Skitur til Abbortjenn i Fjellsjøkampen naturreservat

Abbortjenn 2. august 2021, 16:03, hvor jeg endelig kom meg ned hit 6. mars 2026, 15:31, etter mange strabaser.

Abbortjenn Lake at Fjellsjøkampen Nature Reserve in the Totenåsen Hills, seen from the Bjørnåsen Hill, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

"The isolation was the best time ever! I bought an a7III in 2018 and was new to photography in 2020, and spent most of my time up in the Totenåsen Hills, with NO air-stripes on the sky, not to mention NO noise. Yesterday I was to the Fjellsjøkampen Forest Reserve with an incoming airplane to Oslo Airport every five minute! I hate air-stripes on the sky on my images, and delete them, or don't take them at all. I too fell through the ice yesterday and almost drowned, luckily my camera was not damaged, and I was able to make a fire to dry my clothes." - PermaLiv

Personlig skulle jeg helst sett at Lock-Down'en i 2020 hadde vart til evig tid, og at alle flyselskapene hadde gått konkurs og Gardermoen var blitt stengt. Det er ille i Grythølet vårt, men ingenting slår selvsagt lommehullet vårt, hvor vi var voktet av universets ondeste covert-høne, så det var godt vi kom oss vekk derfra før Lock-Down'en. Headspace With Spiro snakker om at vi fremdeles bør smile til hverandre, men aldri i verden om jeg noensinne kommer til å smile til noen på Gjøvik igjen. Mente coverthøna i D at hun gjorde en slik god gjerning for byen ved å jage oss tilbake til Grythølet vårt, får hun ta på seg oppgaven med å smile til byens borgere med sitt falske smil.

På mandag må jeg dessverre til Gjøvik igjen for et par ærender, hvor jeg kan garantere at det ikke kommer så mye som et lite grin over mine lepper. Mjøslandets Sodoma+Gomorra X3 er nå slukt av coverthøna i D sitt Falske Selv, og fortjener ikke annet enn å bli tilintetgjort, hvilket nå gjøvikenserne har klart helt fint på egenhånd, uten guddommelig inngripen.

Jeg traff forresten på ei coverthøne i går også, fredag 6. mars 2026, da jeg satt og tørket klærne mine over et lite bål ved skiløypa, etter nesten å ha druknet i Veslesvartungselva. Dette var ei ordentlig pensjonistmegge fra Hurdal, dette hørte jeg på målet, slik at hun hadde nok gått opp fra Nordenga. Stygg, lita og firkantet var hun, hvor hun skjelte meg ut for å ha gjort opp bål ved kanten av skiløypa, og mente jeg skremte skigåerne. Jeg prøvde høflig å forklare at jeg nettopp hadde overlevd en drukningsulykke, og måtte tørke klærne mine, uten at dette gjorde det minste inntrykk.

Selvsagt burde jeg ha løpt etter henne, men jeg var barføtt, og er dessuten altfor treg i toppen til å klekke ut knusende tilsvar på stående fot.

Først da jeg etterpå nærmet meg Bergevatnet, kom jeg på hva jeg burde svart:

"Ja, du skulle væ hælst ha sett at je hadde drokne, ætter å ha gått gjennom isa i Veslesvartungsælva, dæ hadde du nåk syntes at hadde vøri artugt, kjinner je deg rett. Men dæ kunne jo ha vøri en fordel, slik at je hadde sløppi å træft på deg!"

Ja, ja, da kom tilsvaret seint men godt her på PermaLiv, og skulle noen dra kjensel på dette førkeriet fra Hurdal, er det fint om dere kan overbringe denne beskjeden👌

Det var omtrent to meter over der jeg gikk gjennom isen, og da jeg stakk skia ned ved kanten etterpå, var det her ca 150 cm dypt. Men det kunne nok være enda dypere på midten. Jammen er det vanskelig å komme seg i land med ryggsekk og ski på beina, men det gikk nå heldigvis på et vis.

Forut for megga fra Hurdal hadde jeg hatt en hyggelig samtale med kameraten og naboen til gamlefar på Knai, som også kom gående forbi. Han kunne fortelle at Veslesvartungselva er ei kunstig elv, som kom til etter at de hadde demt opp Svartungselva, hvor det er et hull i demningen, som leder noe av vannet ned til Veslesvartungen, som derfor også er en kunstig innsjø.

Han fortalte meg at jeg hadde gått litt feil, og forklarte meg vegen til Abbortjenn, hvor jeg allikevel selvsagt gikk feil igjen med en svipptur nedom Nordenga i Skrukkelia. Videre nevnte han at Bergevatnet er et godt fiskevann, slik at jeg gikk bort til dette på turen oppover, hvor jeg fant at ved sørenden av sjøen er det fremdeles skogkledd, i motsetning til nordenden, og jeg tror det kunne være flere gode teltplasser her. Så får jeg det til håper jeg å kunne ta med familien hit et par netter til sommeren, for fisking og vandringsturer.

Kameraten til gamlefar hadde fått nye skøyteski til jul, hvor han fortalte at han hadde tenkt seg til Svartungen for å skøyte på skaren, hvilket ikke er dårlig for en åttiåring.

Til slutt kom jeg meg til Abbortjenn, hvor Bjørnåsen viste seg fra sin aller beste side fra sørenden av dette tjernet, slik at hit må jeg igjen til sommeren med min a7III, da jeg nå kun hadde min lille Fujifilm X-T200 med 27 mm pannekakelinse.

Jeg har hatt lyst til å gå til Abbortjenn siden jeg, jentene og gamlefar gikk opp til Bjørnåsen fra Høvernfløyta seinsommeren 2021, så tida flyr!