Thursday, September 10, 2015

Syriske flyktninger er ikke en ressurs

I asfaltkø hjem i dag, den sto i 45 minutter ved Nordlia og jeg kom 20 minutter for seint til barnehagen, ble jeg lyttende til en eller annen professor. Budskapet var at vi skal være svært glade for alle disse flyktningene som strømmer inn over Europa og Norge, fordi alle mennesker er viktige ressurser. Personlig, hvis denne professoren hadde kalt meg "en ressurs" hadde jeg skallet til ham. Jeg vil heller bli kalt en apekatt enn en ressurs. Min respekt for humaniora falt til nye lavmål. Faktum er at mennesket er ikke en ressurs, men en forbruker av ressurser. Syrer eller nordmann spiller ingen rolle!
Innvandrere utgjør nå 12 % av befolkningen. Adresseavisens leder 29.4. ønsker flere mennesker velkommen med en av de vanligste feilvurderingene: Vi trenger flere hender til å skape «verdier». Uansett hva man mener om fargerike fellesskap, solidaritet og medmenneskelighet er det er faktum at alle mennesker er netto forbrukere av begrensede ressurser. Mat, klær, bolig, fiber, vann, plass, energi og arealer forbrukes for at et menneske skal leve. Økosystemene må ikke tømmes, de må leve og omsette seg selv for å lage disse ekte verdiene. Dagens økonomi lever sitt eget liv, løsrevet fra virkelighetens ressursregnestykke. Markedsøkonomien er basert på en medfødt positiv følelse, «pengefølelsen», opprinnelig arvet fra lenge før det fantes attraktive byttemidler, da slaktet i treet og veden til vinteren ga overlevelse. Problemet er at menneskelige verdifølelser har kort tidshorisont. Verden har fram til nå i praksis vært uendelig, og vi har derfor ikke arvet bremser som tar opp i seg globale størrelser og grenser. Verdensveggene er kommet svært nær. FNs miljøprogram advarer med større tyngde for hvert år at det går feil vei med verdens natur- og ressursgrunnlag. Jorda er allerede full av folk. I 2050 er det minst 9 milliarder mennesker på jorda. En grønn revolusjon til er ikke mulig. Det er ikke mer brukbart areal igjen på kloden. Det er dessverre ingen løsning å flytte en håndfull eller et titalls millioner mennesker til Norge, det vil knapt merkes på verdens lidelser og fattigdom. Det norske samfunnet vil imidlertid dermed bli en del av lidelsen. Alle «hendene» skal ha mat, hus, klær og fyring om vinteren. Det kan ikke fyres med utgåtte pengedata. Adressas leder henspeiler på at «hendene» vil gi økt kapital, det som av hele det politiske og økonomiske systemet oppfattes som «verdiskaping», men som i virkeligheten er det stikk motsatte. - Terje Bongard
 - Hender, penger og verdier

No comments:

Post a Comment

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...