Fotografi nr. 5000 uten Grýta-øl!

Fotografi nr. 5000 ble av filosofistien til oldefar!

Egentlig skulle vi feiret begivenheten med å åpne ei flaske Grýta-øl, men dette går ikke lenger. På Holmstadjordet dyrkes det ikke lenger bygg, og den magiske brønnen nedenfor kjørbrua har nå slått lag med overflatevannet, og renner i plastrør.

Filosofert får vi heller ikke lenger, da alt som er igjen av filosofistien, er hva vi ser her.

Og aller tristest av alt, festsletta øverst i Stysjin, hvor vi skulle holdt det store, årlige Grytheng-spelet, hvor vi levendegjorde hvordan Fossemøllen II ble til, med fullt av tilskuere fra Stoughton, Wisconsin, er redusert til parkeringsplass!

Så jeg har ikke tall på hvor mange biokulturelle koblinger som er brutt, koblinger mellom natur og kultur, her ved kulturelva vår, med denne eldgamle kværnenga vår.

Kun fadografiet holder oss i live!

Bestill fotografi nr. 5000 her.

Øyvind – fotografier, bilder og ressurser | Adobe Stock

Øyvind Holmstad (myportfolio.com)

I dag gjorde Adobe et kjempehopp, hvor de tok inn hele 27 fotografier, dette er lenge siden! Vi står nå i 5015 godkjente fotografier, hvor fotografi nr. 5000 ble av filosofistien til oldefar. Dette passer godt, da vi i år feirer 150-års jubileet til Even Helmer. Målgrensen ble passert mandag 22. januar 2024.

Filosofistien gikk fra kjørbrua bort til festsletta øverst i Stysjin, og derfra skåvegen ned til filosofibjørka til oldefar, som han fredet for etterslekten. Det kom også inn flere fotografier av oldefarbjørka i dag.

Denne skåvegen gikk husmannsfolket ned fra festsletta til stenelven Grýta, når de ville ha litt ro fra festlighetene. Det var kværnfolket i Grythengen, som hadde til oppgave å holde sletta rein for stein, slik at ingen snublet i valsen. Steinrøysa herfra ligger på oversida av motkulen i Valbydalen, det er ikke gamlefar som har lagt stein der, han også trodde den var fra festsletta.

Ned denne stien gikk også Ovren Mikkelson, hans sønn Herman Evensen Fossemøllen, samt Halvor Grythe, ned fra festsletta ei lys sommernatt i 1866, for å se nærmere på mølla og demningen. Mikkelson, som tidligere driver av Fossemøllen, så raskt store muligheter, ved å føre ei renne fra demningen, for å oppføre ei ny, flott mølle, perfekt beliggende nederst i Verkstedvollen, som Herman dyrket opp seinere. Herfra kjørte han vekk 1100 hestelass med stein.

Samme kveld hadde Halvor Grythe fortalt Even (Ovren Mikkelson i USA) og Herman mye om Grythengen og historien i Øverskreien, som at det hadde vært en varde oppe på Grythenholmsvarden for lenge, lenge siden. I dag tror jeg det bare er vi som har hørt om denne, jeg tror ikke det er nedskrevet, og heller ikke de oppe på Grythenholm, visste om den.

Selv tar jeg dette som en indikasjon på at det har vært en krigergård oppe på Grjótholmr, hvor man hadde ansvaret for denne vardeilden, og at Holmrstadir ble etablert på den lille sletta øverst i Holmstadjordet, for å dyrke bygg til kværna og ølbrygging i Grythengen. Nedover Holmstadjordet er det god drenering, slik at bygget fikk godt tørrstoffinnhold, og dermed godt øl.

De på Grjótholmr har heller ingen tro på Otto Ryghs tese, om at Gryttenholm er en holme av Grythe. De står fast på at navnet kommer direkte fra gammelnorsk, hvor "grytten" er fra grjót, og holm fra holmr, som betyr slette, altså ei slette med mye såkalt grjót-stein i jorda, akkurat slik det er der oppe.

Videre forklarte de meg at holme er avledet fra slette, altså ei flat, lita øy, hvor det ble utkjempet holmganger. De kan både gammelnorsk og islandsk, så de vet hva de snakker om.

På holmiren øverst i Holmstadjordet fant vi tidligere husmannsplassen Holmstadjordet, hvor man fremdeles finner en ripsbusk og en skåveg ned til en flott dam i elva.

Øl ble brygget av spiret og deretter tørket bygg, hvor ølbrygging var noe man dreiv med om vinteren. Far har fortalt at brønnen nedenfor kjørbrua hadde et stort oppkomme i hans barndom, hvor det rant skikkelig hele vinteren, ut fra et foilrør, av den typen man tidligere benyttet til vannrør.

Bedre øl enn Grýta-øl fantes nok ikke i hele Mjøslandet, brygget på høykvalitets bygg fra Holmstadjordet og vann fra den magiske brønnen! Det var dette krigerne oppe på Grjótholmr styrket seg på, og det var dette fantastiske ølet man drakk ved kultsamlinger oppe ved bygdeborgen Borgen.

Og det var ei flaske Grýta-øl vi skulle ha åpnet i dag, for å feire 5000 godkjente fotografier hos Adobe!

Øl var den viktigste næringskilden fra folkevandringstiden opp gjennom middelalderen, men dette var ikke ment som en fylledrikk, men en tørste- og næringsdrikk. Alkoholinnholdet var vanligvis kun mellom 2-4%.

"In general, beer strength during the Middle Ages was lower than modern-day beer, with an average alcohol content ranging between 2-4%. This was mainly due to the fact that hops, the plant used to add bitterness and flavor to beer, were not introduced into brewing until the 11th century. Prior to this, beer was brewed using a combination of herbs and spices, which often resulted in a lower alcohol content."

How strong was beer in the Middle Ages? (coalitionbrewing.com)

Mjød ser jeg også var et øl, nærmere bestemt øl iblandet honning, og dette ølet kunne nå et alkoholinnhold på 14%. Selv trodde jeg mjød ble laget fra bjørkesevje, og at man tappet denne fra bjørkene i Stysjin, men dette er feil, man benyttet honning. Honning var det vel neppe så mye av her i Øverskreien, slik at vi kan regne med at folk var nokså edruelige, hvor man bare nøt det friske, høykvalitets Grýta-ølet.

Uansett, jeg vil si at folk i Mjøslandet ikke har særlig å leve for lenger, uten Grýta-øl brygget av høykvalitets bygg fra Holmstadjordet og kildevann fra den magiske brønnen, servert under det årlige Grytheng-spelet på festsletta øverst i Stysjin!

Det kan virke underlig for oss som lever i dag, men i middelalderen var øl og ølbrygging noe først og fremst munker, nonner og kvinner var opptatt av. Slik at øl var kanskje først og fremst en kloster-drikk, hvor munkene og nonnene var de aller fremste øl-ekspertene.

Den hellige Hildegard av Bingen er av de som har betydd aller mest for ølbryggingen, da hun innførte urten humle i ølet, i Vest-Europa.

Så da en av våre helligste kvinner var en slik øl-entusiast, kan vi nok trygt si at egentlig er øl også en hellig drikk.

Da ikke minst Grýta-øl, brygget på kildevann fra den magiske brønnen nedenfor kjørbrua i Grythengen!

Relatert

Slik lager du fotoalbum og fotobøker

How to Add a 3D Feel to Your Landscape Photos (får litt lyst på Sonys fantastiske 24 mm f1.4)