Skip to main content

Gjeldsbomba tikker, hvor er bombeekspertene?

Verdens gjeld har økt med 57.000 milliarder dollar til 199.000 milliarder fra slutten av 2007 til midten av 2014 i følge en studie fraMcKinsey Global Institute. Dette dreier seg om samlet gjeld for husholdninger, selskaper og regjeringer. Det betyr at gjelda nå utgjør 286% av verdens BNP mot 269% i 2007.

Den største økninga har skjedd i form av regjeringers gjeld som økte fra 33.000 til 58.000 milliarder dollar, eller med 75%. Selskapenes gjeld har bare økt med 5,9%, men er likevel på 56.000 milliarder, eller 80% av verdens BNP.

2007 var jo året før den såkalte finanskrisa slo til for fullt, og den startet som kjent med at en gjeldsboble sprakk i USA. Etter det var det mye snakk om behovet for gjeldsreduksjon, men fakta viser at den samlede gjelda tvert om har økt kraftig. Mer enn en tredel av den totale gjeldsøkninga kan Kina notere seg for, nemlig hele 20.800 milliarder dollar.

Se også verdens gjeldsklokke!
Kommentar:
Ja men dette er da helt vanvittig. Jeg kan ikke forstå annet enn at Tverberg må ha rett:

– The Problem of Debt as We Reach Oil Limits: http://ourfiniteworld.com/2015/02/11/the-problem-of-debt-as-we-reach-oil-limits/

Produksjonsveksten kan ikke komme uten billig energi, det har vi ikke lenger. Egentlig trenger vi jo billigere energi enn før, da kostnadene ved alle former for gruvevirksomhet hele tida øker. Effektivitetsmulighetene er vel allerede stort sett oppbrukte, slik Tverberg ser det.

Gjeld er et løfte til framtida. Kan ikke løftet innfris kollapser systemet. Hvorfor går folk amok og skriker dommedagsprofet til Tverberg, når alt hun gjør er å analysere fakta og påpeke konsekvensene av disse?

Dette er surrealistisk. Vi har jo ingen mulighet til å klare oss selv her oppe på berget uten den internasjonale økonomien. Uten denne kan vi ikke engang klare å lage så mye som en brødrister, ikke engang på nasjonalt nivå.

Det hjelper da ingenting med nok arbeidskrefter, slik noen påstår, uten tilførsel av energi, metaller, kunnskap og råvarer. Alt dette stopper opp hvis gjelda ikke kan innfris. Selv det å smelte om bilvrak til økser og spader, vil det være tvilsomt om vi klarer. De gamle smedene er jo utdødd.

Jeg tror det beste man kan gjøre nå er å grave sin egen grav. For man kan jo ikke regne med at andre vil ha energi til dette når systemet kollapser, langt mindre tilstrekkelig med hakker og spader.

De som ikke ser at systemet kollapser, er de stein dumme? Hva slags sprø kognitive mekanismer gjør så ikke folk innser at det er over nå? For det er det jo, det hele er over.

Så får du sloss videre, selv om du vet like godt som meg at slaget er tapt. Tverbergs eneste håp er en form for guddommelig inngripen. Svaret fra Davos er mer av det samme:

– A world of ‘sharing and caring’ won’t begin in Davos: http://blog.p2pfoundation.net/a-world-of-sharing-and-caring-wont-begin-in-davos/2015/02/13

Kommentar av Gail Tverberg om de tre forutsetningene for at gjeld skal fungere

There certainly is some difference in debt based on the philosophy of governments. Communist governments did not make much use of debt, so growth was lower. Countries wanting to grow as fast as possible tended to use a lot of debt. It seems like the thing that made debt work was the availability of the combination of resources needed to put that debt to work. This would include (1) a cheap source of energy that could be extracted or purchased with more debt (2) workers who were not at full capacity (or could be moved away with increased automations of their current jobs), (3) adequate resources of other types so that the economy is not up against, say, water limits, or arable land limits, or pollution limits, that affect how much the economy can expand in a new direction. - Gail Tverberg

Gail Tverberg: Ta pengene ut av banken og invester dem i kveg!

In some ways, it takes fossil fuels to provide the stable situation that allows people to depend on future promises. I have heard that in some parts of Africa, wealthy people keep their wealth in herds of cattle. In many ways, this seems more sensible than keeping the money in a bank account that could disappear if something goes wrong. Perhaps we could learn something from Africa. I have sometimes remarked that perhaps the Peace Corps worked the wrong direction. - Gail Tverberg
Ønsker du å redde sparepengene, ta dem ut av banken og kjøp en kvegflokk. Da har du en sjanse til å overleve den nært forestående kollapsen. Mange mennesker i Afrika lever godt på blod og melk fra kveget, samt litt røtter og urter.

Det kan være lurt å gå sammen med dine naboer, slik at dere kan være flere om å forsvare dem når desperate mennesker etter en kollaps ønsker å spise dem (og kanskje deg også).

Kreditt: Oxfam East Africa

Avtagende avkastning og økt gjeld er en giftig kombinasjon

The issue, both in prior civilizations that collapsed and now, is diminishing returns. Diminishing returns can come simply from rising population relative to a fixed amount of arable land–the amount of land per farmer starts dropping. Or it can come from a combination of factors, such as rising population and eroding soil, or rising cost of producing fossil fuels. Any of these things makes per capita wages tend to drop, especially for the common workers. It is the drop in per capita wages that causes the system to collapse. This will happen regardless of whether the best choices are made–at best they might push off the inevitable. The debt makes the system very brittle. It is impossible for the system to shrink back, when it needs to. - Gail Tverberg

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?