 |
| Nok et fotografi fra Veltfiskelausen, tatt fra akkurat samme sted, som fotografiet av høstbjørka nedenfor, med min 100 mm makro EF med MC11-adapter. Denne tok jeg med for å fotografere tyttebær, da jeg kom på at jeg ikke hadde bilder av tyttebær i porteføljen, annet enn av en matboks med tyttebær, som vi plukket på Jenssæteråsen i fjor høst: red cowberries in a blue box Stock-bilde | Adobe Stock Men dette glemte jeg helt av, hvor jeg gikk og gumlet tyttebær videre oppover mot Borgenkampen, uten å komme på at jeg hadde tatt med makrolinsa nettopp for å fotografere tyttebær. Husker videre at det var så flott utsikt fra Jenssæteråsen opp mot Langsætra og Tjuvåskampen, som dere kan se her: View towards Tjuvaaskampen Hill and the Langsetra Summer Farm, part of the Totenaasen Hills, Oppland, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock Men nå er det bare sorgen, alt har blitt til et nitrist spetakkel, og da først og fremst Tjuvåskampen, som ble innlemmet i spetakkelsamfunnet vårt sommeren 2024, mens vi var på avskjedsturne etter Sognefjorden: Øyvind Holmstad - Vestland (myportfolio.com) Bestill fadografiet her: A branch of a pine tree above Veltfiskelausen Lake of the Totenåsen Hills. Stock-bilde | Adobe Stock Det ble mange fotografier fra vår gjenværende lille flik av Totenåsen rundt Borgenkampen, hvortil vindindustrien har forvist oss, noen kommer nok inn med tiden, så følg med: Øyvind – fotografier, bilder og ressurser | Adobe Stock |
"Never heard about street poets before, just street photographers. Yes, even Haugianism got the destiny you tells. We move to France, I can do street photography there, and maybe my daughters can do street poetry, as they learn French. Norway has become a criminal act, so we're in the process of telling good bye. Good to learn about Guy Debord🙂" - PermaLiv
"The Society of the Spectacle", som den franske filosofen Guy Debord beskriver det, kan vel best oversettes med spetakkelsamfunnet, selv om Google oversetter "spectacle" til parade. Men et spetakkel er vel da noen som er som om de lever i et opptog, og spetakkel er sikkert utledet fra "spectacle".
Uansett er vindturbinene, som nå står i lang rekke i et bakteppe for Tjuvåskampen, et spetakkel av et opptog. Det er nok kun mennesker som identifiserer seg med spetakkelsamfunnet, som synes dette er fine greier. Så dette er enda en grunn til at jeg ikke lenger vil gå til Tjuvåskampen, fordi skulle jeg treffe på noen der oppe, vet jeg at dette er spetakkelmennesker, eller da spetakler
De synes sikkert de er veldig kule selv, og fortsetter vel gjerne til nye, kule Rausteinshytta, men selv ser jeg dem som patetiske simulasjoner av "the Matrix".
Norge har endt opp som en kriminell handling, ingen tvil om dette, og dette kan jeg si med stor autoritet, både som Petter-Øyvind Kvåle fra klyngetunet Kvåle, eller den rotnorske, norske landsbyen, samt arvtager av jubelenga til Even Helmer, hvor den vestlige sivilisasjon nådde sin fullbyrdelse, 50 år etter Hans Nielsen Hauges død.
Morsomt å få vite om Guy Debord, som har avkledd samfunnet vårt, mens vår egen Terje Bongard har vist oss hvordan vi kan kle på oss igjen, med lommedemokratiet sitt. Men alle disse spetakkelmenneskene foretrekker vel da å fortsette å leve sine avkledde, falske spetakkelliv, spetakler som de er.
Heller ikke noe gøy å leve i et land uten kværnenga Grythengen som et levende elvebruk ved stenelven Grýta. Samt absolutt nitrist å leve i et land, hvor man ikke lenger kan gå på tur til Tjuvåskampen, uten å få dette spetakkelet midt i trynet.
