"Jeg ber mine sanser våke, leve og oppleve mens det ennå finnes urørt natur, levende stillhet." - Hans Børli
Vidunderlig av Bjørn Andreas Bull-Hansen! Slik skulle vi hatt det i Stabbursjordet og de grønne enger dere! I stillheten hører man!
"Stillhet og uforstyrret nattehimmel er det mest verdifulle vi har." - Bernt Øien
Amen!
Men her i Grythengen, her går det fra det eine til det andre, fra rånertanks til terrorhunder, fra TV-terror til lyskastertorpedoer, aldri fred å få😦
Hvordan det blir fra 2025, dette veit jeg sannelig ikke, fordi da er det slutt på Tusenårsriket, hvor Satan får fritt leide. Og det er klart det at Djevelen kommer først og fremst til å kaste seg over Grythengen, pietistenga til Even Helmer, som fikk feire det store jubelåret her i denne eldgamle kværnenga vår, 50 år etter Hans Nielsen Hauges død.
Så i dette spy-suburbane ødelandet kan naturligvis ikke mine døtre videreføre noen kulturarv, dette får de rett og slett ikke lov til! Hvor jeg også tviler på om det er riktig å leve i et land, som har så lite respekt for seg selv, eget landskap og egen historie?
"I don't know where in Norway you live, but here in this ancient mill-meadow of my forefathers is just a suburban wasteland, noise, light-pollution, and we're surrounded by hostile people. Every bio-cultural connection is broken, all cultural heritage is eradicated, everything sacred is desecrated. This is by the stony river Grýta, the wildest and most mythical river, with a fantastic history, leading down from the Totenåsen Hills." - PermaLiv
Men la oss nå lytte til Bjørn Andreas Bull-Hansens visdom✋
***
 |
| "Hyttebyggingen skjøt fart fra 1960. Da var rasjoneringen på biler slutt, og mange familier fikk sin egen bil. Det ble enkelt å reise til grisgrendte strøk i helger og ferier." "Hytta var først for eliten. Så kom ferien og privatbilen" Det var etterkrigs-generasjonen som gikk amok med frislippet av biler på 1960-tallet, hvor de har fylt opp hele Grythengen og gardskoronaen vår med Toten-bunkre og en haug med subeksurbanitter, som ikke har noe som helst her å gjøre, og som har absolutt null forståelse for eller interesse av den landskaps- og kulturarven som ligger her, og som er helt enorm. Disse menneskene gjør ikke annet enn å dure og å glane. Enten er de ute og durer, ellers er de inne og glaner. Få bort hele dritten, riv det ned, og flytt alle disse invasive skapningene ned i en skikkelig urban landsby på Skreia, fri for biler og med tykke bymurer, for å hindre urban spredning ut i kulturlandskapet! Vi snakker om Totscana! "What is a Market Town?" |
I flere undersøkelser (bl.a. FRIFO) om hvorfor folk går på tur, så er det stillhet, fred og ro som topper listen. Derfor er det av vesentlig betydning, også i et folkehelseperspektiv, å ta vare på disse kvalitetene. Mange opplever at det komme ut i natur gjør noe med dem. En annen tilstand oppstår. Eva Dønnestad fra Kristiansand oppdaterte Facebook-statusen sin på denne måten:
Har vandret i fjellheimen i Telemark og pustet inn en stillhet som overdøvet forstyrrelser på livslinja, og forsterket noe vakkert det ellers kan være vanskelig å høre.
Ingen går igjennom livet uten noen «forstyrrelser på livslinja», men forstyrrelsene er ujevnt fordelt i befolkningen.
Stillheten åpner før eller siden opp for et møte med deg selv. Mange har opplevd hvordan den stille vidda, det blanke havet eller den susende skogen gir nytt perspektiv til livet. Stillheten forankrer og endrer på samme tid.
De siste 100 årene har områder definert som villmark blitt redusert fra ca 50 prosent til litt over 10 prosent i Norge. Det mest øde stedet i Norden ligger i Sverige. Den nye regjeringen vil fjerne INON (Inngrepsfrie naturområder i Norge) som forvaltningsverktøy. Underforstått at det skal bli lettere å bygge ned urørt natur. De vil beholde Naturmangfoldloven, men skal se nærmere på praktiseringen av den. Heller ikke dette lover godt for urørt natur. Den forrige regjeringen opphevet forbudet mot vannscooter, og den nye regjeringen vil innføre fornøyelseskjøring på snøscooter.
Å kjøre vannscooter i 50 knop, eller padle kajakk i 3 knop er to forskjellige ting. Fartsopplevelsen rangeres foran naturopplevelsen. Selv om sikkert mange vil hevde at naturopplevelse er viktig både på vann- og snøscooter. Jeg var i en radiodebatt for noen år siden. Da spurte motdebattanten hvem jeg var, som kunne fortelle at å sitte i boblebadet på verandaen på fjellet ikke var friluftsliv?
Jeg fant ikke det riktige svaret da, men dette har gnaget i meg siden. Nå har jeg kommet frem til at det er stor forskjell på å være deltager eller tilskuer. I boblebadet og på scooteren er man tilskuer til natur, mens i kajakken, på skiene eller til fots - så er du deltager. Den økende graden av støy, motoriserte hjelpemidler, økende utstyrskrav osv. bidrar til at naturopplevelsen endres. Utfordringen oppstår når en persons opplevelse reduserer en annens.
Motoriseringen gjør også noe annet med opplevelsen. Gabriel Scott så dette tydelig allerede for nesten 100 år siden, da han skrev om motorbåtene som kom til Flekkerøya. I boka «Alkejegeren» skriver han om endringen:
Livet er ikke lenger det første, det er tiden som er det første - følge med i tiden heter det.
Scott skriver rett og slett at motoriseringen forflytter tiden forbi selve livet. Hva er det vi haster etter? Kommer vi ikke tidsnok frem til kirkegården? Jo mer tid vi sparer, jo mindre tid ser det ut til at vi får.
I kajakken er ikke målet å komme fram. Ett tak av gangen. Omsluttet av stillheten, oppslukt av rytmen. Langsomheten har en verdi - og Scott ville antagelig sagt at Livet igjen var det første - foran tiden. Kanskje er den økende populariteten til padlingen en stille protest mot at tiden skal komme foran Livet? - LARS VERKET
 |
| Høversjøen på Totenåsen WWW.PADLOSOFEN.NO |
Relatert
Trafikkstøy kobles til økt risiko for tarmkreft
Folk trener mindre hvis de bor på et sted med mye trafikkstøy
Folk trener mindre hvis de bor på et sted med mye trafikkstøy
No quiet place: Scientists say you can hear silence - study (Her i Grythengen skal lyden av stillhet være øredøvende!)
Stillhet er fravær av mekanisk lyd, jfr Nils Faarlund
ReplyDelete