Skålåsen - en oase på Totenåsen
 |
| Heldigvis har vi vært på Bergesætra tidligere, fordi nå forsvinner all den lunende skogen omkring denne sætervollen også, akkurat som på Laupendsætra😰 Bergesætra er den yngste sætra på Totenåsen, hvor vi i våres tok turen til Fjørkenstadsætra, som er den eldste sætra på Totenåsen. Images from a traditional summer farm up in the Totenaasen Hills, Oppland, Norway. These farms are called "seter" in Norwegian. Stock-bilde | Adobe Stock |
Det går meget galt med Mjøslandet, hvor man med det nye Mjøssykehuset heller ikke kan risikere å bli syk lenger. Men i går oppdaget jeg en liten perle, Skålåsen barskogreservat sør på Totenåsen. Jeg hadde ikke store forventningene til dette lille reservatet, da det er omgitt av plantasjeskog og hogstfelt, samt at det ikke har vann eller elver. Til min store overraskelse var dette virkelig en oase! Jeg gikk rett opp til de øverste partiene, med flotte myrer, hvor Skålåsputten lå og skimret. Deretter gikk jeg ned mot Bergesæterlia, hvor jeg kunne se at de dreiv og hogg rundt Bergesætrene, som nå blir liggende midt i ei stor hogstflate, så dette var et trist syn. Allikevel tok det ikke fra meg gleden over Skålåsen, hvor de raske landskapsovergangene var hva som slo meg. På et kvarter går man fra myke myrlandskap til åpen naturskog til vill og storvokst urskog ned Bergesæterlia! En slik hurtig transformasjon av landskapstyper har jeg aldri opplevd før, i alle fall ikke på Totenåsen, hvor dette gav for meg en helt ny naturfølelse. Så nå venter jeg bare på at AON skal få til en megakul Art-Deco-skyskraper ved Oslo S, slik at vi kan slå oss til på Grunerløkka og glede oss til å gå ned til Oslo S for å ta toget til Eina, for å bedrive skogsfotografi i barskogsreservatene på Totenåsen, med Skålåsen, som ny perle!
Etter fire mislykkede åsturer, var det godt å endelig oppdage en ny, liten perle, som attpåtil ligger godt beskyttet for vindkraftverkene over Odalen bak Bjørnåsen.
Dagen før hadde vi gått til Tretjønna, da jeg ikke hadde vært der om sommeren før, men der er bare myr og umulig å komme seg rundt. Slik at Tretjønna passer helt klart best i barfrostsesongen.
Dagen før der igjen prøvde vi fiskelykken sør på Bergevatnet, da kameraten til gamlefar fortalte det var godt med fisk der, hvilket vi ikke merket noe til. Det gikk videre en helt forferdelig sti bort dit, samt at det finnes ikke teltplasser. Det gikk heller ikke å komme uti for å bade, men den store furua jeg hadde merket meg under vinterens tur, var flott!
Godt var det da at Skålåsen ble full jackpot, hvor Bergevatnet helt klart gjør seg best skimrende gjennom gammelskogen oppe fra Bergesæterlia, i Skålåsen barskogsreservat👌
Comments
Post a Comment