Så jeg ender vel opp som gatefotograf i Frankrike, så får jentene heller bli gatepoeter, kanskje kan de skrive gatepoesi for mitt gatefotografi? Selv har jeg kommet et par side inn i Hauge-boka jeg kjøpte på Hauge-senteret. Mens her en dag hentet jeg ei bok for eldstejenta på tirsdag, nesten 700 sider med tettskrevet engelsk, hvor det på torsdag samme uke var igjen et par sider. Så der går det nok litt raskere rundt i toppen, hvor vel det franske språk glir inn på noen måneder. Så da har jeg i alle fall tolker i møte med det sagnomsuste, franske byråkratiet. Hvor jeg da heller velger fotografiet som medium, da dette er et internasjonalt språk, som alle forstår.
 |
| Vi kom oss opp på Borgenkampen i går (søndag 29. september 2024), hvor vi fikk kaffe og sveler av varabrannsjefen, som vervet medlemmer for Totenåsens venner. Det var jeg og storesøster som gikk, hvor vi tok runden om bygdeborgen Borgen og Veltfiskelausen, hvor jeg tok dette bildet. Så det ble tatt i går og kom inn i dag, hvilket vel tyder på at det var et godt motiv. På Borgenkampen var det foreløpig ingen vindturbiner å se, selv om det vel kommer noen på Glåmåsen og Lauvhøgda etter hvert, hvis makta får det som de vil. Uansett bestemte jeg meg for at Borgenkampen får overta for Tjuvåskampen, hvor vi går runden om Veltfiskelausen, istedenfor runden om Abbortjernet eller Søndre Tjuvåstjern. Det var hogget en del nede ved Borgen, så heller ikke her var så fint som før, men vi holder oss heretter i dette området. I tillegg kan det vel bli noen bålgrillingsturer til Stormyra og den flotte gapahuken vi fant der på denne tida i fjor høst, hvis de ikke har hogget bortover der? Jeg kjenner meg nå akkurat som indianerne, hvor de hadde hele prærien og de dype skogene på det nordamerikanske kontinentet å boltre seg på, inntil den hvite mann forviste dem til små reservater. Hvor vindindustrien nå har forvist oss til et lite hjørne av Totenåsen ved Borgenkampen. Men jeg og varabrannsjefen ble enige om å ta en tur til Grythenholmsvarden etter høstferien, hvis det ikke er for mye snø. Jeg er vel av de ytterst få som vet hvor denne varden er i dag, som Halvor Grythe fortalte herr Fossemøllen og Ovren Mikkelson om ved santhansbålet på festsletta øverst i Stysjin, sommeren 1866. Så greit at han også får vite om denne plassen, som en representant for Totenåsens venner. Ellers er både bygdeborgen Borgen, Veltfiskelausen og Borgenkampen tre flotte perler, slik at vi får glede oss over det lille som er igjen for oss på åsen vår, som best vi kan, så lenge det varer. Gikk også ned Veltfiskelausbekken i dag, og der var det jammen en bitte liten, nydelig foss også. Omtrent en milliondel av Feigumfossen, tenker jeg, men i det minste var det en liten foss for oss her💖 Bestill fadografiet her. |
Som rokokko, nyromantisk seinpietist, er jeg ingen fans av Nietzsche sin filosofi, men jeg er allikevel en fans av fyren, samt ikke minst de mange gullkornene hans😏
“To live is to suffer, to survive is to find some meaning in the suffering.”
- Friedrich Nietzsche
Livet er i sannhet en lidelse, alt som betyr noe for oss, går tapt, hvor vi konstant blir angrepet av alt og alle. Dette er fordi vi er av de siste som er glade i landet vårt, fordi vi vet hva landet vårt er og hva vi hadde. Man kan ikke være glad i noe man ikke vet hva er, og man kan ikke sørge over noe man ikke vet at man har tapt.
Men nå ser det ut til at alt går tapt, hele Grythengen, hele Totenåsen og hele landet vårt.
Så da er jo det eneste som gir mening å avslutte det hele, hvilket PermaLiv herved er i full gang med. Hvor det da, på tross av at det er vi som lider mest, fordi det er vi som forstår mest, er de eneste som lever med mening.
"Hvordan i all verden makter du å utsette deg for slik vindterror? Vi har gått til Tjuvåskampen for siste gang, etter at minsta kom hjem fra skoletur og fortalte at min barndoms ås, toppen over alle topper og turen over alle turer på Totenåsen, har fått et bakteppe av vindturbiner i løpet av sommeren, mens vi ferierte i Sogn og Fjordane. Siden januar har jeg kjempet mot vindkraftverkene over Glåmåsen og Lauvhøgda i Vestre Toten, fordi jeg ikke ville ha ødelagt denne fantastiske horisonten mot vest fra Tjuvåskampen og solnedgangen, så dolker vindindustrien meg uforvarende i ryggen med et angrep fra sør-øst, mens all min oppmerksomhet var vendt vestover.
På søndag gikk vi til Borgenkampen, hvor Totenåsens venner serverte kaffe og sveler for å rekruttere nye medlemmer. Jeg bestemte meg der for å bytte ut Tjuvåskampen med Borgenkampen, en av de få toppene man fremdeles kan gå opp på uten å bli møtt av vindterroren, enn så lenge. Både Bjørnåsen, Torsæterkampen og Skreikampen er allerede tapt, for å nevne noen topper. Og nå da også Tjuvåskampen.
Uansett skal vi vekk herfra, vi vil ikke bo på Toten eller i Mjøsregionen, heller ikke i Innlandet eller på Østlandet, uten å kunne gå tur til Tjuvåskampen. Det er mulig vi velger Skjolden innerst i Sognefjorden, men kun hvis vindkraften stanses helt, det er jo foreslått fire vindkraftverk i Ytre Sognefjord også, samt at det legges fram en skikkelig plan for å få ned vindturbinene over Engerfjellet og Odalen.
Kommer ikke dette på plass rimelig raskt, stikker vi til Frankrike, muligens til de sør-vestre delene av Frankrike, hvor man hittil har unnsluppet vindkraften, som de nå har tatt farvel med. Selv om det er Alpes Mancelles etter de øvre deler av Sarthe-elven med den gamle mølla, jeg synes virker mest sjarmerende på nåværende tidspunkt.
Takk for filmen! Vi fortsetter med vår avskjedsturne for Norge, men får man gjennomslag for et eneste vindkraftverk til i Mjøsregionen, Fjellregionen eller etter Sognefjorden, da bare avslutter vi turneen og forlater fedrelandet." - PermaLiv
 |
| Oppdaget at man ikke ser opp på selve Tjuvåskampen i fotografiet nedenfor, men det gjør man her💖 Dessverre kommer jeg meg aldri igjen oppå der, både fordi jeg ikke vil utsette meg for vindterroren, og fordi jeg ikke har samvittighet til det, da dette ville være å samtykke med vindindustrien. Men får allikevel prøve å komme meg oppå Høgronden, før det kommer vindkraft i Fjellregionen. PermaLiv.MyPortfolio.com: Avskjedsturne i Rondane og Folldal tirsdag 13. til torsdag 15. august 2024 Bestill fadografiet av Tjuvåsen med Tjuvåskampen her. Flere fotografier her: Øyvind Holmstad (myportfolio.com) |
"Kafka vs Camus: Who is more absurd?"
Denne tittelen fikk meg til å tenke:
"Grythengen vs Tjuvåskampen: Which is more absurd?"
Fordi Grythengen er jo det elvebruket med den rikeste kulturhistorien etter Tjuvåselva, eller stenelven Grýta, ingen tvil om det. Hvor det var vi som skulle gitt liv til kulturelva vår, denne fantastiske elva, som slynger seg så flott ned fra sagnomsuste Tjuvåsen til de fagre Toten-bygdene. Men så er alle de biokulturelle koblingene her brutt, koblingene mellom natur og kultur, slik at det er ikke mulig å videreføre noen form for kulturarv. Og ikke bare dette, vi kommer oss ikke ut engang, da det holder til invasive skapninger alle steder i kulturarven vår.
Men i det minste har vi kunnet glede oss over å kunne komme oss opp på Tjuvåskampen, men nå kommer vi oss ikke dit lenger heller. Og dette var jo toppen over alle topper og turer over alle turer, beliggende midt på Tjuvåsen, den absolutte indrefileten på Totenåsen.
Så alt dette er bare så absurd, at det overgår både Kafka og Camus!
Hvor det nå ikke er tilbake noen mening her, hverken av intern eller ekstern art. Det eneste som fremdeles kan gi litt mening på tampen, er å fullføre 150-års jubileet vårt i 2025, det siste av de mange store jubileene som har vært her, siden vi ble jaget hit fra lommehullet vårt på Gjøvik i 2018, så er det slutt!
 |
| Selv har jeg hatt samme overveldende glede over Totenåsen, som paret nedenfor hadde over Norge. Men nå er all MoJo borte, som man sier det på engelsk. Totenåsen har blitt spedalsk, og det er like avskyelig å se opp mot Tjuvåskampen nå, som om det skulle stått ei rad med vindturbiner der oppe. Fordi jeg vet at går jeg opp dit, får jeg vindkraftverket over Odalen midt i fleisen. Og alt dette for at vi skal omdanne naturressurser til skrot, for å skape profitt for de få. I går røyk vaskemaskina, en Miele, kun 6 år gammel. Trommelen løsnet, ny trommel koster 8000 kr, hvor jeg tror jeg gav 7000 kr. for maskina. Så også Miele er bare skrot, man kan like så godt kjøpe et billig merke. Den er jo også blytung, slik at hver gang det faller en sokk bak maskina, er det en lidelse å dra den fram. Brekker sikkert også ryggen når jeg skal ha den ut. Hadde vi innført lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard, kunne vi bygget vaskemaskiner som holdt i 600 år, og ikke seks år, som i dag. Dette er ikke mulig under kapitalisme. Vindkraftverket over Odalen er kapitalismens ansikt utad, og dette er ikke noe vakkert! Bestill fadografiet av falne Tjuvåsen på spedalske Totenåsen i blåtimen en vinterkveld her. |
"Norway was the most beautiful country in the world, but is rapidly turned into a balance battery for Germany and Europe. We were to the Sognefjorden Fjord this summer, when I last week discovered they had put up yet another wind power plant as a backdrop to my bellowed Totenåsen Hills, where I grew up, while we were away. This now dominates the entire view southwards and eastwards. And every time an airplane is approaching, lots of hard lights (hinderlys) starts blinking 40 times per minute, so the whole horizon is like a Tivoli at night and in winter. So I'll not enter my hills anymore, as you cannot enter any hilltop without being exposed to this new apparat-horizon. For the Sognefjorden Fjord they plan 4 wind power plants, so it will all be destroyed. Hope to find a way to photograph down this exceptional landscape, before we move to France. I'll just keep the memories and the photographs. We are becoming an energy colony for Germany, sad but true." - PermaLiv
Kommer vi oss til Sognefjorden neste år, tror jeg vi vil komme inn nordfra, hvor vi tar med oss Geirangerfjorden, Tverrådalskyrkja og Lovatnet med Kjenndalsbreen. Hadde man enda vært ungkar, slik som Tim Tense nedenfor, da kunne man bare kjøpt en gammel bobil og blitt i denne, til alt var nedfotografert.
Men nå ser jeg at denne familien har gjort nettopp hva vi tenker på, de har solgt huset og lever fulltid i ei campingvogn😄
Det spørs om ikke eneste mulighet er å selge huset for å kjøpe ei skikkelig campingvogn, slik denne familien har gjort, så får vi bare reise opp i Fjellregionen, så videre til Geirangerfjorden, deretter Tverrådalskyrkja og Lovatnet med Kjenndalsbreen, før vi fortsetter til Ytre Sula ytterst i Sognefjorden, hvor vi arbeider oss inn mot Skjolden.
Når alt da er nedfotografert i min nye fotografiske akse, setter vi kursen mot Frankrike og Alpes Mancelles, hvor vi legger balansebatterilandet og energikolonien Norge bak oss for godt.
Veldig trist at vi ble verdens styggeste folk, i verdens vakreste land!
Selv om min interne mening er borte, har jeg allikevel kunnet fylle livet med ekstern mening, gjennom fotografiet, hvor de nå også har fratatt meg denne gleden.
I den første videoen forteller de at de må tilbake til Norge, for å gjøre landet vårt rett. En ting er i alle fall sikkert, vi har ikke gjort landet vårt rett, ikke på noe vis, hvor det eneste rette man kan gjøre nå, er å avslutte Norge, for så å forlate verdens vakreste og mest fortapte land!
"I think we saw your cruise ship when we were to Flåm to visit Otternes Klyngetun, the best preserved traditional Norwegian village, and it was just as spectacular as Machu Picchu! My grandmother was from a klyngetun at Sogndal, from Petter Kvåle. You should walk to Molden Mountain and the Utladalen Valley with the Vettisfossen Waterfall. Urnes Stave Church is magical, but I think they start digging there next year for a new visitor center, so I fear there will be somewhat messy. We plan to sell our house, buy a good caravan, travel the axis Rondane-Fjellregionen-Geiranger-Sognefjorden, until all is photographed down, and then we head for France, leaving the upcoming balance battery and energy colony for Europe and Germany behind us. We just keep the images and memories. Luckily wine costs just one tenth in France, to quell our sadness." - PermaLiv
Jeg blir nå bare så inspirert av dette ekteparet! De synes bestemt på å kjøre Norge inn og ut med bobil, så da får nå bare vi gjøre dette også. Men vi satser på campingvogn. Kanskje får vi stå rimelig på Kvåle-sætra, vi får se?
Jeg tror Kvåle-sætra het Vatnasete!
Her ser jeg det ligger ei hytte ved enden av Vetlevatnet, akkurat slik jeg husker det, så det må vel da ha vært her Petter-Kvåle hadde sætera si! Det var vel neppe bro over fjorden da, så tro om de rodde dyra over fjorden, eller om de gikk rundt om Børsnesfjorden? Men det er også mulig det gikk ferge her da, og at man kunne ta med dyrene på ferga?
Men dette må jeg undersøke nærmere, kommer tilbake når jeg får full klarhet i dette.
Ps! Her har jeg gjort om, jeg trodde vi hadde å gjøre med Vatnasete ved Dalavatnet, hvor Petter-Jon bygget Fjærlandsvegen, som jeg tror han hadde et annet navn på, som jeg ikke husker. Det Vatnasete som vi var ved da jeg var barn, hvor vi dro fulle garn og søstrene til bestemor laget til herlig fiskesuppe for oss, var nok da sæterstølen i lenken ovenfor til Norgeskart.
Hit ser det ikke ut til å gå noen veg, så er dette rett plass, nytter det nok ikke å ta med noen campingvogn hit😉 Men kanskje kan vi få lov til å slå opp teltet her, hvis vi kommer oss over igjen til neste sommer?
Uansett, her står det mer om Fjærlandsvegen, som Petter-Jon bygget:
""29. oktober 1994 opna "Fjærlandsvegen", og tverrsambandet mellom Sogn og Sunnfjord var endeleg ein realitet, etter nærare 100 års drøftingar og strid. Over fire tusen menneske møtte opp på opningsdagen. Dåverande samferdselsminister, Kjell Opseth, var den som fekk æra av å opna vegen."
Jeg ser at Lærdalstunnelen ble påbegynt i 1995, slik at da gikk Petter-Jon rett fra Fjærlandsvegen til Lærdalstunnelen, som han både foreslo, prosjekterte og bygget. Som jeg har fortalt tidligere, var Petter-Jon alene om å ville bygge tunnelen der den går nå, da alle de andre ingeniørene ville ha en 17 km lang tunnel, som endte høyt oppe i lia ved Stegastein et sted. De mente det var umulig å bygge en 25 km lang tunnel.
Men Petter-Jon, han nedkjempet dem alle sammen han, og fikk bygget tunnelen sin, verdens lengste biltunnel, akkurat slik han ville ha den✋😂🙋
Petter-Jon fortalte også at han hadde bygget et stort vasskraftverk i Mørkisdalen, da vi nevnte at vi skulle videre til Skjolden.
I dag er Petter-Jon pensjonist, hvor han koser seg med å prosjektere småkraftverk på si, og ellers å slå i vegkantene i Kvåle-grenda med den gamle ljåen sin.
Så tilbake til gammel kommentar:
Vi kommer da til å kjøre aksen Rondane-Fjellregionen-Geiranger-Sognefjorden, til alt er nedfotografert, alle fosser, alle støler, alle fjorder, alle fjell.
Dette er da avhengig av at vi får til dette, før man begynner med noen flere vindkraftverk, fordi dette orker vi ikke å se på.
Det er i dag akkurat ei uke sida vi oppdaget vindkraftverket over Tjuvåskampen, hvor man virkelig kjenner dette på kroppen, alt har liksom bare blitt spy og spedalsk.
Heldigvis har vi gjort en spektakulær oppgave med å fotografere ned landskapet vårt og å ta ned historien vår, de seks årene vi har vært her, men utrolig trist at vi ikke har fått hjelp til å samle alt dette i ei skikkelig jubileumsbok for kværnenga vår, til neste år.
Vi er selvsagt klare på at Grythengen må avsluttes, på likefot med Norge, da det har blitt ulevelig her, og umulig å videreføre noen landskaps- eller kulturarv.
Hvor nå Toten har blitt like ulevelig, ja, det er helt klin umulig å leve her lenger, når man ikke lenger kan glede seg til å kose seg med utsikta fra Tjuvåskampen.
 |
| Da var det slutt på friluftslivet på Totenåsen, det kan vel fremdeles bli noen turer, men vi vil ikke lenger føle oss fri i luften og livet, slik som da dette bildet ble tatt. Man kan nok fremdeles gå nede i dalene, men dette blir ikke noe morsomt, når man ikke kan ta seg turer opp på toppene. Min siste trøst på Totenåsen var Tjuvåskampen, jeg tenkte at så lenge man slipper vindkraften fra min barndoms ås, Tjuvåsen, hvor stenelven Grýta har sine kilder, skulle jeg klare meg. Jeg har kalt Grythengen for himmelenga, men i går kom jeg på at egentlig er dette jubelenga, da det var her Even Helmer fikk feire jubelåret sitt, hvor den vestlige sivilisasjon ble fullbyrdet 50 år, eller et jubelår, etter Hans Nielsen Hauges død. PermaLiv.MyPortfolio.com: Jubileumsåret 2024 og 1000-års riket Norge Men nå kan man heller ikke juble på Tjuvåskampen, så da må det jo bare være over da, hvor jeg ser det slik at tusenårsriket Norge med dette er over og ut. PermaLiv.MyPortfolio.com: 1000-års riket Norge formelt avsluttet på Tjuvåskampen torsdag 19. september 2024 Så alt dette er så absurd, at jeg kan ikke forstå annet enn at Djevelen har benyttet sine 1000 år i fangenskap, på å pønske ut dette her. Ja, nå har det nok vært rikelig med smådjevler i disse 1000 årene, og de har fått til mye djevelskap de, men det ser ut til at nå som Styggen selv har fått frie tøyler, er vi over i en annen dimensjon. Men, men, vi får være glade for de turene vi fikk på åsen vår i frihet, så får vi gjennopta friluftslivet i det fri i Alpes Mancelles. |
Her var mange gode tips for 50 mm av Martin Castein.
Satser nå kun på en liten tur til Paris i påsken, da jeg ser det slik at vi må fortsette å fotografere ned min nye fotografiske akse Sognefjorden-Skjolden neste sommer også, da jeg synes vi må ta avskjed med og avslutte Norge på en skikkelig måte, fordi tross alt gav verdens vakreste land oss mye bra, i de 1000 årene det varte.
Da tenker jeg å kun ta med meg min Sigma 50 mm f2, dette kan nok by på sine utfordringer, men er mer optimistisk med disse rådene.
Fant forresten ut at fotografiet startet i Frankrike, og feirer 200 år i år😄
Neimen, det var pussig, fotografiet startet samme år som Hans Nielsen Hauge døde😮
 |
| Utsyn over Austerdalen. Petter-Jon gikk også inn her, da han gikk opp Austerdalsbreen og over Jostedalsbreen og ned igjen til Fjærlandsfjorden, en imponerende tur. Kunne Petter-Øyvind klare å gjøre opp igjen denne turen, før han slår seg til ro i Frankrike, synes jeg dette kunne være et godt bidrag i vår avskjedsturne til Norge. Men er det ikke galskap da, at den norske stat ser det som sin oppgave å påføre sine borgere en slik ubegripelig økosorg, at de ikke klarer å bli boende her i landet. Kunne det ikke vært hyggelig om jeg fikk bli her, for å hedre dette hinsides vakre landet vårt, sammen med min a7III? Bestill fadografiet her. |
"Retezat National Park reminds me of Rondane National Park, which too is our first national park. I might hike it someday? We move to France, I need more coastal climate for my industrial asthma. Live in the inlands of Norway now. But we move because of our energy politics, which destroys our landscapes. Shall try to photograph down the axis Rondane Mountains and the Sognefjorden Fjord first though." - PermaLiv
Norge ser nå ut til å ende opp som en slags konsentrasjonsleir, i øko-fascismens navn. Hvorfor vi har gjort dette, når vi hadde øko-pietismen, kan man undres over? Vi kunne jo også gjeninnført økopietismen gjennom lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard.
Heldigvis har jeg kommet langt i å avslutte Norge, fordi annet kan man jo ikke gjøre, som en konsekvens av at Norge avvikles. Hadde vi dratt til Bulgaria i sommer, ville jeg ikke klart å avslutte Norge på en god måte etter Tjuvåskampens fall, men nå har jeg allerede kommet så langt både med Sognefjorden og Fjellregionen, at jeg tror det skal gå. For Totenåsen og Mjøsregionen med Hurdal har jeg heldigvis allerede 5000 fotografier, hvor det kun er småtterier som står tilbake, pluss at jeg har klart å ta ned hele historien vår, før denne totalkatastrofen rammet oss.
