 |
| Et lite glimt av størhuset😃 I rommet med vinduet bodde da Herman Evensen Fossemøllen med sin Mina, mens han bygde nytt våningshus i Grythengen, han var da 65 år. Der stod ei takke, den står på stabburet nå, og denne benyttet bakstekona Sina Vestli om vintrene, mens bestefar Bjarne, som vi ser i bildet, bodde i Kloppen. Om somrene bodde han med familie i leiligheta i størhuset. Mens Sina gjorde finslaktet, som å lage til persost, lungemos og sylte, var det August Malterud i Høydal lenger opp her i grenda, rett nedenfor Holmstadengen på andre sida av vegen, som stod for grovslaktet. Han hadde en skade i beinet, slik at han måtte gå med ei trekrykke, men dette lot han seg ikke affisere av. Han hogg også i Stysjin en vinter, fra Stysjinbekken ned til Verkstedvollen. Vi har nå muligens fått en hanekylling, dette var ikke meningen. I så fall kunne vi da bare ha sendt bud på August Malterud, så hadde han kommet og kakket hodet av hanekyllingen og ribbet den. Deretter kunne vi fått Sina hit for å lage til deilig hanefrikasse for oss😋 Carporten bygde far av materialer fra låven, som han reiv i 1966. Helst og tro var det vel herr Fossemøllen som bygde låven også, i sin tid👌 -Wikimedia. |
Det ser ut til at PC'en er i ferd med å kræsje, typisk det rett etter at forsikringen er utgått, så jeg får ikke sjekket om videoen ovenfor, med Mads Peter Iversen, starter på rett tidspunkt? Hvis ikke, gå til 32 minutter, og dere finner verdens herligste, lille mølle, ved ei lita elv på størrelse med Olterudelva, eller stenelven Grýta, som den heter fra gammelt av.
Jeg vil tro mølla til herr Fossemøllen var minst like herlig i sin tid, og at noen som helst orker å leve i Mjøslandet uten Grythengen som ei levende kværneng, med mølla til tippoldefar i full drift, dette ligger langt over min fatteevne.
Men så til beviset for at kværna vår hadde skovlhjul, dette fant jeg i går, tirsdag 29. november 2022, hvor jeg fikk lyst til å ta en liten titt igjen på kværnanleggene, etter å ha sett videoen ovenfor.
Da slo det meg plutselig at den lille stein-avsatsen som er bygget ut rett ut fra veggen, den har samme bredde som et skovlhjul, og denne er bygget for at man skal kunne senke skovlhjulet ned på denne hylla, hvis det må ned for vedlikehold. Skovlhjulet har nok da gått rundt like over denne hylla, som man aldri ville ha bygget hvis det ikke gikk et skovlhjul der!
Er det ikke deilig dere, at vi nå har bevis for at både mølla til Herman Evensen Fossemøllen og snekkerverkstedet til Johan Albert Grythengen hadde skovlhjul og vasskraft😀 Min største drøm er å få i gang igjen begge deler, hvor jeg både bygde Thorud-fløya og malte grytheng-graut for pilegrimsvandrere etter Dahlsleden rundt Totenåsen.
Men dette blir selvsagt aldri noe av, så vi får forsøke ta ned historien vår som best vi kan, samt etablere Herr Fossemøllens minnesti. Deretter får vi bare avslutte sivilisasjonen vår og bli barbarer alle sammen, da den vestlige, kristne sivilisasjon ble avsluttet her ved Stenelven, med den nyromantiske seinpietismen. I Mjøsregionen blir vi da naturligvis mjøsbarbarer.
Videre ser det for meg ut til at det har gått to veger inn til mølla, en for lossing og en litt lavere for lessing, denne har man nå stort sett klart å fylle ned. Det var i disse konstruksjonene Herman fylte de 1100 hestelassene med stein, som han tok opp da han ryddet Verkstedsvollen. I tillegg vil jeg tro at han kan ha lagt opp forstøtningsmuren etter gamlevegen med det samme, den hvor Jostein Sørum hoppet baklengs salto over i sin tid.
Vi kan også regne det som overveiende sannsynlig at mølla ble tatt ned og flyttet ned til området ved Skreia stasjon, hvor da Even Helmer Holmstad, Johan Albert Grythengen og Magnus Johansen Dahl etablerte seg i denne med ei lita næringsklynge, bestående av et lite snekkerverksted, et lite landhandleri, og et lite trykkeri, eller Fællesmissionens forlag. Om vintrene vil jeg tro de ankom stasjonsområdet sammen med praktsleden i Grythengen.
