Thursday, December 8, 2016

Hvordan takle bygdedyret?

Du har møtt de verste jantelovstrategiene her, Øyvind: Husk at du ikke må gi disse noen stemme, akkurat som vi ikke må bruke navnet på Utøyamorderen eller andre som søker Herostratisk berømmelse… gi f… i dem, sett dem bare anonymt i sammenheng med taperstrategien til Herostrat. - Terje Bongard
Bygdedyr har vi nok av på Toten, ja faktisk så mange at noen mener det er en hedersbetegnelse, og med stolthet bærer tittelen.

Reaksjonene Terje Bongard reagerte på med sjokk og vantro kom etter at jeg utfordret bygdedyrene med visjonen om en "lommelandsby", som naturligvis fikk dem til å frykte for framtida til deres eksurbane og subeksurbane paradis.

Selvsagt er det ingenting bygdedyrene frykter mer enn tunfellesskapet.

Derfor er motstanden mot en økolandsby på Skreia så ekstrem!

Sannsynligvis hopet bygdedyrene seg opp mot Totenåsen den gang Tor Jonsson jaget dem ned fra Gudbrandsdalen. Dette skal hurdølingene være glade for, ellers ville det aldri blitt noen økolandsby i Hurdal!

For bygdedyrene på Toten fortoner lommetunene til Ross Chapin seg som Helvetet på jord! Dette synet fyller dem med blindt raseri og uregjerlig hat, på samme vis som synet av korset for vampyrene. Men så er de da også en form for vampyrer, da de næres av å sette tennene i mennesker med visjoner og drømmer, hvor de suger livskraften ut av dem.

Bygdedyrene vet naturligvis at de sprekker i varmen fra inngruppa, likesom trollet sprekker av solas varmende stråler. I inngruppa mister de all sin status, hele sin identitet. Av denne grunn har de gått fra konseptene over tanken på en lommelandsby nede på Skreia.

Deres frykt skyldes statustapet det vil være at det finnes noe bedre enn børstekalkunhaugene deres, som de vokter med olmske blikk.

Lommetunet er det styggeste ordet bygdedyret kan tenke seg!

No comments:

Post a Comment

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...