I min barndom gikk man julebukk, en tradisjon som nå helt har forsvunnet, sammen med juletrefesten på bedehuset og meget annet. Ja, i grunnen alt annet, da vi nå har blitt historieløse. Og hvorfor har vi det? Her tror jeg Terje Tvedt gir et godt svar, det skyldes universalismen, vår vestlige selvforståelse, som liksom er all sivilisasjons endepunkt, hvilket gjør historien irrelevant.
- Terje Tvedts seks foredrag mot samtidens historieløshet
I første del i første kvarter nevner Tvedt en japaneser som skrev "The End of History", og det er klart at mot noe slikt blir jeg selvsagt en hatist, som kommer her dragende med James Kalb, som i motsetning til denne japaneseren hevder at historiens slutt består i at den vestlige sivilisasjon gikk til grunne og råtnet vekk, og ikke var menneskehetens høydepunkt!
Men med klimakrisen, som Terje Bongard sier kun er toppen av isfjellet av vår tids kriser, begynner folk å stille spørsmålstegn ved den industrielle sivilisasjon. Kunne det være slik at det var apostelen i Holmstadengen som representerte vår sivilisasjons høydepunkt? Her i steinrøysa oppunder Totenåsen? En kjettersk tanke, men så har jeg da også blitt angrepet av grendas representant for den moderne inkvisisjonen, samt "the Clintons", som representerer kommunens høyverdige, progressive verdier, inkarnert gjennom Totenpark-prosjektet. Hvor alle var glade da fyrsteparet, de kuleste av de kule, med mega-kule biler, hytte og villa, og ikke minst spektakulære reiser over hele verden på luksus-hotell, vår tids hellige, hipsterne, fikk degradert denne skammingen til en deplorabel, ved å kvele hans siste, sterke, levende gud, hans industri-elvegud.
Coolness started with jazz musicians, and still has something of the spirit of the night, of escape from everyday reality, of unconditioned freedom, of improvisation without a goal. It’s the liberal equivalent of the divine grace that bloweth where it listeth and none can define.
It has something in common with sanctity. The cool are in the world but not of it. They possess a certain disengagement, so that they are independent of their surroundings and not easily flustered or excited. They’re not conventional, and recognize immediately whatever they’re presented with. That gives them a sort of perfect pitch in matters of perception, expression, and practical decision.
Of course, coolness is also very different from sanctity. Sanctity is about eternity, coolness about today. It has religious aspirations, but its hedonism and individualism means it goes nowhere. The lives of the saints have enduring interest because they point to something beyond themselves, the lives of the hipsters don’t. – James Kalb
Så selvsagt, fyrsteparet med storfyrsten har nå tatt vår apostels plass, som representanter for vår tids hellige,
hovdetroens hellige, de kule, hipsterne. Men, som James Kalb påpeker, deres liv har ingen interesse, for selv om de har religiøse aspirasjoner, drukner det hele i individualisme og hedonisme, hvor alt leder ingensteds hen. Helgenenes liv derimot har evig interesse, fordi deres liv peker på noe utover dem selv. Så hadde da også vår apostel, han som skulle vært husmannstroens barns helgen, følgende livsmotto:
"For meg er livet Kristus og døden en vinning."
- Fil 1,21
For Totenåsens apostel var hele livet Kristus, hvor han med sitt liv og sin livsførsel ønsket å peke på noe større enn seg selv, noe utover seg selv. Hipsterne, de kuuuuuuuuuule, ønsker med hele sitt liv og sin livsførsel å peke mot seg selv. Derfor er hipsterne vår tids helgener!
 |
Apostelen som levde her har ikke blitt opphøyet til helgen av husmannstroens barn, grenda til Totenåsens apostel og Mjøslandets folk. Hvorfor ble han ikke vår helgen? Jo, fordi hans liv var Kristus, hvor han med sitt liv pekte på noe utover seg selv, noe større enn seg selv, hvilket ikke kan aksepteres av vår tid. Skal man bli helgen i vår tid, MÅ man med sitt liv peke mot seg selv, man må være en hipster, man må bli mega-kul, med mega-kule liv. Derfor er ikke døden en vinning for våre dagers hellige, slik det var det for vår apostel, nei, for dem er døden en forsvinning, hvor de intet kan ta med seg i graven.
