The cool are in the world but not of it (Det kule borgerskapet)

Coolness started with jazz musicians, and still has something of the spirit of the night, of escape from everyday reality, of unconditioned freedom, of improvisation without a goal. It’s the liberal equivalent of the divine grace that bloweth where it listeth and none can define.

It has something in common with sanctity. The cool are in the world but not of it. They possess a certain disengagement, so that they are independent of their surroundings and not easily flustered or excited. They’re not conventional, and recognize immediately whatever they’re presented with. That gives them a sort of perfect pitch in matters of perception, expression, and practical decision.

Of course, coolness is also very different from sanctity. Sanctity is about eternity, coolness about today. It has religious aspirations, but its hedonism and individualism means it goes nowhere. The lives of the saints have enduring interest because they point to something beyond themselves, the lives of the hipsters don’t. – James Kalb

Nok en gang er jeg fjetret over James Kalbs skarpsyn, og jeg begynner å undres om han kan være vår tids mest skarpsynte mann?

Vi har et ny type borgerskap, for de er veldig kule og progressive, og de skaper et inntrykk av at det ikke finnes noen klassekonflikt lenger. Det er veldig vanskelig å gå imot hipsterne når de sier at de bryr seg om de fattige og minoritetene. Men i virkeligheten er de i høyeste grad medskyldige i å henvise arbeiderklassen til kulissene. Ikke bare har de enorme fordeler av den globaliserte økonomien, men de har også produsert en dominerende kulturell tenkemåte som ekskluderer arbeiderklassen. Tenk på Hillary Clintons utsagn om «the deploreables». Det samme synet på arbeiderklassen finnes i Frankrike og Storbritannia. De blir sett på som om de var en stamme i Amazonas. Problemet for eliten er at dette er en veldig stor stamme. - Christopher Guilluy

Det er akkurat denne typen kulhet Kalb beskriver, som det nye borgerskapet har ikledd seg, for å ta rollen som vår tids helgener, hvor vi deplorable er hatister og reaksjonære, de kules, eller vår tids helliges motpol.

Merk: "Det er veldig vanskelig å gå imot hipsterne når de sier at de bryr seg om de fattige og minoritetene."

Hvorpå James Kalb svarer: "Sanctity is about eternity, coolness about today. It has religious aspirations, but its hedonism and individualism means it goes nowhere. The lives of the saints have enduring interest because they point to something beyond themselves, the lives of the hipsters don’t."

Så overklassen eller det kule borgerskapet har ikledd seg kulhetens kappe, som Kalb har avslørt som keiserens nye klær. Personlig kan jeg ikke forstå annet enn at Guilluy har lest eller kanskje tom. samtalt med Kalb, da det er lenge siden Kalb beskrev de kule som vår tids nye helgener, lenge før Guilluy begynte sine studier. Vi skal også være klar over at Kalb, som forhenværende overklasse-advokat i New York og konvertert katolikk, er aldeles rasende på den overklassen han var en del av, og står helt og fullt på de gule vestenes side.

Geografen Christopher Guilluy vakte i 2014 stor oppmerksomhet med sin studie av La France périphérique – det perifere Frankrike. Den viste hvordan de arbeidende klassene i Frankrike, som stort sett bor utenfor de store byene, er ekskludert fra det økonomiske, kulturelle og politiske livet. Den satte søkelyset på de sosiale betingelsene som seinere skulle skape fenomenet de gule vestene. Guilluy har seinere utdypet dette teamet i bøkene No Society og The Twilight of the Elite: Prosperity, the Periphery and the Future of France.

Så her står da altså jeg i dag, så langt ute i periferien som det er mulig å komme, ekskludert fra det økonomiske, kulturelle og politiske livet, uten noen form for fellesskap, i grenda til Totenåsens trubadur, hvor min oldefar var av de første som ble hans følgere. Her overlever jeg med kameraet som medisin, og James Kalb som terapeut!

- Self-Portraits Set This Film Photographer Free From Emotional Abuse

“I started taking self-portraits and photographs from a place of pain instead of a place of joy.” Mariangela Serrano, a Venuzalen born photographer, found herself locked in an abusive relationship. A once optimistic, confident creator, soon became riddled with self-doubt and low self-esteem. But photography would become her savior. It would give her the message she needed to realize something was wrong. In other words, photography set her free. Not only that, photography acted as her anchor in life and was her way of medicating to heal emotional wounds.

"Jeg er anti-kul. Selv liker jeg ikke jazz, det ligger over min bevissthet, men jeg kjenner allikevel fantastiske, anti-kule folk, som elsker jazz. Uansett, kule mennesker har overtatt helgenenes posisjon i samfunnet, derfor forakter jeg dem. Her er arkitektene i forsetet, de ønsker å være de kuleste av de kule. Nei, heller da en skikkelig gammeldags helgen og et middelaldersk kloster!" - PermLiv

"What about Alpes Mancelles and the Sarthe River?"

"Cool places!" - Expat Explorer

Ja, ja, så får vi vel da benytte ordet kult, med alle sine annatasjoner. Grythengen var verdens kuleste sted, men endte opp som et «apparatlandskap» og spysuburbia. Allikevel kult å komme fra hva som var verdens kuleste sted!

Så får vi se hvor kult det er i Alpes Mancelles?

Bestill fadografiet her.