Skip to main content

Fra grend til økogrend på Eide i Sogn og Fjordane

Så et flott innslag på dagsrevyen i går om at grenda Eide i Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane skal bli økogrend! Da en del av min slekt kommer fra Sogn og Fjordane kjenner jeg meg meget hjemme her, og det er mulig jeg tar turen for å undersøke stedet i løpet av sommeren.

I dag er det slik at de fleste grender har blitt forvandlet til suburbane ødeland i en corbusiansk ånd. Suburbia, med sin ikke-tilknytning, kan regnes som en forgård til Helvete, hvor alle forbindelser er brutt. I suburbia er det også kun de onde kreftene i handikapprinsippet som råder, noe alle som har lest Terje Bongards bok "Det biologiske mennesket" vil forstå.

Se det flotte innslaget på NRK nett-TV og les den tilknyttede artikkelen:

Fråflyttingtruga bygd blir økogrend

Comments

  1. Ble noe fristet av denne nyheten. Har ønsket å flytte hjem til vestlandet. Må absolutt følge med på utviklingen i Eide økogrend, men først bli ferdig med utdanning her.

    ReplyDelete
  2. I mellomtida kan du lese Diana Leafe Christians bok "Creating a Life Together":

    https://www.newsociety.com/Books/C/Creating-a-Life-Together

    Bør leses av alle som vurderer et økosamfunn.

    Pussig med gener, jeg kjenner meg minst like hjemme i sognenaturen som på Toten, fordi min bestemor kom fra Kvåle gård i Sogndal. Gjertrud Kvåle, seinere Grue, den eneste av 12 søstre som ble gift.

    Minnene fra Kvålesætra har brent seg inn i minnet. Du verden hvilken fiskesuppe de laget fra fersk ørret fra fjellvannet ved sætra.

    ReplyDelete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.