Saturday, May 9, 2015

Gode helgenyheter

I innboksen min i dag fant jeg to inspirerende tips fra lesere av Permaliv. Det gjør godt å vite at man ikke er eneste gjenværende idealist her til lands. De fleste har gitt opp, og de få som holder ut fryses ut av det gode selskap.


Fra storgård til økolandsby?


Første gode nyhet er at gården Storbuan i Meldal kommune sør for Trondheim kan bli omgjort til økolandsby. Den største tragedien for bygdenorge noensinne var jordreformen av 1859, hvor man oppløste klyngetunene og teigblandingen, for å erstatte dette allmenningsjordbruket med lockeanske kjernefamiliegårder. Et stort steg i feil retning.

Vil Storbuan gård gjenoppstå som en økolandsby?

Kan vi omgjøre den tragiske landreformen av 1859, og ta tilbake landallmenningene?

Kan vi fylle bygdenorge med nye viljesfellesskap?

Visjonene for Storbuan er derimot et enormt steg i riktig retning, den veien man skulle valgt i 1859, allmenningenes veg.
Tanken er at så mange som det er plass til lever og bor på Storbuan. Kanskje kan det også bygges flere hytter/hus/leiligheter her. I tillegg er det meningen at folk som bor og arbeider andre steder kan ha Storbuan som et sted der de tilbringer helger og ferier der de bruker fritida til å være med i arbeidet på gården. De kan også dyrke grønnsaker til eget behov på denne måten. Kanskje blir løsningen at folk kjøper seg inn i landsbyen.

Tenker Ingunn Grande seg dyrehold i økosamfunnet Storbuan?

- Ja, jeg tror at økologisk sauehold er fullt mulig å få til her. Kanskje kan det komme andre dyr etter hvert, også. Målet er å skape en arena for et bærekraftig landbruk og en sosial tilværelse. Dette tror jeg Storbuan egner seg glimrende til.
Les hele artikkelen:

Økolandsby på Storbuan?


Halmbyggerkunsten på frammarsj


Den neste gladnyheten er en artikkel av selveste Piet Jensen i Magasinet +KOTE, hvor han melder at halmbygging stadig vinner nytt terreng og gjennomgår en rivende utvikling. Piet er inkarnasjonen av håndverkeren, og av de dansker som har tilført vårt land mest. Han er av de få med svart belte i halmhusbygging.

Halmhus er rått, men ikke misforstå, mer enn tørt nok. Tvers igjennom organisk. Mer miljøvennlig går det ikke an å bygge, med mindre man slår seg til under ei gammel gran.
Likt tre er også halm lett antennelig og må tildekkes, og her er den enkleste løsning å bruke puss. Ettersom halmveggene er diffusjonsåpne og derfor transporterer fukt, blir en sementpuss for tett.  Da gjenstår enten kalkpuss eller - enda bedre - en leirmørtel. Leire er nok det mest suverene byggemateriale som finnes, men dessverre også det mest undervurderte!

Blåleire består av de fineste partikler fra istidens herjinger med den norske fjellheimen og ligger i massive avleiringer i lavlandet over det meste av Norge, hvor det kan hentes gratis. Det er et rent mineralsk naturprodukt som er kjent for sine gode helsemessige effekter, både til ut- som til innvortes bruk. Som puss virker den rensende og til dels avgiftende og demper både lyd og høyfrekvent stråling.  Videre kan den oppta og avgi store mengder fukt som følge av sin uovertrufne hygroskopitet. Derigjennom fungerer den som en naturlig klimaskjerm, som holder et stabilt fuktnivå i huset. Pusset på begge sider regnes halmen som en murvegg av forsikringsselskapene. Altså, ikke brennbar! Samtidig blir halmen også ugjennomtrengelig for skadedyr og sopp.

På grunn av den høye snølast er det ikke mulig å bruke halmballene konstruktivt i Norge. Bortsett fra et par forsøk med «Nebraska stilen», blir de fleste bygninger i dag derfor oppført med et reisverk som bærer taket og hvor halmen enten stables på utsiden av et kraftig rammeverk eller imellom et stenderverk av I-profiler. Halmen fungerer da kun som isolerende yttervegg, men med en vegg-tykkelse på 45 cm oppnår man likevel en U-verdi på 0,13W/m²k, hvilket svarer til ca 30 cm mineralull.

Selv om halmen er en problematisk overskuddsressurs i landbruket, er den imidlertid også å regne som en fornybar ressurs i økologisk sammenheng. Når tilgangen i tillegg er bort imot ubegrenset, - til og med i ferdigformet byggeklosser, - blir det svært vanskelig å finne negative sider ved denne byggemetode. Vurdert i et energi-, miljø- og CO² regnskap, vil den da også komme særdeles heldig ut og havne svært høyt - om ikke høyest på listen!

Med myndighetenes økende fokus på miljø og bærekraft har halmbygg absolutt fremtiden for seg. Dette gjenspeiles også i bransjen, som stadig utvikler nye og mer effektive byggemetoder. Det siste er halmelementer som nettopp nå blir lansert på det norske markedet. Disse vil ikke bare revolusjonere halmbyggeriet, men hele den prefabrikkerte ferdighusindustrien, ettersom de representerer et miljøvennlig og fullt ut prismessig bra alternativ til de eksisterende pottetette boligene, fylt med kunststoff og spesialavfall som ikke akkurat fremmer et sunt inneklima.
Les hele denne fremragende artikkelen hos KOTE:

HUS AV HALM

Halmhus fra Ottestad på Hedemarken

Foto: Rolf Jacobsen

No comments:

Post a Comment

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...