Skip to main content

Tre vanlige misforståelser

Les diskusjonstråden her.
Noe jeg ikke har tenkt over er at vi trenger økt EROEI ettersom vi møter minskende avkastning innen andre aspekt av samfunnsstrukturen. Så vi står nå overfor utfordringen av minskende avkastning + minskende EROEI.
I do not agree with the statement, “There is some level of EROEI needed to fund all of society somewhere in the 12:1 to 8:1 range. Then contraction happens before collapse,” whether or not it has been printed in some journal. Unfortunately, required EROEI changes over time–in fact, required rises over time, because of diminishing returns in other parts of the economy–fresh water, mineral extraction, soil quality, and growing promised pensions. If a value of 10 was really right when it was calculated, it won’t be a few years later. It is not possible to made a (true) statement such as the one you have made. There is way too much faith in some quoted EROEI as being the answer, IMO.
Økte pensjoner betyr minskende avkastning på mennesker. I mange land har man brukt opp grunnvannsreservene etc. og må benytte dyre avsaltningsanlegg. Mineralutvinning er kanskje det alvorligste aspektet, hvor utvinningsgraden av f.eks. kopper har falt fra 20% til 0,2%. 
Mange ser ut til å mene at myndighetene kan redde oss fra kaos og undergang ved å innføre unntakslover, sette inn hæren og lignende tiltak. Men hvor mange vil utføre disse oppgavene hvis de ikke får betalt?
“But even then martial law will keep a core of the economy going for some time.” Maybe, and maybe not. If banks are closed, I am not sure how those administering martial law will be paid. That makes it hard to keep up martial law.
En tredje vanlig misforståelse er at noen steder er det så enkelt å utvinne olje at de kan fortsette uansett. Men kan de det hvis utvinningen av mineraler til datamaskiner tar slutt? Hvis bankene som sørger for finansstrømmene fordufter?
“Also it will not be uniformly distributed across the planet. Places with still easy to extract oil Iran, Russia, KSA will hold on longer than say Europe, Japan, New Zealand, England, South America.” I agree that it will not be uniformly distributed across the planet, but I don’t think that we know how it will be distributed. The pattern you suggest is a possibility, but so are other possibilities. If banks are closed, there are a lot of the parts of the world that could have major problems, regardless of how easy it is to extract their oil. How long do workers work without being paid? What happens if electricity can’t be maintained? What if needed parts break? These issues affect countries, regardless of how hard oil is to extract. 
I do agree that contraction is occurring now. There is a good chance we are not far from collapse. 
http://ourfiniteworld.com/2015/05/26/cuba-figuring-out-pieces-of-the-puzzle-full-text/comment-page-2/#comment-58422
Tilbake til fusjonsenergien, denne må ha en veldig høy EROEI ettersom avkastningen fra andre sider av samfunnsøkonomien faller. Men ifølge de rettroende ser det ut til at fusjonsenergi har en tilsvarende uendelig EROEI. Som en av kommentatorene du diskuterte med formulerte det:
Største trusselen mot olje industrien er LENR (fusjons energi) som har stor sjanse for å komme på markedet innen få år(mange hater muligheten for LENR energi).
Tenk deg et fly som ikke trenger å fylle drivstoff på et år.
Eller en bil som aldri trengs å fylles energi på.
En båt som kan gå i flere år uten å fylle energi på.
Et hus som har varme og lys,uten å tenke på strøm regningen.
Kommer dette på markedet,så er klima problemene løst :))
Vi har mange smarte folk i denne verden,som hver dag kjemper for å gjøre morgendagen bedre.
Min far fortalte at da han gikk på folkeskolen forklarte læreren at i framtida trengte man kun å ha en ovn med en liten bit uran i hengende på veggen, som ville gi varme til huset hele livet. Ingen mer vedhugging! 
Men sannsynligheten er vel større for at vi i om ikke så altfor lenge må tilbake til vedøksa, eller kanskje tom. steinøksa for å berge vinterveden. 
Det er vanskelig å tenke seg det!
Relatert:

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?