Hvordan takle bygdedyret?

Oppdatering! Endelig hører vi fra kaptein Bongard igjen! Nærnett på Volda har helt klart vært i kontakt med PermaLivs gamle venn, så mannen lever og Sinwar er død! Halleluja😄

-Hjernen er vår påfuglhale (nernett.no)

Du har møtt de verste jantelovstrategiene her, Øyvind: Husk at du ikke må gi disse noen stemme, akkurat som vi ikke må bruke navnet på Utøyamorderen eller andre som søker Herostratisk berømmelse… gi f… i dem, sett dem bare anonymt i sammenheng med taperstrategien til Herostrat. - Terje Bongard

Uff, har du sett på maken… føler med dere. Her er en av grunnene til at ikke vi i sin tid flyttet ut: Vi ville blitt annerledes, og da er bygdedyret der med en gang.

Beklager, Øyvind, jeg er ikke lysten på å si noe om dette, du får gjøre så godt du kan.

Lykke til… – Humanøkolog Terje Bongard

 

Bygdedyr har vi nok av på Toten, ja faktisk så mange at noen mener det er en hedersbetegnelse, og med stolthet bærer tittelen.

Reaksjonene Terje Bongard reagerte på med sjokk og vantro kom etter at jeg utfordret bygdedyrene med visjonen om en "klyngetuns-landsby", som naturligvis fikk dem til å frykte for framtida.

Sannsynligvis hopet bygdedyrene seg opp mot Totenåsen den gang Tor Jonsson jaget dem ned fra Gudbrandsdalen. Dette skal hurdølingene være glade for, ellers ville det aldri blitt noen økolandsby i Hurdal!

For de multiresistente, muterte bygdedyrene på Toten, fortoner lommetunene til Ross Chapin seg som Helvetet på jord! Dette synet fyller dem med blindt raseri og uregjerlig hat, på samme vis som synet av korset for vampyrene. Men så er de da også en form for vampyrer, da de næres av å sette tennene i mennesker med visjoner og drømmer, hvor de suger livskraften ut av dem.

Bygdedyrene vet naturligvis at de sprekker i varmen fra inngruppa, likesom trollet sprekker av solas varmende stråler. I inngruppa mister de all sin status og hele sin identitet.

Deres frykt skyldes statustapet det vil være at det finnes noe bedre enn børstekalkunhaugene deres, som de vokter med olmske blikk.

Lommetunet er det styggeste ordet bygdedyret kan tenke seg!

Klarer et blodsugende vampyr-bygdedyr å sette sitt offer i emosjonell ubalanse, til spott og spe, da næres det, det vokser og kjenner seg stort og mektig. Aller deiligst kjennes det hvis det kan sette tennene i en empat eller en idealist, som disse blodsugende skapningene værer på langande lei.

Har du vært utsatt for en bygdedyrs-vampyr og overlevd, på Toten eller andre steder, er kunnskap nøkkelen til forståelse og heling.

"WHAT IT’S LIKE TO BE A COMPLEX TRAUMA SURVIVOR OF NARCISSISTIC ABUSE"

Bygdedyr har ofte voldsomme, vanvittige stemmer, og de elsker å brøle utover de grønne enger. Dette kommer av at de benytter stemmen som et middel til å spre frykt, til å dominere sine omgivelser og medmennesker. Deres stemme er som dem selv, de kjenner ingen begrensninger, har ingen respekt for stillheten og det hellige, for våre forfedre og den Hellige ånd.

Mennesker er ikke ålreite dyr, og man kan ikke vike en tomme for psykopatiske bøller.

"Der det er mennesker, der er det vondt å være", slo Mikkjel Fønhus klokelig fast.

Amen!

Relatert

“REACTIVE ABUSE”: THEY CALL YOU ABUSIVE FOR REACTING TO THEIR ABUSE