Mølla ble tatt ned, det er helt sikkert, da det allerede da far var barn, vokste større trær i grunnmuren. Nå gjelder det bare å finne utav hvor ved Skreia stasjon mølla til Herman til slutt havnet?
Det er klart at kværna ved demningen har hatt stor betydning i Øverskreien, hvis ikke ville ikke gamlevegen ha gått så langt nede helt opp til Grythengen, hvor vi fant et y-kryss øverst i Verkstedvollen, hvor en veg gikk ned til kværna og en opp til kværnenga.
Det var kværn her i 1669, og flomkværn i 1723. Jeg tror at flomkværn her viser til at demningen ble bygget opp i tidsrommet 1669-1723, hvor jeg mener å se antydninger til et anlegg og ei steinrenne inne ved dalsida, hvor jeg da mener at flomkværna stod inntil dalsida med en kværnkall ned i denne renna.
Renna fra demningen ned til kværna til Herman, må derimot ha vært tatt ut der hvor demningen avsluttes i dag, med et slags åpne/lukke-system. Det er mulig Herman tok ned deler av demningen og bygde den opp igjen, for å få en jevn kant til dette systemet?
Dessverre har Lars Smedshammer gravd nedenfor demningen, og bestefar Bjarne Holmstad gravd ovenfor mølla, slik at de sporene som kunne finnes her etter denne renna, da nok er borte.
Anlegget inntil det som er igjen av demningen, vil jeg tro ble fjernet da de bygde den nye gamlevegen, trolig rett etter første verdenskrig. De hadde nok aldri drømt om at minnet om kværna til Herman og de gamle kværnsystemene i Grythengen, skulle bli borte. Men nå har vi da altså klart å hente fram igjen alt sammen fra historiens dunkle slør👌👍😅
***
Jeg kom også på igjen den gangen jeg dreiv inne på blårommet, hvor Håkon Solhaug kom opp trappa og sa at han husket Othilie Røyse eller Tilla bodde her i dette rommet, da han var barn. Dessverre avfeide jeg dette som et falskt minne, da far sa at Othilie ble med Dora til Øgarn i Lensbygda. Men jeg tror ikke dette var før i 1948, fordi jeg mener bestefar Bjarne var forpakter i Nordre Gårdløs i Kolbu i perioden 1944-1948. Da oldefar døde i 1943, kan Othilie da ha bodd i det blå rommet i hele fem år!
Stemmer dette, kan blårommet helt klart kalles for Tilla-rommet!
For sikkerhets skyld skal jeg spørre opp igjen gamlefar om dette, når våre veier igjen krysses over åsen. Jeg skal da presisere om jeg har rett, evt. med noen korreksjoner og nye opplysninger, som det gjerne blir til.
***
Da ble det nok en misforståelse, som omsider er avklart, da det viser seg at det aldri har gått noen veg over Stuejordet, kun over Stabbursjordet, men dette visste jeg jo. Fordi da vi fikk nyvegen, som Borghild Kronborgsæter fikk lobbyert fram, hun skal visst ha vært ei bitte lita kone, ble vegen allerede da tatt opp der den går nå opp til Solhaug, nede fra pumpehuset. Nyvegen ble bygget mens bestefar bodde i Kløfta eller i Hurdal i siste halvdel av 1950-tallet, og det var da de flyttet tilbake til Grythengen, at han opparbeidet ny veg nederst i Stabbursjordet, som en forlengelse av den nye vegstubben opp til Solhaug, videre bort til Grythe. Dette var da for å få vekk trafikken over tunet i Grythengen, dessuten ville de på Grythe få raskere veg. Til dette arbeidet vil jeg tro bestefar benyttet sin røde Massey Ferguson, da far fortalte at han fikk til mye med denne.
De to som bygget Valbydalen, dette var da Harald Faråsengen, samt en som het Henry Stangstuen, men han var ikke her fra grenda, trolig bodde han lenger ned mot Skreia. Valbydalen ble bygget omkring 1968, far husket ikke helt årstallet.
Roger Ruud har bakkerekorden i Valbydalen, og dette kommer han nok til å ha til evig tid. Hva bakkerekorden var på, husket ikke far, men får forsøke å finne utav dette.
Valbydalen var den nærmeste bakken til barndomshjemmet til Roger Ruud, så det er ikke sikkert Norge ville opplevd ham som skihopper uten Valbydalen. Derfor burde vi vite hva bakkerekorden hans lyder på. I tillegg var det noe som het Skullerudbakken, som far mente var en større bakke enn Valbydalen.
