Turen til Sognefjorden sommeren 2024 gjorde et mektig inntrykk på meg, hvor jeg også skiftet identitet, fra Øyvind Holmstad til Petter-Øyvind Kvåle. Petter er en svært gammel forfar av meg fra Petter-Kvåle i klyngetunet Kvåle. Under vikingtiden var Kvåle en stor og viktig høvdingsgård, men med tiden utviklet gården seg til et klyngetun. Da alle het Kvåle i klyngetunet Kvåle, holdt man orden på hvor de forskjellige kom fra, ved å legge til fornavnet til en gammel forfar foran eget fornavn. Min bestemor kom fra Petter-Kvåle, hvor hun da het Petter-Gjartrud Kvåle. Hennes mor het Petter-Kari Kvåle, og hennes far Petter-Jon Kvåle. På nabogården Sjur-Kvåle het på samme vis alle Sjur. Etterpå har jeg fått vite at en slik navnebruk var tradisjon for alle klyngetunene i Sogn og Fjordane. Fotografiet er fra ei sommernatt ved Årdalsfjorden, etter å ha spist pizza i Øvre Årdal, etter turen til Vettisfossen i Utladalen. I Øvre Årdal hadde de et fenomenalt flott bibliotek, jentene var helt fra seg av begeistring😄 Bestill fadografiet her. |
Jeg gikk en tur om Hekshus i kveld, hvor jeg la merke til at noen campingvogner hadde køyesenger på tvers bakerst i vogna, med et lite vindu for hver etasje. Dette syntes jeg var veldig smart, hvor jeg falt for denne løsningen, fordi da kan man trekke seg tilbake når man blir trøtt. Det så også ut til å være et skille mellom 1. og 2. etasje, slik at da kan jentene få sitt eget lite krypinn, noe de nok vil sette pris på.
Kameraet hadde jeg ikke med, mjøslandskapet virker fremdeles bare flatt, konturløst og energifattig etter Sognefjorden. Hvilken kontrast til i fjor, hvor jeg var på utstillingen "Van Gogh in Auvers. His Last Months", hvor jeg kjente meg som en van Gogh selv, der jeg ruslet omkring i kornåkrene.
Jeg kjenner meg heller ikke som Øyvind Holmstad lenger, det er som om hele min gamle identitet er borte, hvor jeg nå føler meg mye mer som Petter-Øyvind Kvåle.
Kanskje kunne vi ta oss et år i Sogndal med ei slik campingvogn? Før vi stikker videre til Frankrike. Fordi jeg har fryktelig lyst til å fotografere ned Sognefjorden, før vi flytter nedover. Det fuktige klimaet er vel ikke bra for vogna, men vasker og polerer vi den ofte, burde det gå bra.
Det beste ville allikevel være hvis kongen og Luster kommune gikk sammen for å bygge en skikkelig urban landsby for oss i dragestil i Skjolden, selvsagt etter å ha gjort slutt på vindkraften! Så kjære konge, leser du dette, please🙏
Skal det ikke gå å finne et sted i Frankrike, ja da forstår jeg ingenting. Men kanskje liker vi camping-livet så godt, at vi bare blir boende i camping-vogna?
Egentlig var det litt synd jeg ble så fryktelig glad i Sognefjorden og Fjellregionen i sommer, min nye fotografiske akse, som bare må være verdens beste fotografiske akse. Landskapet mellom Ytre Sula og Folldal, dette er hinsides enhver fatteevne. Blir utrolig tungt å reise fra dette! Så egentlig er det en fordel hvis alle disse vindkraftverkene kommer, fordi da er det jo bare å pakke og dra, og ikke noe mer å tenke på.
Men du verden for en historisk arkitektur man har i Frankrike, gleder meg virkelig til å bli gatefotograf der, fordi gutufotografiet på Toten har jeg gått lei.
Tusenmeteren hadde egentlig jeg og storesøster tenkt å gå, mens lillesøster og kona var i det helårs utendørs badet i Øvre Årdal, som holder 28 varmegrader året rundt, omtrent som de utendørs badene på Island, bare at det er oppvarmet av spillvarme fra smelteverksindustrien.
Dessverre ble det ikke tid denne gangen, og neste år satser jeg på å begynne Sognefjorden fra Ytre Sula og arbeide oss innover, så da spørs det om vi rekker så langt inn som til Øvre Årdal?
