Totenarden fra smia til Ovren Mikkelson i Overnengen etter Ovren Mikkelsons veg

Et kjært minne fra tipp-tipp-oldefar Ovren Mikkelson i Overnengen. Og jeg er sikker på hvor smia hans lå, et stykke ovenfor låven helt inntil Ovren Mikkelsons veg, som i dag feilaktig er kalt Byvegen. Og jeg er sikker om hvor Ovren Mikkelson satt og nøt soloppgangene over Mjøsa, på en god og velformet stein mellom smia og låven, mens han smattet på pipa si. Og der satt jeg i våres også:-)

Som vi ser nedenfor her var Mikkelson en tidlig romersk "colonus", for det var ingen forskjell på disse og de seine husmenn, før "colonus" ble synonymt med livegen. Men vi ser også at for de seine livegne i England, så var disse i praksis leieboere, da det etter hvert ble mer praktisk for godsherrene med klingende mynt enn med pliktarbeide.

Og slik var det nok for Ovren Mikkelson også, den tiden han var husmann, så flink som han var med hendene. Derfor slapp han pliktarbeidet og betalte for sitt opphold i klingende mynt, og han må ha trivdes godt under Ovren, da han tok dette gårdsnavnet som fornavn i Wisconsin.

Ellers tror jeg Marthe visste at hennes mann og barn planla å emigrere da hun døde i 1867, da Helene jo utvandret samme år, og den nye ruta med Hero fra Christiania som tok til i 1867, til Hull i England, tog til Liverpol og Amerikabåten til USA, denne ble det nok snakket mye om blant husmennene i Øverskreien på denne tiden.

Hvor jeg tipper Herman og Mina var bestemt på å bli med, men så fikk de Grythengen da, slik at de ombestemte seg.

Så det var trist😢

https://permaliv.myportfolio.com/

Nå er jeg ikke lenger i tvil, Toten-arden til tippoldefar er smidd av Ovren Mikkelson i smia i Overnengen. For dette er ikke partivare, nei alt er smidd og klinket sammen av tipp-tippoldefar. Kanskje er det hans bryllupsgave til Herman og Mina da de giftet seg ca 1864?

Det er i alle fall to steder denne arden må ha brøytet jorda, i husmannsplassen Vestby og i Grythengen, men kanskje var den i drift i Overnengen og i Holmstad også?

Men nå er draget knekt, på samme vis som draget til Grythengen. Og jeg setter den ikke i stand igjen, før Grythengen er satt i stand igjen!

Stabburet, Dahlsleden og Toten-arden, dette skal vi ha med fra Grythengen, når 150-års jubileet er unnagjort. For vi er jo nødt om å bli her ut 2025, slik at vi kan lage til den store foto-boka "150 år i Grythengen" ;-)

Deretter får vi vie oss til tåre-fotografiet, med stabburet som galleri. Så får folk selv finne utav hvordan de har tenkt å leve videre uten en tro, uten et landskap, uten kulturelva vår og uten noen historie av betydning.

Samt ikke minst, uten en eneste liten grytheng-rett i all evighet!