Far bygget også en mindre, men flott hoppbakke for oss barna i grustaket ovenfor Bjørkely.
I den nye gamlevegen var det også en sving, dette var vel omtrent nederst i den seinere Blåveissvingen, hvor denne svingen gikk til venstre når man kom ovenfra. Hva som gjorde at man hadde en sving der, husket ikke far, da det uansett virker litt unaturlig.
Men han kom med det samme på en episode hvor han og Odmund Holmstad hadde kommet gående oppover den nye gamlevegen, hvor fars yngre bror, som da var bitte liten, hadde kommet i full fart nedover mot dem på sykkel, med retning svingen. Han var da så liten at han bare stod i ramma, dette var før han kunne å bremse. Heldigvis hadde da Odmund reagert lynraskt, hvor han fikk kastet seg etter sykkelen og grepet tak i bagasjebæreren, hvis ikke hadde det båret rett fram i svingen, og dette trodde far kunne ha endt riktig galt.
Så da er det minst fire ganger onkel har vært døden nær, en annen gang var da han som guttepjokk skulle lære å svømme i dammen i demningen til Olterud sag. Da hadde han holdt seg i en pinne, som noen større gutter holdt, hvor de plutselig rykket til seg denne pinnen, slik at onkel var like ved å drukne. Dette hadde de syntes var veldig morsomt.
Ved dammen ved demningen til Olterud sag var det ei badestrand, hvor barna brukte å kose seg mens de spiste hvetepuff, forløperen til popcorn, som de kun hadde hørt om.
Videre kom jeg på at far for lenge siden fortalte at onkel en gang hadde sovnet mens han kjørte skuter, men heldigvis var dette om vinteren, slik at han bare sklei bortover på isen, før han traff snøkanten.
Dette var mens de bodde på Viken i Hurdal, hvor onkel vel var aller nærmet ved å møte sin skjebne, da hesten Dolly her forsøkte å klemme ham i hjel mot stallveggen. Da var det bare så vidt han slapp fra det med livet!
 |
| Green unbreakable glasses used by grandmother (Nelly) to serve homemade lemon juice to her grandchildren in the 1970s. https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%98yvind |
Først vil jeg beklage at de hestelassene med stein som ble kjørt vekk fra Verkstedvollen under oppdyrkingen, dette var ikke 1400 lass, som det etter hvert ble til i mitt hode, men 1100 hestelass!
Gjentar: 1100 hestelass med stein ble kjørt vekk fra Verkstedvollen.
Videre, det var ikke Johan Grythengen som kjørte vekk disse lassene, nei, dette var ingen ringere enn Herman Evensen Fossemøllen, min tippoldefar!
Videre, det var ikke Johan Grythengen som kjørte vekk disse lassene, nei, dette var ingen ringere enn Herman Evensen Fossemøllen, min tippoldefar!
Slik at Herman, han har bygd både mølla, våningshuset, samt opparbeidet Verkstedvollen😂
Ja, hvilken type dere, og nå blir det enda rarere å tenke på at mens Herman bygde Grythengen, bygde lillebroren hans Stoughton.
"For eleven years he (Augustinus Overnengen) was employed in the T. D. Mandt wagon works and since 1884 he has been independently and successfully engaged in business as a contractor and builder. He has erected many of the best business blocks in the city and more than one hundred private residences of superior type."
Ja, tenk det dere, mens lillebroren til Herman oppførte mer enn 100 fremragende villaer i Stoughton, samt mange av byens beste forretningsgårder, klarer ikke vi engang å oppdrive et eneste fotografi av den nyromantiske sveitser-villaen til storebror, i planketømmer og med dragehoder på mønene. Fordi dette er jeg sikker på at den hadde, like sikker som jeg er på at Harald Holmstad fotograferte det opprinnelige våningshuset i Grythengen.
En liten digresjon angående Harald, fordi Kai Taralrud begynte sin karriere som sjåfør for Harald Holmstad her nede på landhandleriet hans, jeg er ikke sikker på om dette var på Kvastad eller i lokalene til Solhaug trevare?
Uansett, Taralrud likte Harald godt, fordi han fikk lov til å låne bilen hans for å kjøre ut varer, selv om han ikke hadde førerkort! Om dette var en liten lastebil, glemte jeg å spørre om, men tror nok vi kan slå fast at uten landhandleriet til Harald, ville vi ikke hatt Krabyskogen Storbilsenter i dag.
