Potetferie i Øverskreien i gamledager

Jon Helmer Holmstad fikk satt litt poteter i år (2024) også han, bak låven på Grue gård i Hurdal, som han høstet med grev. Men han tok det nok litt mere med ro, enn da han plukket på akkort i potetferien for storbøndene ved Balke som barn.

Disse spiste vi av i går, topp poteter!

Fant at jeg ikke har noe fotografi av poteter, bare potetgras, men dette haster vel ikke, da jeg vil tro de har poteter i Frankrike også😏

Bestill fadografiet her.

Da sitter vi i kammerset i Grythengen igjen, det skulle vi egentlig ikke gjort, da vi skulle sittet i ei stue i fjellheimen. Men slik gikk det da ikke, etter et svært traumatisk 7. oktober i Gausdal 2024. Før dette var vi ei natt i Hurdal, dette var heller ikke meningen, men nå har vi i alle fall fått vasket og støvsugd der.

Til frokost fant storesøster igjen høreapparatet til gamlefar i kjøleskapet, så dette var bra, da han skulle til å bestille nytt, med egenandel på 1000 kr.

Under frokosten spurte gamlefar om jentene fremdeles kalte høstferien for potetferie, men dette hadde de nok ikke hørt om.

Da fortalte gamlefar at da han var barn, da kjørte de rundt med en traktor med en henger i Øverskreien, som de samlet opp unger på, som stod etter vegen. Når hengeren var full, kjørte han ned til Balke-gårdene, eller storgardene på Toten. Der fikk de utdelt sine områder å plukke på, hvor hver unge hele tiden hadde to kasser å plukke i. Når ei kasse var full, ble denne kjørt unna, hvor det kom ei ny kasse foran den ungen plukket i i mellomtida.

Potetene ble frest opp av jorda med gammeldags potetopptaker.

Ei kasse var på 75 liter, og ungene fikk 75 øre per kasse, eller da ett øre per liter potet. For hver fulle kasse fikk man utlevert en lapp, hvor disse lappene ble samlet inn på kvelden, hvor ungene fikk lønna si, som da var akkort.

Gamlefar sa han plukket omkring 30 kasser om dagen, og han fortalte dette var hardt arbeide. Dette ville da gi ei dagslønn på omkring 30 kr.

Men middag var inkludert, og de hadde lange middagskviler, hvor ungene heller enn å kvile, lekte i de store Balke-låvene, hvor de hoppet i høyet og koste seg, så de hadde det litt morsomt i potetferien også.

Med det samme kom han også på en liten vits de fortalte da han var barn, kanskje under middagen ved Balke-gårdene, som ligger nedenunder Balke kirke:

"En gang dreiv presten på og snekret sammen med gårdsgutten sin, hvor han traff tommelen med hammeren. Da sa han til gårdsgutten: "Du får si det som må sies du!""

Så alt dette ville vi nok ikke fått vite, hadde vi vært på fjellet nå. Så får vi se om det blir noe mer av avslutningsturneen vår for Norge, etter mitt 7. oktober? Og skulle denne trille litt videre, blir det nok i en meget avkortet form.