Hurdalssjøen bak bjørkene og foran vindturbinene (34 vindturbiner fra Rognstadkollen!)
 |
| Det er visst ikke bare av bær jeg har lite bilder i porteføljen, fant kun tre stykker fra Hurdalssjøen, hvor dette bildet nok ikke har kommet inn. Ser det er tatt i jpeg i 2015, med min 550D. Får prøve å komme meg opp på Rognstadkollen neste søndag, samtidig som vi tar en klesvask, da der oppe fra ligger Hurdalssjøen svært godt i landskapet. Men tar med telelinsa, i tilfelle styggeriet over Odalen åpenbarer seg der oppe fra også, slik at jeg da evt. bare tar utsnitt av sjøen. Så da gikk selveste Hurdalssjøen med i dragsuget. Men det gjorde den jo egentlig allerede 19. september, fordi kan man ikke gå tur til Tjuvåskampen, da har i grunnen alt blitt meningsløst😖 Nå ser jeg hvorfor bildet ikke kom inn, fordi zoomer man inn, ser man en stygg halo over åsryggen i bakgrunnen, så dette får jeg dessverre ikke gjort noe med. Se større bilde. |
28 vindturbiner over Hurdalssjøen ved Rustad! Det var ved Rustad landhandleri Bjarne Holmstad sa at hadde han det travelt, da dro han til kremmers på Kløfta, da han nok syntes det gikk seint med ekspederingen. Men hadde bestefar Bjarne sett det synet som nå møter en over Hurdalssjøen, da ville nok selv han mistet både munn og mæle!
Dette er vel de samme turbinene som nå kommer mot en når man kommer opp Tjuvåskampen, som kom opp over Odalen sommeren 2024. Derfra telte jeg 22 turbiner, mens fra Rustad kom jeg til 28 stykker.
Så dette er surrealistisk! Eller surrerealistisk, eller snurrerealistisk, blir det vel, da de bare surrer og snurrer, disse greiene. Hvor snart alt går i surr og snurr!
Oppdatering! 34 vindturbiner fra Rognstadkollen!!!
Vi kom oss ikke opp på Rognstadkollen i 2024, dette skulle ta enda to år til, hvor vi omsider kom oss opp igjen mandag 20. juli 2026. Og utsynet var grusomt, 32 vindturbiner med det blotte øyet, og 34 med kikkert!
Denne ufyselige tanngarden lå som et absolutt forferdelig bakteppe bak Minneåsen, som krympes og nærmest fortoner seg som en liten kolle, med disse monstrene tronende over Songkjølen og Engerfjellet i bakgrunnen.
Slik at nå finnes ikke noen glede i å gå opp til Rognstadkollen lenger, og ei heller å padle rundt Hurdalssjøen.
Vi plukket en 3-5 liter blåbær der oppe, men kommer selvsagt aldri tilbake!
Så da var det slutt på Østlandets perle, slik Theodor Kaspari beskrev denne engang så vakre dalen, i hin tid😰
Pussig også å tenke på at Andreas Berg hentet over hva som kanskje først og fremst var Totenåsen apostel, M.J. Dahl, fra Mortens etter den gamle kirkevegen nedenfor Rognstadkollen, på tampen av pietismens århundre. Han ble da altså hentet over til Øverskreien.
Dessverre går det nedenom og hjem med alt i vår tid, hvor alt forvandles til søppel, og vi ikke bryr oss om annet enn søppel, som nå er viktigere enn mennesker.
Comments
Post a Comment