Hva våkner vi opp til?

Det er pussig på tampen av tusenårsriket Norge å oppdage at den vestlige sivilisasjon ble fullbyrdet i 1874 i ei husmannsstue i Holmstadeie Vestby på oversida av Nygardsæterbruvegen i Øverskreien, med Even Helmer Hermansen Holmstads fødsel, 50 år eller et jubelår etter Hans Nielsen Hauges død.

Hauges død har blitt behørig feiret, men ikke Even Helmers fødsel, som raskt ble ført ned i kværnenga Grythengen, for å feire dette store jubelåret for den vestlige sivilisasjon, som sammenfalt med vårt lands storhetstid, eller den gylne tiden mellom 1885-1914, hvor nyromantikken, seinpietismen og dragestilen ble forenet i en høyere enhet.

Så hvilken gjenoppvåkning er det man snakker om her? Fordi kværnenga til herr Fossemøllen og pietistenga til Even Helmer, har jo blitt et reint mareritt. Så uten at historiemaleriet vårt settes i stand igjen, har ingen innenfor den vestlige sivilisasjon noe å våkne opp til.

Det originale gulvet hvor Hans Nielsen Hauge krabbet rundt som barn. Even Hermansen Holmstad fikk ikke oppleve å krabbe rundt på gulvet i Holmstadeie Vestby, om dette var et tregulv eller jordgulv, veit jeg ikke? Dette fordi han ble født et år for tidlig til jubelåret 1874, derfor måtte han dø som spedbarn. Og derfor fikk Even Helmer tilnavnet Helmer.

Et jubelår hadde man hvert femtiende år, hvor alt det gamle og vonde ble glemt, og all gjeld ettergitt, slik at man kunne begynne på nytt.

Hvor haugianerne allerede 50 år etter Hauges død, hadde oppnådd full forsamlingsfrihet, ytringsfrihet og bevegelsesfrihet.

Historiker og teolog Berge Furre var en stor Hauge-entusiast, hvor han hevdet at Hauge er det moderne Norges viktigste personlighet, med god margin.

Fremdeles har vi mange Hauge-entusiaster, mens det ser ut til at vi har kun en Even Helmer - entusiast.

Men vi jubler nå litt allikevel, vi da, selv om jubelåret til Even Helmer nå kun er et svakt minne, fra en tapt tid👍

Bestill fadografiet her.