Skip to main content

Verden kan gå tom for fosfor – og mat

Pål Steigan skriver:

– Mineralfosfor har sørget for mat til en voksende verdensbefolkning. Men i nær framtid vil vi oppleve at verden ikke har mer fosfor. Dette skriver ABC Nyheter.
Det sier professor Petter D. Jenssen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) om et voksende problem de færreste er klar over:

En av hovedingrediensene i mineralgjødsel, populært kalt kunstgjødsel, er fosfor. Det utvinnes av stein i gruver som nå bare finnes i fem land.

Problemet er at med verdens forbruk av fosfor, vil de gjenværende forekomstene være tømt en gang i løpet av 2035-2075.

– Fosfor er grunnleggende element i alt liv. Uten fosfor, ikke noe liv. Og omvendt: Slipper vi for mye fosfor ut i vannet, dreper vi livet der, sa professor Jenssen.
ABC Nyheter skriver videre:
– Fosfatstein er en begrenset ressurs. 82 prosent brukes til kunstgjødsel. Og bruken er i ferd med å øke, også til andre formål som dyrking av biodrivstoff og elektriske biler.

Det sa dr. Cordell på seminaret i Oslo, som ble arrangert av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

– Det er 60 kilo fosfor i hvert elbilbatteri! Og fosforprisene spratt i været da USA vedtok sin bioetanol-lov i 2007. Er vi i ferd med å bytte vårt energiproblem med et fosforproblem? spør Cordell.

Ifølge henne vil den globale etterspørselen etter fosforgjødsel passere tilgangen på fosfor en gang mellom 2035-2075.
Jeg tok opp fosfatkrisa i boka Sammenbruddet (2011) og skrev om dette:
«Det er ganske enkelt slik at uten fosfor kan man ikke produsere mat.»

India har allerede problemer med å skaffe seg nok fosfor. Brasil vurderer å nasjonalisere fosforgruver for å sikre landets jordbruk for framtida. Kina har store fosfatforekomster, men har innført 135 prosent eksportavgift på råvaren for å prøve å bevare kontrollen. USA har stoppet sin eksport. Europa har ikke egne fosfatgruver og er fullstendig avhengig av import for å kunne produsere mat.

Fosfater er svært ulikt fordelt i jordoverflaten. De viktigste kildene finnes i USA, Kina, Russland, Marokko og Vest-Sahara (som fortsatt ulovlig kontrolleres av Marokko). Marokko og Vest-Sahara har antakelig 50 prosent av reservene i verden.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.