Videre, Johan Grythengen eide heller aldri Verkstedvollen, han fikk kun kjøpt ei lita tomt av sin far nede ved verkstedet, den tidligere mølla. Derfor var Verkstedvollen opprinnelig Kværnvollen, eller muligens Møllerhågån? Herman laget da til en flott voll mellom skåvegen ned til den gamle demningen og mølla, og den nye vegen inn til den nye mølla.
Jeg tenkte da også at det var rart at man bare helte stein utfor de flotte, gamle kværnanleggene, men Herman gjorde naturligvis ikke dette. All denne steinen fra de 1100 hestelassene ble benyttet i opparbeidelsen av det nye kværnanlegget hans. Slik at Herman bygde kværna si samtidig som han opparbeidet Kværnvollen!
Det var først seinere generasjoner uten historisk forståelse, som begynte å helle stein og annet skrot utover disse uvurderlig viktige konstruksjonene.
På oversida av gamlevegen etter Verkstedvollen var det en forstøtningsmur, over denne laget barna et skihopp med tilløp oppe fra Solhaug, hvor noen også tok salto. Den gamle gamlevegen var altså en skikkelig veg, hvor man tom. bygde opp en forstøtningsmur, for å forhindre at jord raste ut i vegen.
For Grytheiehågån eller Grythenghågån husket ikke far noe om noe av dette, hva han imidlertid husket var Grythågån, som de vanligvis kun kalte for Hågån. Denne lå på nedsida av jordene i Solhaug, fra den nygamle gamlevegen og bortover mot Grythe. Her var det flott kulturlandskap, minnes far, med markjordbær og det hele. I dag ligger det ei rekke med Toten-bunkre der.
På oversida av den gamle gamlevegen gikk imidlertid Grythengen lenger ned enn steingarden i potetåkeren til Per Post da far var barn, men ikke så langt ned som til Linna. Hva jeg tenker er at her kan en gammel skåveg opp fra den gamle gamlevegen ha dannet grensa, og at denne skåvegen førte opp til husmannsplassen Grytheie. Dette er selvsagt spekulasjoner, men jeg tror det har vært slik, og at disse da hadde potetåkeren til Per Post før Per Post.
Far trodde at denne delen av Grythengen bare har blitt borte i Kartverket, hvor de ikke fikk med seg den gamle grensa, eller at de bare syntes det var enklere med en rett strek? På samme vis som med gardskoronaen i Stabbursjordet, som forsvant høsten 2020. Hadde Kartverket da tegnet grensa etter den gamle steingarden, og ikke bare tegnet inn en rett strek med linjalen, ville ikke gardskoronaen blitt hogget, og da ville ikke vi ha sluttet i skolekorpset.
Så grunnet linjalen til en sløv teknokrat i Kartverket, måtte to jenter gi seg i skolekorpset 2022. Vi får tro denne teknokraten en dag må stå til doms for denne reve-streken sin, fordi Paulus er meget klar på at vi skal stå til ansvar også for det onde vi ikke vet at vi gjør.
Men noe forsvinner og noe kommer, hvor vi fikk nytt land øverst i Grythengen i første halvdel av 1950-tallet, da stenelven Grýta fikk nytt leie.
For Olterud sag var ikke dette så rare greiene allikevel da far var barn, han trodde ikke de lagret materialer lenger opp enn til der den nye plenen med benk nå ligger.
Verkstedet ble tatt ned lenge før far ble født, og allerede da far var barn vokste det trær inne i grunnmuren.
Men far tror ikke det ble revet, nei tvert imot tror han Johan Grythengen tok ned verkstedet og satte det opp igjen nede ved Skreia stasjon, slik man gjerne gjorde det før. Selv tror jeg dette var noe Johan, Even Helmer og M.J. Dahl var sammen om, hvor de sammen etablerte ei næringsklynge i den gamle mølla til Herman nede ved Skreia stasjon, hhv. med snekkerverksted, landhandleri og forlag, da Fællesmissionens forlag, som ble etablert ved stasjonen en gang mellom 1918-1921.
Tro om mølla til Herman fremdeles kan befinne seg nede på stasjonsområdet, muligens med noen tilbygg og noe ombygd? Skulle vært skikkelig morsomt å vite hvor trioen vår holdt til😃
Oldefar Even Helmer dreiv kanskje noe ala Narvesen, hvor han solgte til reisende? Uansett nokså sikkert at praktsleden i Grythengen tilhørte denne trioen, hvor de stolte ankom den nye næringsklynga si ved Skreia stasjon, i mølla til Herman Evensen Fossemøllen.
Så alt dette var skikkelig morsomt å finne utav!
Men nå tar jeg kvelden, så resten får vente til i morgen...
