Skip to main content

Hva hjelper det om vi øker produktiviteten når ressursene bare er fantasiforestillinger?

Diskusjonstråd her.
Takk for et meget godt forsøk! Fusjonsenergien er en gammel klassiker, den har vært "rett rundt hjørnet" hele Greers karriere.
Currency is only a claim on future resources. If those resources are unavailable, then it doesn’t matter if it is physical notes or electronic notes.
http://ourfiniteworld.com/2015/05/26/cuba-figuring-out-pieces-of-the-puzzle-full-text/comment-page-2/#comment-58517

Når vi har høstet alle de lavthengende fruktene og har et system som avhenger av vekst, forstår ikke jeg hvordan det kan gå bra. Men så er jeg da heller ingen økonom.

En kommentator skrev at "Verden trenger mye mer penger i dag i omløp enn for feks 10 år siden,velstanden har økt blant mange (økt real produktivitet) og de trenger penger for å utføre handler og investeringer."

Men hva hjelper det om vi øker produktiviteten når ressursene bare er fantasiforestillinger? Fantasien opprettholdes gjennom gjeld, enn så lenge.

Så det er nok kun fusjonsenergi som kan redde økonomien. Men dette blir vel på linje med å tro på engler.
Det er i menneskets natur å gå etter de lavthengende fruktene først.

For å få tilgang til fruktene høyere opp må vi benytte mere energi.

Når vi har tatt disse fruktene strekker vi oss etter de siste fristelsene ytterst på grenene.

Så er det tomt.

Intet tre vokser inn i himmelen.

Til slutt ville heller ikke fusjonsenergien berget økonomien.

Selv energi blir meningsløst hvis vi ikke har noe å benytte den til.

Foto: andreas_fischler

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!