Jeg tenker mye på hvordan jeg skal få fotografert ned aksen Sognefjorden-Fjellregionen, hvor vi nok må over en periode, hvor det vel helst blir campingvogn. Men ville noen etter denne aksen, gjerne i Sogndal, bytte hus med oss for en tid, ville dette vært topp😂
Det ville også vært fint hvis noen kunne støtte opp om arbeidet med å avslutte Norge på en god måte, tross alt hadde vi et flott land de 1000 årene det varte💔
Men jeg har da noe å se fram til også, Bulgaria-turen, som heldigvis ikke ble noe av, sitter som spikret i hodet, hvor jeg har reiseruta klar for en 12 ukers fantastisk foto-safari!
Allikevel, veldig, veldig trist at makta har bestemt seg for å jage oss til Alpes Mancelles og Frankrike. Ville det ikke vært bedre om jeg fikk leve i fred i Skjolden, som Petter-Øyvind Kvåle, for å gjøre ære på nasjonalromantikerne våre, etter min nye fotografiske akse?
Her var en til fra Tim Tense. Via Transilvanica tenkte jeg på å gå allerede for et år sida, da etter forrige års tur til Portugal og Amsterdam, tenkte jeg at vi skulle ta en tur til Brașov i sommer, hvor vi bare lå fast i denne byen og tok utflukter herfra.
Men så ble vi da invitert med på tur til Bulgaria, hvor jeg studerte meg opp på dette landet.
Så kom alle vindkraftverkene på nyåret 2024, hvilket fikk meg til å innse at nå går Norge rett til dundas i ekspressfart, hvor jeg påbegynte min avskjedsturne til Norge, hvor jeg da først og fremst selvsagt måtte til Sognefjorden.
Hvor jeg da nå høsten 2024 er vitne til at Norge allerede har gått til dundas, hvor selveste Tjuvåskampen har blitt ødelagt bak min rygg i løpet av sommeren.
Jeg kunne gjerne slått meg til i Brașov, men grunnet industriastmaen må det bli Alpes Mancelles, hvor man har et fuktigere kystklima, selv om det er litt inn i landet.
Så nå må vi bare få tatt avskjed med det nye psykopat-landet vårt, da vårt gamle Norge helt klart har gått fortapt!
Slik at vi kan ta til med vandringer som Via Transilvanica😍
 |
| Jeg bare tar med et fotografi til jeg, fra Kroktjønna ved Grimsbu i Fjellregionen. Det var så vakkert her at jeg falt helt i staver. Men nå har de knertet Tjuvåskampen, og dette er ikke småtterier, så da er det over og ut! Bestill fadografiet her. |
Denne offisielle videoen fra Via Transilvanica fikk meg til å tenke på vandringsleden gjennom Utladalen, som vi gikk i sommer. Fordi Utladalen var det siste store dugnadsprosjektet i Norge, på samme vis som Via Transilvanica i dag, hvor 10.000 mennesker deltok i frivillig dugnadsinnsats.
Nå er dugnadsånden borte fra vårt land, men det er heller ikke noen vits, da landet vårt smadres av vindkraftens Megalomaniacal Sadistic Psychopaths uansett.
Allikevel er det jo pussig at 3-400 fossemøllinger på Toten, ikke klarer å lage til en bitte liten, superenkel minnesti forbi kværna til herr Fossemøllen ved stenelven Grýta, til 150-års jubileet til kværnenga hans i 2025.
 |
| Fra vandringsleden etter Utladalen, Norges siste store dugnadsprosjekt. Turen her opp til Vettisfossen er kun en passe dagstur, men allikevel skal det ikke forundre meg om naturen på denne korte turen, er like mektig, som for hele Via Transilvanica. Vi kom oss dessverre ikke til bunnen av Vettisfossen, kun til toppen, så håper å kunne vende tilbake, før vi forlater fedrelandet for godt. Videre var det utrolig mange fossefall på turen, som jeg gjerne kunne tenkt meg å tilbringe litt mer tid ved. Det å avvikle Norge, er en voldsom oppgave, vi har jo også denne ufattelige historien her i Grythengen, som det kun er PermaLiv som ser verdien av. På samme vis som det ser ut til at det nå kun er PermaLiv tilbake, som verdsetter naturarven vår. Snart vil mest sannsynlig Sognefjorden sperres fullstendig av, av fire vindkraftverk i Ytre Sognefjord, slik at det blir umulig å i det hele tatt å komme inn i fjorden til Petter-Kvåle. Slik de nå har gjort det umulig å kunne gå opp til Tjuvåskampen igjen, hvor all naturglede for hele Totenåsen, har gått tapt. Bestill fadografiet her. |
Her ble det enda en video, da denne friluftslivsjenta minner meg dønn om eldstejenta mi, som stortrives med friluftsliv. Faktisk var det kun henne og ei til fra Kapp, som valgte å fortsette på valgfag for friluftsliv i år, for alle de andre jentene ble dette for tøft, hvor de søkte seg over til Innsats for andre.