Tja, jeg fortsetter litt til, selv om det var mer jeg glemte å spørre om, som om vegen fra Nyvegen først gikk over Stuejordet bort til Grythe? Jeg mener å huske å ha hørt at den gjorde det, men får spørre opp igjen.
Skal også spørre om hvem det var som var så flink til å ta salto i hoppet over den gamle gamlevegen, for her nevnte far et navn.
Vil oppsummere litt.
Viktig var det å få vite om Grythågån, som lå mellom den nye gamlevegen og Grythe nedenfor jordet i Solhaug. Denne strakk seg ikke ned til Linna, for ned mot vegen var det et belte med skog. Vi hadde da først et lag med skog ned mot Linna, så et lag med kulturbeite mellom denne skogen og jorda. Dette var flott kulturmark, vel omtrent slik vi finner det ved Holmstadsveen i dag, tenker jeg.
Grythenghågån har garantert aldri eksistert, dette må ha vært et falskt minne. Grytheiehågån har neppe heller ikke eksistert, selv om det er teoretisk mulig at en del av Grythågån har blitt kalt for Grytheiehågån, og at de i husmannsplassen Grytheie har hatt dyra sine på beite der.
Til vanlig kalte man Grythågån kun for Hågån, et nydelig område, som jeg dessverre aldri fikk fotografert. Men kanskje fotograferte Harald Holmstad Grythågån også?
Jeg trodde det hadde vært noen eiendomsutvekslinger mellom Even Helmer og Johan Albert, men det har det nok ikke. Grythengen strakk seg tidligere lenger ned enn steingarden i jordet til Per Post på oversida av gamlevegen, trolig ned til en skåveg opp til den glemte husmannsplassen Grytheie. Denne skåvegen tipper jeg ble borte ved opparbeidelsen av den nye gamlevegen, som mest sannsynlig ble til like etter 1. verdenskrig. Deretter ble grensa der den går nå, i en rett strek opp fra steingarden til potetåkeren til Per Post, grunnet Kartverkes forkjærlighet til rette streker.
Tomta rundt telthuset eller verkstedet til Johan og mølla til Herman, ble nok heller aldri formelt tilbakeført til Grythengen, og den ble neppe heller tinglyst da Johan fikk den av sin far. Så her er det nok igjen Kartverket som bare har droppet å bry seg med denne tomta, hvor den bare har blitt en del av Grythengen igjen, med de nye kartene.
For låven i Grythengen ble denne revet i 1966. Bjelkene i kjørbrua tok far vare på og kløyv til reisverk, som han benyttet da han bygde hus på Bjørkely.
Høgspenten over Stuejordet mente far ble satt opp i siste halvdel av 1950-tallet, mens de bodde på Kløfta. Bestefar Bjarne hadde visst ikke fått vite noe om dette, men da han fikk se høgspenten kontaktet han Statkraft, slik at han fikk en liten kompensasjon.
Kolbjørn var nok bare 10-12 år da han dreide rivepinner i verkstedet, hvis det er slik at dette ble tatt ned og satt opp igjen ved Skreia stasjon i 1917. Hvor på Bøverbru Kolbjørn dreiv jernvare, glemte jeg også å spørre om.
Vil igjen presisere at Olterud sag ikke var så store greiene da far var barn, hvor denne saga da gikk mot slutten. Men tro hvor stort Olterud sag var i sin storhetstid? Skar de kun for gardbrukerne i Øverskreien, eller skar de også for Totens allmenning? Uansett må det ha gått mange tømmerlass over tunet i Grythengen ned til Olterud sag, hvorav flere nokså sikkert hadde dølagampen Rauen i draget.
For utbedringen av skåvegen ned til demningen ved min bestefar Bjarne, var dette først da han ble pensjonist, og da altså etter at Lars Smedshammer laget til badedammen. Bestefar benyttet da sin røde Massey Ferguson. Han la da også et rør for Stysjinbekken, som nå er borte, slik at denne rant rett ned i dammen og ikke etter skåvegen.
Samtidig jevnet han til med traktoren bak telthuset, hadde han ikke gjort det, ville jeg nok ikke klart å dra den gamle hestetrommelen vår ned til vårt nye friluftsmuseum ved Stenelven, etter Herr Fossemøllens minnesti.
