Wednesday, September 16, 2015

Kumøkkalei økonomenes fantasibobleverden!

Les artikkelen kommentaren er knyttet til her.
Dette er alt med utgangspunkt i en markedstankegang. Men vår sivilisasjon vil ikke eksistere år 2050 hvis vi fortsetter med en markedsøkonomi. Istedenfor å søke å maksimere avkastningen per arbeidstime, må vi satse på å maksimere avkastningen per arealenhet.

"Conventional agriculture doesn’t seek to maximize yield per acre; it seeks to maximize yield per unit of labor. If we had 10% of the population engaged in agriculture rather than the current 1%, we could easily feed the country without petrochemicals or pesticides." - Charles Eisenstein

Vi har en hel akademisk verden som går rundt og fantaserer i sin verdensboble, som aktuaren og matematikeren Gail Tverberg med overveiende sannsynlighet har vist at sprekker i nær framtid. Alt de bygger på er feil, gamle modeller med en overflod av billig energi. Dessverre går bedriften Jorden konkurs. Aktuarer er eksperter på å analysere konkursutsatte bedrifter for forsikringsbransjen. Tverberg har studert bedriften Jorden. Hennes konklusjon er at finner vi ikke en profitabel måte å utvinne drivstoff på til 20 dollar fatet i nær framtid (EROEI 50+), er det ingen måte å fortsette en markedsøkonomi på i en gjeldstynget verden.