Men det er jo veldig trist da, at villmarkens sus over Totenåsen nå helt er borte, her er kun et "apparatlandskap" tilbake, hvor jeg ikke kan ta med familien på Tjuvåskampen mer.
Med dette forsvant siste poeng med hytta vår på Oksbakken, tidligere forsvant jo Rausteinshytta, der står kun et modernistisk angstskrik nå, og den gamle sæterstien opp til Hongsætrene, har blitt forvandlet til skitrasemotorveg.
Så nå skal jeg i alle fall rive hytta, og la tomta vokse til med skog. Den kan bare ligge der, i tilfelle man skulle finne på å rive vindkraften, for å tilbakeføre natur- og kulturarven vår en dag. Kanskje vil jentene da ønske ei lita hytte i gamlelandet, som de kan besøke fra Frankrike?
Alpes Mancelles skal dog ha fine turområder, samt at Sarthe-elven ser ut til å være ei god padleelv, i tillegg til at området ligger relativt nært Paris, Europas hovedstad.
Så antar vi får det bra der, hvor vi kan fortsette å nyte friluftslivet, samtidig som vi får nærhet til urbane kvaliteter.
Hvor jeg og eldstejenta drar på hiking i Romania og Bulgarie, mens kona og yngstejenta nok vil foretrekke byturer til Paris.
 |
| Er det ikke rart, for kun ett år sida, i fjor høst, var vi på søndagstur til Furuputten, som del av mitt nystartede prosjekt med å fotografere ned alle åsputtene på Totenåsen. Nå, ett år etterpå, er Totenåsen nådeløst myrdet, ved at vindkraftsmafiaen har kjørt en daggert inn i ryggen på Tjuvåskampen, mens jeg hadde all min oppmerksomhet rettet vestover. Et slikt simpelt bakholdsangrep hadde jeg aldri kunnet forestille meg! Med i dragsuget gikk fotoprosjektet "Åsputter på Totenåsen". Dette er bare å beklage, for dette kunne blitt flotte saker😖 Norge har blitt totalsinnsvakt og har entret den apokalyptiske fase. Nå gjelder det bare å fotografere ned min nye fotografiske akse Sognefjorden-Fjellregionen, før også disse områdene faller for vindkraften. Bestill fadografiet fra Furuputten her. |
Nja, Brașov har visst utviklet seg til ei turistfelle, så der vil jeg ikke bo, og skal vi besøke stedet, må det bli utenom turistsesongen😌
Ser Tim også har vært i 7 Rila Lakes, som var på reiseruta mi for Bulgaria. Så når vi er ferdige med avskjedsturneen vår til Norge, og er vel etablert i Alpes Mancelles, blir nok det å realisere Bulgaria-turen vår første prioritet👍
 |
| På denne tida i fjor høst oppdaget vi noe langt triveligere enn vindkraftverket over Tjuvåsen, nemlig Stormyra med den flotte gapahuken der. Vi ble svært glade i dette stedet, hvor jeg virkelig kjente på at det å fotografere på Totenåsen, dette var nok til å gi tilstrekkelig av ekstern mening, selv om min interne mening som historiemaler og kulturbærer av Grythengen, er tapt. Det er mulig vi kommer til å gjøre oss noen turer til hit, for å grille pølser over bålet, men man ser jo rett opp på Tjuvåskampen, så dette blir en falsk glede med bismak. Så Toten og Mjøslandet skal vi i alle fall langt vekk fra nå, da Totenåsen har blitt spedalsk, og en spedalsk totenås er ikke noen vits i. Så får vi tro at økosorgen ikke lammer oss fullstendig, slik at vi klarer å fotografere ned vår nye fotografiske akse Sognefjorden - Fjellregionen, for å ta farvel med fedrelandet på en god måte. Bestill fadografiet av furua på Stormyra her. |
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.