Ellers kom jeg i dag i tanker om at det vel må ha vært Per Kløverud og Harald Faråsengen som tok initiativet til Valbydalen hoppbakke, bestefar var det i alle fall ikke, da han brukte å skryte av at han var så god i sport, da han hoppet over sportssidene i avisen så lett som bare det. Og det gjør jeg også😁
Jeg kom på at far fortalte at Per og Harald var kompiser, hvor han som barn mintes Harald gående på toppen av den gamle steingarden etter Stabbursjordet ned til Per, som seinere flyttet til Valby. Slik at det nok er disse to kompisene som klekte ut ideen til hoppbakken, hvor bestefar lot dem bygge denne, mot at de ikke rørte filosofibjørka til Even Helmer.
Men når ble Valbydalen etablert? Dette får jeg spørre far om.
Forresten, ble Grythengen etablert som kværneng sammen med den første kværna i Grythe til 1669, må dette være en av Totens eldste husmannsplasser, da det nesten ikke fantes husmenn på 1600-tallet. Husmennene kom først for fullt utover 1800-tallet. Selv tror jeg Grythengen ble etablert sammen med kværna, det at den gamle gamlevegen ledet beinste vegen til kværna før den ledet opp dalsida til Grythengen, vitner om at vi her har å gjøre med ei svært gammel kværn og kværneng.
Av denne grunn finner jeg det også sannsynlig at Grythestuen nevnt i 1754, er et tidligere navn på Grythengen.
Mer kommer så snart jeg får spurt opp igjen far litt...
Ah, Grythenghågån var ikke noe falskt minne allikevel, jeg trodde først det var jeg som hadde et falskt minne, hvor jeg hadde hørt Grythågån og omgjort dette til Grythenghågån i minnet. Men verken jeg eller Johan Solhaug har hatt falske minner, da Grythenghågån enkelt og greit må ha vært den vestre delen av Grythågån. Johan mente at Grythenghågån lå nedenfor huset hans, og far Jon Helmer Holmstad husker at Grythengen gikk lenger nedover enn grensa i dag på oversida av vegen i sin barndom, slik at vi nå har to personer som husker dette, Johan og Helmer, hvor det kun var Johan som hadde hørt om Grythenghågån, mens Helmer husket Grythågån. Denne ble nok borte med byggingen av den nye gamlevegen, hvoretter hele Grythenghågån til slutt forsvant fra Grythengen med en linjal og et pennestrøk, etter at Kartverket hadde gjort sitt. Grythenghågån, som en del av Grythågån, vil jeg da tro strakk seg ned til den skogsranda som lå mellom Linna og Grythågån.
Grythenghågån kan ha vært en litt morsom henvisning til den større Grythågån, som den da egentlig var en del av. Uansett, jeg tror Grythågån var beitemarka til den tidligere husmannsplassen Grytheie, hvor potetåkeren til Per Post var potetåkeren deres. Det var denne husmannsplassen Johan Grythengen tok navnet til gården sin fra, fram til etter at han ble gift med Inga, slik at vi kan anta at navnebyttet ble initiert av Inga, muligens etter oppfordring fra sin eldre søster Othilie.
Om Rauen beitet i Grythenghågån, kan vel hende, selv om Grythenghågån på Rauens tid nok var en skygge av det kulturlandskapet som var der, før den nye gamlevegen kom. Men morsomt å vite at vi nå nok har hatt både Grythågån, Grythenghågån og Grytheiehågån😊
Det ser derfor ut til at Gryhengen består av to tidligere husmannsplasser, Grythengen og Grytheie, hvor Grythengen som kværneng må være den eldste.
Treffer gamlefar så vidt på Torsætra i morgen, da kommer flere svar, så følg med...
Traff far så vidt på Torsætra nå, men fikk ikke utvekslet mange ord, da han hadde det travelt med å komme seg tilbake til Hurdal for å bake pepperkaker. Men det ble klart at Valbydalen, den var ikke så gammel som jeg trodde, da den er på min alder, og da altså ble bygget omkring 1968. Og Per Kløevrud var nok ikke så engasjert i dette, ikke var far så sikker på om han og Harald Faråsengen var så gode venner heller, han bare husket Harald gående etter steingarden ned til Per i sin barndom. Harald var imidlertid sentral i etableringen av Valbydalen hoppbakke, far nevnte noen andre navn også, men disse husker jeg ikke i farten. Uansett vant jeg klubbrenn i hoppbakken i 1974, som den eneste i min klasse, hvor jeg husker jeg fikk en stor blå pokal på Solgløtt. Deretter gav jeg meg, mens jeg fremdeles var på topp.
Ja, og Per hadde visst flyttet fra Furu da Valbydalen ble etablert, allerede da bodde Markus og Ingeborg Villerud der, om de kom fra Villerud ved Villbekken på Totenåsen, får jeg se om jeg husker å spørre om?