Et samlet norsk akademia er selvsagt blinde for og likegyldige til min forståelse av situasjonen:
"Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa. Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. De ble selektert fram gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner i stammelivet i Afrika. 
Inngruppefølelser er lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse. Å være i et fellesskap innebærer livskvalitet. Å svikte noen som er nære, gir en straffende følelse som er vanskelig å bli kvitt, og er evolvert fordi samarbeid med de nærmeste lønte seg. 
Solidaritet, ansvar og raushet fungerer glimrende i inngrupper hvor alle ser hverandre. Gruppa kan samtidig kontrollere gratispassasjerer og korrupsjon. Handikapprinsippets ærlige signal om å gi uten å få noe igjen bærer i seg konkrete løsninger for å bygge stabile og bærekraftige samfunn ved hjelp av inngrupper. Dette er kjernen i modellen som vi skal komme til i kapittel 6, som tar for seg hvordan store samfunn og utgrupper kan organiseres demokratisk." – Det biologiske mennesket, av Terje Bongard og Eivin Røskaft, s. 111
http://www.kulturverk.com/2015/01/09/forbi-foydalsamfunnet/ 
Løsningen ligger altså i overgangen fra massesamfunn til stammesamfunn. Skal vi opprettholde en industriell sivilisasjon er mitt eneste håp at vi får til denne overgangen. Det er bare synd at tidsfristen er så altfor kort! 
Da jeg skrev essayet ovenfor hadde jeg fremdeles mest tillit til Greer, og at vi hadde flere tiår til rådighet. Nå ser det ut til at Gail har rett, og jeg finner hennes argumentasjon mest overbevisende. Du, Gail og Setreng har fått meg til å forstå at vår sivilisasjon er en stor bedrift, AKIS (avanserte konkurranse-industrielle system), bygget opp som en leonardo dome. 
Vi har løsningen, men tidsfristen er for kort, og vi er i ferd med å få hele AKIS i hodet. Stikkene som bygger opp rammeverket til AKIS vibrerer allerede, og kan begynne å løsne hver dag som helst. 
Har såvidt begynt på artikkelen "Går bedriften Jorden konkurs?", og håper å få den ferdig til jul. Har det så altfor travelt. Burde ha skrevet en artikkel i uka. Synes jeg forstår sammenhengene bedre nå. 
A) Vår sivilisasjon er i praksis bygget opp som en eneste stor bedrift, vi kan gi denne navnet AKIS (avanserte konkurranse-industrielle system). Her henger alt sammen, likesom i enhver bedrift, hva Tverberg kaller "interconnectedness". 
B) AKIS har form som en leonardo-dome. 
C) AKIS er i ferd med å gå konkurs, rammeverket vibrerer allerede, og en deflasjonær kollaps vil si at vi får hele rammeverket eller leonardodomen i hodet. 
D) AKIS er basert på individualisme og utgruppe-konkurranse i et massesamfunn. Denne drives av gjeld og pengene er limet som holder samfunnet sammen. 
E) Bongard har lansert en løsning hvor vi organiseres oss som et stammesamfunn, basert på studiet av araberskriketrosten. Her overtar inngruppekreftene, som er koblet opp mot de "gode" kreftene i handikapprinsippet, som limet som holder samfunnet sammen. 
F) Skal vi opprettholde en industriell sivilisasjon må denne organisasjonsmodellen, som Bongard beskriver som det absolutte demokrati, koblet sammen med økonomien, gjøres internasjonal, og vi må få en slags verdensregjering. Dette for å fordele verdens ressurser, da en industriell sivilisasjon kun henger sammen hvis den fungerer på et globalt nivå. 
G) Overgangen til "stammesamfunnet" må gjøres mens AKIS fremdeles fungerer, etterpå er det for seint. 
H) I beste fall har vi 10-20 år til rådighet, hvor f.eks. BXT kan kjøpe oss litt ekstra tid. Men det er sannsynlig at vi kun har ett til to år på oss for å få til en overgang til et nytt system.  
I) Vår sivilisasjons fortsatte eksistens henger i en meget tynn tråd.
Skulle det være en eller annen nordmann som makter å stikke hodet ut av fantasiverdenen til disse forskerne, her er hva du har i vente:
There is no way that retirement accounts can really be funded, except by taxing the younger generation. Over the years, we have used debt to such an extent that we have built up the myth that what we have (whether it be in bond values, or stock market values, or bank account values) can be measured by what is on our bank statements or statements from our brokers. In fact, in any year, all we have is what the “system” can produce, in terms of food, clothing, homes, educational output. There is some accumulated “stock” of things like roads, pipelines, electrical transmission lines, homes, and schools, but these need repairs every year, or they are likely to be unusable. Also, as realtors tell us, the value of a house is determined by “Location, location, and location.” If jobs and grocery stores go away (as well as water by pipeline), then an awfully lot of houses will cease to have value as well. The value of paper assets is likely to disappear, as our ability to make goods and services disappears. 
The thing we are in danger of losing is the “system” that holds all of this together. This is really the financial and international trade system. If we lose this, then we lose our ability to get replacement parts. We may very well lose the banking system, or at least the international component of the banking system. Without the current level of international trade, it is not possible to make complex things like computers and cell phones. In fact, it is really difficult to make high quality metals. Even trying to reuse metals for new uses takes a lot of energy. So it is likely to turn out that a local currency doesn’t buy much. 
I am at a loss for saying what people should learn. To some extent, I am afraid that the break will be so great that we can’t prepare for it very well. There certainly are some things that will continue to function for a while–for example roads, and bicycles that currently are operating. But the whole idea that fossil fuels will still be available, but at a higher price, and if we can “use less,” we will be OK, doesn’t really make sense to me. Certainly tools we have today will continue to work for a while, and solar panels will work for a while, and they can operate devices that will work for a while. We can in theory make more things like wheelbarrows, by cutting down a lot of our trees and making charcoal to use in metal working. But even this would not get us back to our current level–the metals we would get would be mostly some reprocessed mixed metals. Deforestation would likely become a problem very quickly. 
So I don’t really know how we should be planning for what is ahead, other than enjoying what we have now. A lot of people have different ideas for the future. Perhaps some of them will work. I can’t say that they won’t work, but a person has to be aware of the types of challenges we seem to be facing. - Gail Tverberg
- How our energy problem leads to a debt collapse problem: http://ourfiniteworld.com/2015/09/14/how-our-energy-problem-leads-to-a-debt-collapse-problem/
Ja, det er nettopp det som er kjernen av misforståelsen til alle som tror det er massevis av ressurser igjen. De fatter ikke at gjeld er livsnødvendig for det systemet vi har i dag. Så hvis de ikke har klar en alternativ måte å drive verdensøkonomien på uten stadig mer gjeld -- og en realistisk måte å gjennomføre omstillingen på FØR systemet kollapser innen kort tid -- så har de rett og slett ikke begreper om hva det er vi står overfor. Og den alternative planen er det ingen som seriøst jobber med engang. Det hjelper ikke at Bongard har gode ideer heller hvis han tror det går an å trekke seg tilbake i årevis og avvente ting. - Eivind Berge
Det er frustrerende å se hvordan disse økonomene produserer massevis av fantasiforestillinger om framtida for norsk jordbruk og ditt og datt, og ikke en eneste tenker på hvordan å klare overgangen til en post-gjeldsverden! Alle deres modeller er ubrukelige, da de bygger på en verden som ikke lenger eksisterer.

No comments:

Post a Comment

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...