Fantes "det lutherske standssamfunnet"?

De tre pietistiske nyper, den haugianske, den johnsonske og den rosenianske, i gråsteinsmuren til oldefar.

Da har jeg sett en dokumentar om Harald Hardråde og en om striden mellom Arminius og Germanicus på min lille Dell 13", så nå gidder jeg ikke mer denne lørdagskvelden. Istedenfor vil jeg reflektere litt over standssamfunnet, som muligens er på veg tilbake, og denne gangen blir det i så fall ikke luthersk, hvis man kan snakke om noe slikt som et "luthersk standssamfunn"? Uansett, det var ikke Luther som innførte standssamfunnet, for som vi skrev lenger ned her:

"Videre, Ryan Reeves må ha blandet sammen litt, da det ikke var Konstantin som utstedte disse lovene som bandt "the coloni" til jorda, men den tidligere keiser Diocletian."

Så rett skal være rett, standssamfunnet ble formalisert av keiser Diocletian, før dette hadde vi et slavesamfunn, hvor selv de fattigste romere gjerne holdt seg med en slave eller to, og ingen romersk borger måtte slite i jorda.

Dette endret seg med det tredje århundres mange kriser for Romerriket, hvor slavetilførselen krympet kraftig inn, samtidig med pest som gjorde ende på store deler av slavebefolkningen, sammen med økonomisk tilbakegang. Alt dette tvang de mindre privilegerte av bybefolkningen ut på landsbygda, hvor de fikk leie et stykke jord av godseierne, som i stor grad ble betalt med pliktarbeide for godsherren.

Denne gruppen av jordløse ble seinere betegnet "coloni", hvor de under Diocletian ble jordbundne og å ligne med de tidligere slaver. Keiser Konstantin sementerte ytterligere denne praksisen, og støttet harde straffer mot bønder som gjorde opprør, i likhet med Luther under det tyske bondeopprøret.

Med Romerrikets oppløsning ble dette systemet svekket, men tok seg opp igjen under vikingenes herjinger mot frankerne, hvor grever og baroner fikk ansvar for regionale kamptropper bestående av bønder og riddere, for å ha et finfordelt forsvarsnettverk mot vikingenes plyndringstokter. Denne praksisen materialiserte seg i føydalsystemet.

I England tror jeg føydalsystemet har enda tidligere røtter, som jeg mener å huske kan spores tilbake til anglosakserne. Så det kontinentale og det engelske føydalsystemet var trolig en del forskjellig fra hverandre.

I Norge fikk vi husmannsvesenet, som kan lignes med det romerske "coloni" før de ble jordbundne.

En ting er i alle fall sikkert, Martin Luther gjorde intet for å løsne på standssamfunnet, tvert imot oppfordret han sin fyrste til å slå hardt ned på bondeopprøret. Luther hevdet at alle hadde å kjenne sin stand, han så nok nærmest på dette som guddommelige forordninger, hvor han ikke tolket det allmenne presteskapet dypere enn at man skulle tjene Gud gjennom sitt arbeide.

Heller ikke var det for at folk skulle komme fram til tro ved egen overbevisning at Luther oversatte det nye testamentet til hverdags-tysk, men for at borgerne skulle kunne belæres i Luthers egen katekisme. Den sanne lære var det geistligheta som skulle forordne, og slik ble det til konventikkelplakaten ble revet ned på midten av 1800-tallet

Det radikale allmenne presteskap og troen som et resultat av personlig lesning av og refleksjon over skriften, kom først med den pietistiske bevegelse og haugianismen, mer inspirert av opplysningstidens idealer enn av Luther.

Skal vi snakke om et luthersk standssamfunn, blir det vel det at i dette standssamfunnet var paven byttet ut med fyrsten som den som satt på toppen av hierarkiet, samt det at det var et kall å skjøtte sitt arbeide etter beste evne innenfor sin stand, som var en guddommelig forordning, til Guds ære.

Så var det noe rart at fyrstene omfavnet Luther;-) Ikke minst i Nord-Europa, hvor kirken eide betydelig mer jordegods enn lenger sør.

Allikevel, Luther gav nok kimen til det som seinere ble fortolket som et langt mer radikalt allment presteskap med haugianerne, samt at de tok med seg den lutherske arbeidsetikken inn i kapitalismens tidsalder, som med tiden gjorde slutt på standssamfunnet og gav oss klassesamfunnet.

Vi har derfor beveget oss fra slavesamfunnet til standssamfunnet til klassesamfunnet, hvor vi nå muligens beveger oss bakover igjen mot standssamfunnet, hvor vi i verste fall om noen år igjen er å ligne med slaver.

Alternativt kan vi innføre lommedemokratiet til Terje Bongard, gjøre husmannstroen til nasjonalreligion, og Grythengen til et historisk sted for pietismens og nyromantikkens kulminasjon ved min oldefar. For det var her i grenda den tredje av 1800-tallets pietistiske bølger slo ut i full blomst og gav oss et siste pust av 2000 år med kristen evolusjon, før vår vestlige sivilisasjon brant ut og døde.

Ja, kunne det virkelig være slik at det var min oldefar som avsluttet pietismens storhetstid i Norge, denne store bølgen bestående av tre mindre bølger gjennom 1800-tallet, innledet av Hans Nielsen Hauge? For alt har blitt så rart at jeg veit sannelig ikke lenger? Uansett, den norrlandske pietismen la grunnlaget for en genuin lokal kultur her i Øverskreien og rundt Brennsætersjøen.

En tid og en kultur hvor man endelig hadde kjørt standssamfunnet i grøfta!

Relatert

A Military History of the German Peasants’ Revolt