Vegen fra Nyvegen bort til Grythe gikk over Stuejordet i mange år, kanskje omkring ti år, fortalte far. Det var Borghild Kronborgsæter som var primus motor for nyvegen.
I morgen skal vi over til Hurdal og Grue gård på fiskemiddag, da skal jeg prøve å få notert ned noen flere detaljer. Sport er jeg i dag overhodet ikke interessert i, men da Valbydalen nå er en del av Herr Fossemøllens minnesti, får jeg forsøke å få ned noen detaljer om denne også.
 |
| Helgas fotografier renner nå inn hos Adobe, dette høstbildet ble tatt fredag aften mens jentene var inne hos COOP Prix på Skreia og handlet. De nyeste fotografiene faller nederst i albumet, klikk derfor i første bilde og bla deg bakover med piltasten: https://permaliv.myportfolio.com/home-iii |
Dette er ikke noe problem, disse folka, som liksom skal være min onkels venner, kan bare sette TV-en mot vestveggen og bygge en lettvegg mot oss, enkelt og greit. På Livoll ville vi aldri opplevd noe slikt som her, fordi der forsøker alle å løfte hverandre opp.
Dessuten, hva slags venner er dette, hvis de ikke vil at min onkel skal få oppleve pianokonsert i kammerset og festmiddag i finstua i barndomshjemmet hans? Slike venner ville i alle fall ikke jeg hatt!
Dessverre tok min onkel disse folkas parti, derfor er han kansellert, til han har gjort dette godt igjen!
Uansett var det en forbrytelse av gamlefar å plassere huset sitt ved danseplassen til jentene mine. Men her i Grythengen er det kun forbrytelser nå, hvor alle biokulturelle forbindelser, eller koblinger mellom natur og kultur, er revet fra hverandre. Under slike forhold forsvinner naturligvis alt godt, sant og skjønt i verden.
Gamlefar var her til middag i dag, hvor han og storesøster laget deilig kotelett-panne. Men under middagen, da begynte vi å snakke om de gamle vegsystemene og skåvegene i Grythengen, og da kom det fram utrolig mye nytt. Så mye at jeg må vente med å skrive ned alt sammen, da jeg ikke har tid i kveld, men det kommer her, under dette bildet!
🔛
I dag (mandag 24. oktober 2022), da jeg var nede ved demningen for å finne noe rød stein, la jeg merke til noe jeg kanskje ikke har lagt merke til før, eller at jeg har glemt det. Fordi på nedsida av demningen, der er denne tettet i sprekkene med betong, det meste har nok falt ut, men det er igjen litt her og der.
Nye opplysninger kommer stadig til, hvor det er på tide med en liten oppsummering:
- Stange bygdebok-del 8: Vik med Brenne
12) Kanskje var det fordi det var spor etter en veldig gammel demning, som gjorde at herren på Grythe fikk ideen til å demme opp elva og lage til ei enkel kværn nedenfor Grythengen til 1669? Og kanskje var det her høvdingen på Grjótholmr anla den første kværna under folkevandringstiden? Og kanskje var da Grythengen det opprinnelige Grytte, med langhus her våningshuset nå står, med dyra mot brønnen og folka mot Stabbursjordet, hvor man vannet disse fra ila øverst i jordet?
Etter å ha fundert videre på husmannsplassen Grytheie, har jeg kommet til at denne må ha ligget på oversida av Y-krysset nedenfor forhenværende Blåveissvingen, nå Lupinsvingen. Det var da husmannsfolket i Grytheie som hadde hovedansvaret for den nye flomkværna til 1723, hvor den første Solhaug trevare ble bygget på ruinene av denne i 1907. De som kom med korn, stakk da innom kværnkallen i Grytheie, hvis han da ikke var i kværna.
Herr Fossemøllens øyensten eksisterer ikke lenger. Hvilke konsekvenser har dette for stenelven Grýta? For Mjøslandet? For Norge? For den vestlige, kristne sivilisasjon?