Tenk om vi kunne få bo i en skikkelig urban landsby i dragestil i Skjolden dere, med garantier for at det aldri ble mere vindkraft etter Sognefjorden, hvor jeg kunne få være helt og fullt meg selv som Petter-Øyvind Kvåle 😄
Så til den flotte campingvogna jeg har avskrevet, da jeg nå vil ha ei med køyesoverom på tvers bakerst i vogna.
I sommer tenkte jeg vi bare kunne pakke teltet og stikke til Frankrike, for å leie oss inn et sted, men dette blir for mye press. De siste dagene har jeg tenkt på bobil, men det blir bare stress hvis bilen må på verksted, fordi da har man plutselig ikke noe sted å bo. I dag kom jeg omsider til at det beste nok er campingvogn, hvor den første vogna jeg fikk opp i søket, var Action 361 LH 2019, den største vogna i videoen ovenfor.
Selv må jeg si jeg er imponert, hvor jeg tror vi kan få det bra i ei slik vogn, til vi finner oss noe fast. Ikke minst blir nok jentene fornøyd med det store kjøleskapet og all oppbevaringsplassen på kjøkkenet. Det at vogna har gulvvarme, kan nok være fint om vinteren, selv i Frankrike. Ei stor dobbeltseng får gå for oss, denne er på 200X240 cm, jentene er heldigvis små.
Med et godt fortelt får man også to rom, hvor man i Frankrike nok vil tilbringe det meste av tiden i forteltet, størstedelen av året.
Vi starter i Alpes Mancelles ved Sarthe-elven, er det fint der, finner vi en fast plass der for vogna, mens vi leiter etter noe fast. Er vi ikke fornøyd, er neste stopp Dordogne, hvor det skal være svært naturskjønt. Går det ikke der heller, blir det de sør-vestre delene av Frankrike, hvor det ikke skal finnes en eneste vindturbin! Får vi det ikke til der heller, blir siste stopp Rivieraen.
Vi får se hvordan vi gjør det med skole? Kanskje blir det hjemmeskole og nettstudier? Men får vi det til, er det beste å bli på et sted hele skoleåret, slik at jentene kan følge den franske skolen.
Skal bli godt å komme vekk fra Norge, da vi ikke hører til her lenger, dessuten vil ikke folk ha oss her. Jeg klarer heller ikke å se hva som er poenget med Norge lenger?
Michael Joseph føler det på samme vis i USA, som jeg gjør det i Norge, det er ikke noen vits i å gå ut lenger, da alt har blitt kjipt og falskt. Derfor foretrekker han å sitte hjemme og spille dataspill. Selv foretrekker jeg å sitte hjemme og redigere fotografier, men jeg må da ut å fotografere fra tid til annen, for å ha råfiler å redigere.
Dette var ikke noe problem fram til Sognefjord-turen vår i sommer, da syntes jeg det var flott på Toten, men etter Sognefjorden ble liksom alt bare flatt. Så nå lengter jeg bare tilbake til Skjolden! Men kan ikke bosette meg der med jentene, da Skjolden sentrum bare er nitrist. Bygget de en skikkelig urban landsby for oss i dragestil, ja, da kunne det nok gå an, men inntil så skjer, får vi heller finne oss en fransk landsby.
Men satser på å lure meg unna fra tid til annen, med en 100-400 mm fyller man raskt opp minnekortene, hvor turen over Sognefjellet tross alt ikke er så mange timene unna!
Mens vi venter på å bli franskmenn på ordentlig, får man fylle på med fransk historie. Her er en flott, ny dokumentar om Napoleon, på hele 8 timer, har kun sett 35 minutter hittil, men er imponert så langt👌
Rundt Skjolden ligger fossefallene tett som hagl, her Feigumfossen, en liten sykkeltur unna Skjolden sentrum. Ingen tvil om at Skjolden er universets sentrum, basert på de 15 egenskapene for helhet. Men Skjolden sentrum er bare nitrist, som stort sett alle andre steder i Norge. Så vi har blitt verdens styggeste folk i verdens vakreste land. Dette er vel også grunnen til at det norske folk ikke vil ha oss i Norge, da det kun er vi som hører til her, de siste ekte nordmenn! Bestill fadografiet av Norges nest høyeste uregulerte fossefall her. |
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.