-Wikimedia. |
Om noen så meg spankulere oppover skitrasemotorvegen over Holmstad-jordene denne romjulsdagen, trodde de kanskje det var en julebukk som kom gående? For jeg begynner å dra på årene og er hverken hipp eller kul, med en meget ukul grønn militærsekk jeg kjøpte for 50 kr., så for de kule, hippe og progressive fortoner jeg meg nok som en julebukk hele året. Ja, og jeg går nå helst på beina etter denne skitrasemotorvegen, da jeg ikke synes den egner seg noe videre for skigåing og det enkle friluftsliv. Så inntil jeg får meg truger får jeg gjøre meg nytte av hva den er. Og kommer noen kulinger og hevder jeg ikke kan gå slik å spankulere i skitrasemotorvegen deres, skal de få merke kuling om ørene, de som tråkket ned mine forfedres sætersti mellom Holmstadsveen og Hongsætra!
Andrei Martyanov har et interessant essay i romjula om millenniums-generasjonen, hvor han siterer Robert Bridge:
Increasingly open to astrology, magic and sorcery while happy to virtue signal on behalf of any PC-saturated issue, the entire millenial generation seems wholly unequipped to face the daunting challenges of adulthood.They may not know how to change a flat tire, cook a simple meal or stop living in their parents' basement, but Millennials – the tech-savvy demographic typically born between the years 1981 to the early 2000s – seem increasingly preoccupied with subjects of a less practical nature ever since graduating from college. Whether it is symptomatic of Trump Derangement Syndrome, some kind of New Age mysticism or perhaps spending four long years studying impractical liberal arts courses, it’s hard to say. But many people are looking to empower themselves with alternative techniques once ridiculed as sheer quackery.
Idealet i dag er å ikke beherske noe av praktisk natur, særlig ikke ferdigheter som er nødvendig for grunnleggende livsopphold, fordi dette utfordrer våre herskeres makt over oss. Vi skal kun være konsumenter avhengig av teknokratenes teknologi og ekspertise, symbolisert ved pumpehuset i Grythengen. Et tempel for SERVOGLOBUS, slått ned midt i enga mi lik et kors gjennom hjertet av en vampyr!
Brønnhuset ved siden av låven i Holmstadengen representerer det motsatte, autonomi, kunnskap, lokale kretsløp, verdighet og stolthet.
Fordi jeg som husmannstroende ønsker å leve slik min apostel og helgen levde, er jeg en trussel mot det progressive, liberale tyranniet, og derfor en opplagt hatist og reaksjonær!
The more the present order destroys coherent raditions of life the more it destroys its own future. If current understandings of reason are too narrow for our needs then others will develop. The best hope is that evident inadequacies and antistatist trends will limit reliance on the advanced liberalism that now dominates public life and that they will allow it to weaken as its deficiencies become more obvious, so that liberal society can transform itself into something fundamentally different. Suppressed traditions may find their voice and reassert themselves, sustaining principles may sprout and take root. A comparatively smooth transition to something better is possible, and we should do what we can to promote it. (287) - The Tyranny of Liberalism: Understanding and Overcoming Administered Freedom, Inquisitorial Tolerance, and Equality by Commandby James Kalb
Recent moral progress is an illusion. What has happened, in effect, is that fairness and decency have been turned into nationalized industries. Instead of people having to treat each other decently, each does what he wishes and society at large is expected to supply the decency. (119) - The Tyranny of Liberalism: Understanding and Overcoming Administered Freedom, Inquisitorial Tolerance, and Equality by Command by James Kalb
 |
Dahl slaktet julegrisen i bryggerhuset sammen med sin far og søster, jeg skulle gjerne gjort det samme, men da vi hverken har låve eller bryggerhus her i enga, og jeg ikke fikk vokse opp i et tradisjons-samfunn, ble det til at vi skaffet oss juleribba på CC i år også.
Men Dahl kunne nyte juleribba med verdighet!
