empty, rusty, old iron pot Stock-bilde | Adobe Stock

Da kan vi avkrefte teorien om Grýta-øl, da i vikingtiden brukte man bryggesteiner, og dette finner vi ikke i Grythengen!

Vikinger brygget øl med steiner

Dette synes jeg er rart, da vikingtiden sammenfaller med slutten av jernalderen, men å støype store jerngryter er kanskje vanskeligere enn man skulle tro?

Med det samme ble jeg ganske skuffet, men så satte jeg meg ned med en kaffekopp, hvor jeg plutselig kom på gården Røysli.

Både Røysli og Gryttenholm ble etablert på 1700-tallet, men kanskje ble de bare reetablert? Gryttenholm betyr mest sannsynlig "Stensletten" fra gammelnorsk, og er derfor ikke en holme under Grythe, slik Otto Rygh mener.

Men da Røysli ble kalt Røysli, skulle man tro dette var fordi det var steinrøyser i lia, da gården ble etablert. Kan dette ha vært bryggesteiner, slik at Røysli egentlig er Bryggesteinsrøysli?

Bryggesteiner er oppsprukne, kantete, mindre steiner, slik vi kan se det i artikkelen. Hvis det skulle vise seg å være bryggesteiner i røysene i Røysli, da vil dette bekrefte mine teorier allikevel. Dette er kanskje mindre sannsynlig, men det er verdt å sjekke ut.

Min nye teori er da at det har vært en vaktgård eller krigergård på Gryttenholm, som har hatt ansvaret for vardeilden på Grythenholmsvarden, samt vakthold over Mjøsa, Toten-bygdene og Torsæterskaret. Vi ser i Norgeskart hvor fint Gryttenholm stikker ut lik en kam i terrenget:

Norgeskart

I så fall har da Gryttenholm hatt ansvaret for forsyningssikkerhet og ølbrygging for kultsamlinger og forskansninger ved bygdeborgen Borgen. Korn ble da dyrket nedover Holmstadjordet, med Holmrstadir beliggende på den lille sletta øverst i Holmstadjordet.

Kornet ble deretter kværnet i Grythengen, hvor korn til øl først ble spiret og tørket, før det ble grovkværnet til malt, og deretter fraktet opp til Gryttenholm for brygging. Man benyttet bygg og havre, havre for å øke sødmen i ølet.

I løpet av vinteren kokte man da øl ved Røysli ved bruk av bryggesteiner og vann fra Røyslibekken.

Dette er bare en teori, og nå i januar 2025 er det masse snø her ute, men håper å kunne sjekke ut denne nye teorien til våren. Skulle noen vite at røysene på Røysli er fra bryggesteiner, vennligst gi beskjed til vertskapet på Gryttenholm, slik at de kan gi beskjed til meg.

Ildvardene Grythenholmsvarden og Valbakken ser ut til å ha vært del av et felles varslingssystem:

PermaLiv.MyPortfolio.com: Vardeildene Valbakken og Grythenholmsvarden var en enhet, og andre pussige historiske sammentreff

"Hops does nothing for alcohol, it is simply a bittering/flavoring additive with some preservative qualities. Before hops, ale was consumed before it had completed fermenting, so it was still sweet, lightly effervescent and low in alcohol. Perhaps the addition of hops meant that the ale could be finish fermenting without the risk of spoiling from lacto-bacterium, so it wouldn't sour." - leser1music

Humle i Nord-Europa ble introdusert for ølbryggingen av Hildegard av Bingen. Denne ser ut til å kunne ha hjulpet med å forhindre ølet fra å surne under gjæringsprosessen, slik at man enklere kunne oppnå et høyere alkoholinnhold. Den lave alkoholprosenten i øl under vikingtiden skyldtes derfor mest sannsynlig at man avsluttet gjæringen før man risikerte surning, og heller tilsatte honning for mjød til fest.

I vikingtiden hadde menn og kvinner mye karies, men ikke barn:

Svenske vikinger hadde mye tannverk

I middelalderen skal tannhelsen ha blitt bedre, trolig fordi man med humle og nye teknikker fikk bedre kontroll på bryggingen, slik at man kunne oppnå ønsket alkoholprosent uten å måtte tilsette honning.