Skip to main content

Stabburet og syrinen

Stabburet til min oldefar under syrinblomstringen. Var her enda like fredelig som det er vakkert. Men det er lenge siden man kunne ligge i ro i de grønne enger i Grythengen nå. Det var noe annet den gang min oldefar og Totenåsens apostel satt her på stabburstrappa og sang fra Pris Herren, mens de nøt den skjønne solnedgangen over Øverskreien. Nå er det ikke lenger Herrens røst som her lyder, men en helt annen røst.

-Wikimedia.

-Flickr.

Tunepletreet til venstre er et søtepletre og er over 100 år gammelt, hvilket vil si at min tippoldefar Herman Evensen Fossemøllen (1839-1919) spiste av dets frukter.

Mens epletreet hyller stabburet gir syrinen det en skikkelig klem.

-Flickr.

Herr Fossemøllens sønne-sønne-sønnesønns datter foran stabburet til sin tippoldefar. Hun skulle vært rotfestet som kulturbærer av herr Fossemøllens øyensten, men istedenfor har vi blitt jaget fra sted til sted av onde kvinnemennesker på Gjøvik.

-Flickr.

Velkommen til Dahls kafé & galleri i stabburet utpå seinsommeren, eller kanskje mer realistisk forsommeren 2019?

 "Totscana med Dahls Kafé & Galleri (57 unike fotografier fra Toten)"

Med forbehold om at stabbursbrisen igjen vender tilbake🙏

"Det store 100-års jubileet i 2020: "Stabbursbris fra ei tapt tid""

"Det Folk som glemmer sin Historie,
har ingen Fremtid at vente."

(Henrik Wergeland)

-Wikimedia.

-Flickr.

Mottok nettopp følgende essay av professor Nikos A. Salingaros, som jeg håper kan bli en av foredragsholderne under det store stabbursjubileet i 2020.


Vil tro PermaLivs lesere nå er så innforstått med de 15 transformasjonene for liv i geometrien, at de forstår i hvilken grad oldefars stabbur uttrykker en genuin form for kultur og sosial interaksjon, som slo ut i full blomst etter denne grenda i tiden for stabburets fullbyrdelse.
Traditional form languages evolved richness of expression, to accommodate human life and all the higher applications of social interaction and culture. Design innovation within adaptation is possible only with a complex form language that has a robust grammar. If a form language’s organized complexity is below a threshold, then it can never express adaptive solutions. A simplistic visual style, on the one hand, cannot pretend to be a form language — its complexity is too low. On the other hand, a complex style that lacks coherence in its grammar is just as unsuitable for adapting to human uses.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven