Skip to main content

Four Kinds of Introversion

Social: Social introversion is the closest to the commonly held understanding of introversion, in that it's a preference for socializing with small groups instead of large ones. Or sometimes, it's a preference for no group at all — solitude is often preferable for those who score high in social introversion. "They prefer to stay home with a book or a computer, or to stick to small gatherings with close friends, as opposed to attending large parties with many strangers," Cheek said. But it's different from shyness, in that there's no anxiety driving the preference for solitude or small groups.

Thinking: Thinking introversion is a newer concept. People with high levels of thinking introversion don't share the aversion to social events people usually associate with introversion. Instead, they're introspective, thoughtful, and self-reflective. "You're capable of getting lost in an internal fantasy world," Cheek said. "But it's not in a neurotic way, it's in an imaginative and creative way." Think the dreamily imaginative Luna Lovegood, not the socially awkward Neville Longbottom, Cheek said, putting it into Harry Potter terms I, for one, am deeply familiar with.

Anxious: Unlike social introverts, anxious introverts may seek out solitude because they feel awkward and painfully self-conscious around other people, because they're not very confident in their own social skills. But, often, their anxiety doesn't fade when they're all alone. This kind of introversion is defined by a tendency to ruminate, to turn over and over in their minds the things that might or could or already have gone terribly wrong.

Restrained: Another word for this one is reserved. Restrained introverts sometimes seem to operate at a slightly slower pace, preferring to think before they speak or act. They also might take a while to get going — they can't, for instance, wake up and immediately spring into action. Haruki Murakami's What I Talk About When I Talk About Running contains a passage that I think neatly illustrates the restrained introverts, when he discusses how it takes his muscles a while to warm up when he starts to run. "When I put on my jogging shoes in the morning and set out, my feet are so heavy it feels like I'll never get them moving," he writes. He says it's the way his mind works, too: slow to get going. Murakami, I would bet, is a restrained introvert.
So Apparently There Are 4 Kinds of Introversion

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.