-Wikimedia. |
Educated and well-placed men today see rejection of a technological approach to human life as ignorant or disingenuous, and in any case dangerous. For them, assertion of limits on man’s power in favor of principles transcending desire can only be obfuscation…Traditional morality, which makes some desires superior to others, is thus understood as a devious effort to control others and becomes a stock example of immorality. (26) - The Tyranny of Liberalism: Understanding and Overcoming Administered Freedom, Inquisitorial Tolerance, and Equality by Command by James Kalb
Liberalism may be a large support group for those who are unaware of anything in the world but themselves. - Brett Stevens
Før vi entrer vår apostels hjem, vil jeg redegjøre for hvorfor jeg tok denne lille rusleturen til naboenga mi, og dette var etter inspirasjon av Inger Marit Østbys artikkel for julenummeret til Totens blad. Denne glimrende artikkelen fikk meg til å forstå at M.J. Dahl ikke kom til oss i Øverskreien, men at han ble hentet hit av våre forfedre, det var de som valgte ham, ikke han som valgte oss, etter lang tids overveielser.
Denne nye innsikten fikk meg til å tenke på Jaroslav den vise av Kiev, som var like vis som våre forfedre her i Øverskreien, hvor han sendte ut sine vismenn i verden for å samle kunnskap om de store verdensreligionene, hvoretter han valgte kristendommen som samlende kraft i sitt rike.
Etter å ha vurdert de forskjellige retningene innenfor lekmanns-kristendommen, falt falt våre forfedres valg på rosenianismen og M.J. Dahl, da de kjente seg tiltrukket av den rike nåden han hadde å tilby, samt at man her hadde et vidt utsyn, hvor man så like til Sverige. Deres valg viste seg å være et klokt valg, hvor øverskreiingene under Dahls hånd og ånd fant fornyet samhold, stolthet og identitet.
Dette var også grunnen til at Dahl kom seilende med Skibladner til Toten, og ikke bare kom vandrende over åsen fra Østlandets perle. Nei, øverskreiingene ønsket å vise fram sin nyvalgte apostel til totningene, hvor de i samlet flokk og til jubelrop møtte Dahl da han ankom brygga på Panengen. Deretter kjørte de ham i August Holmstads flotteste karjol gjennom Skreia, til måpende totninger, hvoretter de ankom storgården Holmstad til rikt gjestebud, hvor alle gledet seg over den nye tid som nå var kommet til Øverskreien, på samme vis som venetianerne gledet seg og feiret da deres sendebud kom hjem med apostelen Markus legeme fra Kairo.
 |
Last ned en større faksimile av Inger Marit Østbys artikkel:
-Flickr. |
 |
Utsyn fra vindfanget i Holmstadengen nedover Øverskreien. Tidligere har jeg tenkt at det var Dahl, ved sin ankomst, som fikk skreiingene til å innse at de levde i et åndelig mørke, men Inger Marie Østby har fått meg til å forstå at dette var en innsikt våre forfedre kom fram til på egenhånd, hvoretter de bestemte seg for å finne en apostel som kunne lede dem ut av dette mørket. Slik sett kom Dahl til fruktbar jord, hvor hva han sådde slo rot og spirte rikt med det samme!
Nå har mørket vendt tilbake over Øverskreien, men denne gangen i en langt alvorligere variant, hvor vi nå er rammet av en kalbiansk dystopi. Heller ikke finnes her noen som er i stand til å forstå at man lever i et åndelig mørke, fordi man er blendet av verdens lys!
-Wikimedia. |
 |
Grendepolitikkens arnested! Her, i finstua i Holmstadengen, diskuterte mine forfedre grendepolitikk med Totenåsens apostel, hvor de ble lyttet til og respektert. Dette fordi deres apostel respekterte tradisjonene og troen, i motsetning til de universelle teknokratene i kommunen, som ser seg selv som arvtagere av tradisjonene, og deres system som arvtager av troen, hvor de har satt seg selv på Guds trone!
-Wikimedia. |
 |
Har fått høre at Dahl var litt av en spilloppmaker under juletrefestene på Skreiens bedehus, men hva jeg ikke har tenkt på, som kommer fram i Østbys artikkel, er at Skreiens bedehus ble reist først i 1938, mens Dahl selv flyttet til Hadeland i 1931, etter 36 år i Øverskreien. Kanskje fordi han ønsket å frelse alle bygdene rundt Totenåsen, for slik å gjøre seg selv til Totenåsens apostel?
Derfor var det husmøter som var forsamlings-grunnlaget den tiden Dahl bodde i Øverskreien, hvor møtene gikk på rundgang. Slik ble det knyttet meget sterke bånd mellom grendefolket!
Nå er det ikke lenger noen som besøker hverandre, da alle har blitt "frie" fra troens lenker.
-Wikimedia. |
 |
Det er bare i Kloppen man lager fyllingsdører med slike brede ramtre i dag, og kanskje ble disse fyllingsdørene laget nettopp i Kloppen?
-Wikimedia. |
 |
Kjøkkenvinduet, hvor Dahl nøt morgenkaffen mens han skuet nedover grenda han hadde frelst, ja like til Sverige så han, hvorfra han hentet sin åndelige inspirasjon.
-Wikimedia. |
 |
"A problem with that kind of free-floating emancipation is that no movement that embraces it can be self-sustaining. It will be parasitic, pathological and destructive. Man is not complete in himself but part of something larger. An order we create by our own will can’t sustain human life or even itself. It can only exist by setting itself against the remnants of natural and traditional order that are still needed to carry on social functioning. It disrupts the things that make life possible." - James Kalb
Underlig er det å stå her ved Holmstadengen, den øverste av himmelengene, og skue ned mot mine forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene. Fossenfeltet, som har kvalt Skreia, er parasittisk, patologisk og destruktivt.
Våre forfedre kalte på Totenåsens apostel, for at han skulle komme over fra Østlandets perle, for å bringe guddomelig orden til Øverskreien og Toten. Nå har vi forlatt den hellige orden og skapt en ny orden underkastet menneskets vilje, men som Kalb understreker, kan ikke en slik orden understøtte menneskelig liv. Våre forfedre forstod dette, derfor hentet de vår apostel hit, hvor vi nådde høyden av rural kultur i steinrøysa oppunder Totenåsen.
Menneskets orden kan, som Kalb sier det, kun eksistere ved å sette seg opp mot restene av tradisjonell og naturlig orden. Derfor ville de ikke gjøre vår apostel til helgen, og derfor faller hans hjem ned. Og Skreia har gått fortapt, sammen med mjøsbarbarene, et troløst folk.
-Wikimedia. |
 |
Okergult, husmannstroens farge. Snart har de siste rester av husmannstroen skallet av her i Øverskreien.
-Wikimedia. |
 |
Grythe-platået med Grythe, Sundby, Grythengen og Solhaug, beliggende i en hesteskoform. Grythe og Grythengen er fra urtida, Solhaug og Sundby fra bureisingstida, så til slutt alle Toten-bunkrene fra bunkertida. Enga mi, som holder Holmstadenga i hånda etter elva, er kvalt. Har et lite håp om at Grythengen, ei eng i ei grythe, bærer i seg et løfte om en profeti, men må nok bare innse at vår tid i enga og grenda vår er forbi.
At Klaus Sundby var gift med ei Holmstad-jente, i likhet med min tippoldefar, var jeg ikke klar over.
Med himmelengene og husmannstroens bortgang, har Mjøslandet gått fortapt.
-Wikimedia. |
Etter all den ondskap jeg, min familie, enga og grenda mi har vært utsatt for, har jeg kommet til at det finnes ikke annen råd enn å trekke seg mest mulig vekk fra samfunnet, sammen med kameraet, mens vi venter på at vårt progressive, liberale tyranni, går til grunne under egen tyngde. Så får vi da tro det kan være mulig med en restart?
Kanskje kunne det finnes en plass for oss rundt Solhøy bedehus i Nord-Hurdal, hvorfra mine forfedre hentet Totenåsens apostel i sin tid?
«Da jeg stod på trappa til Solhøy bedehus i dag, fikk jeg en voldsom følelse av at her hører jeg til! Skulle det være noen som har en plass til oss her, aller helst et stille, avsondret småbruk, hvor vi kan vie oss til meditasjon over husmannstroen og til fotografiet, er vi takknemlige. Jentene mine ville til gjengjeld blitt en berikelse for Solhøy bedehus, de er begge svært musikalsk begavet, og å høre disse to synge og spille duett fra Pris Herren, tror jeg ville brakt gitar-Dahl til tårer. Eldstejenta er dessuten en lesehest og ellers glad i dyr og alt som er jordnært.»
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.