 |
| Skåvegen ned til demningen ble utbedret av bestefar Bjarne Holmstad da far var ung, husker ikke helt årstallet, må spørre opp igjen om dette. Uansett var det en gammel skåveg ned her. "Skåveg: Veg eller stig som går på skrå opp ein bakke eller ei li." Og jeg som trodde det var gamlefar som hadde laget til denne, da han skulle grave opp dammen. Men så viser det seg at det var ikke gamlefar engang som hadde gravd opp dammen, dette var Lars Smedshammer, i den tiden han bodde i Solhaug. Han hadde spurt gamlefar om han kunne få grave opp en badedam til ungene sine, noe han fikk lov til. Derfor har ikke min far herjet og gravd noe som helst her i det hele tatt! Men nå må jeg redigere bilder, fatter ikke at det kan bli så mange, da jeg for tiden kun fotograferer mens jeg kjører rundt med eller venter på jentene mine, som bygdedyrene her i Øverskreien ønsker å ta fra meg, slik at de kan bli som dem. Hvilket vil si omtrent på nivå med ISIS. Men det skal de ikke bli, de skal bli nyromantiske seinpietister, i likhet med sin far:-) Følg med ettersom en drøss med nye fotografier fra Toten for helga forhåpentligvis går gjennom nåløyet hos Adobe utover uka: https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%98yvind |
Den kanskje største overraskelsen var det at skåvegen ned dalsida over den store steinrøysa ovenfor Bjørkely, den er det gamlefar som har laget til. Dette var bare et innfall han fikk da han var omtrent i konfirmasjonsalder, så her har han stått på, for dette er ingen dårlig skåveg!
Noe annet vi kom til å tenke på, er om Knut Hamsun kan ha vært med Herman og laget til kværnsystemene i Grythengen, fordi Rv. 33 gjennom Skreifjella ble påbegynt omkring 1880.
"Dato: 15 mai 1881:
Knut Hamsun må oppgi sitt opphold i Kristiania på grunn av pengemangel. Han reiser til Toten for å bli veiarbeider og tjene penger."
Så det er godt mulig at Herman tok seg arbeide som veiarbeider, hvor han her har opparbeidet seg midler og kunnskaper til å bygge opp kværnanleggene i Grythengen, og hvor han under dette arbeidet ble kjent med Knut Hamsun, som mer enn gjerne gav sin gode venn en hjelpende hånd.
Men mer kommer, mye mer, så følg med utover uka!
Før vi går videre har jeg kommet til at minnestien etter stenelven Grýta i Grythengen bør kalles for Herr Fossemøllens minnesti, da Herr Fossemøllens øyensten jo er borte, hvilket de fleste synes utmerket fornøyd med. Men de ville nok helst ikke ha noe av Herr Fossemøllens minnesti heller, da de nok foretrekker det orwellske minnehullet, som Grythengen var i ferd med å slukes av.
Fra minnestien går det opp fire skikkelige skåveger, hvor jeg nå har mye historie knyttet til tre av dem, hvor det var ordentlig morsomt å få vite at gamlefar hadde utbedret skåvegen gjennom steinrøysa ovenfor Valbydalen i konfirmasjonsalder, før dette gikk det kun en liten sti der. Denne tenker jeg ble benyttet av folk som ville ned i dalen uten å måtte gå gjennom Grythengen, enten for å fange noen ørretpinner, som det var rikelig av her i min barndom, eller simpelthen for å søke skogens ro nede i dalen.
Skåvegen som går opp fra filosofibjørka til oldefar ved Valbydalen, gikk da opp til fest- og dansesletta øverst i Stysjin, denne var nøyaktig plassert mellom dagens uthus og garasje. Jeg kan bare tenke meg hvor herlig det var her da husmennene fra Holmstad og Grythe samledes her til jonsok og ellers i kvite sommernetter. Hvor de, når de var lei av dansen, gikk skåvegen ned til Grýta for å kose seg ved Stenelven.
Trolig hadde oldefar filosofistien sin fra kjørbrua over dansesletta ned til filosofibjørka ved elva, da det jo var så populært med filosofitrær og filosofistier under nyromantikken. Jeg får se om jeg husker å spørre om far kan minnes sporene av denne?
Virkelig nyttig var det å få vite at det gikk en flott skåveg opp fra demningen, som ble utbedret av bestefar Bjarne da far var ung, uten at jeg husker årstallet i farten. Videre tenker jeg Lars Smedshammer også utbedret den noe, da han grov opp badedammen.
Men nå som vi vet at hoved-skåvegen etter Grythengen gikk opp fra demningen, og at den riktig gamle gamlevegen gikk der nyvegen går nå, hadde da altså demningen svært god adkomst, faktisk bedre enn anleggene ved telthuset!
Derfor tror jeg nå at det var her kværnene som er nevnt i bygdeboka under Grythe fra 1669 og 1723 lå, hvor man da hadde ei enkel bekkekvern rett i elva i 1669, hvor man seinere bygde opp demningen til 1723, hvor det da lå ei såkalt flomkværn inntil dalsida i 1723. Fordi jeg synes å se spor etter ei grøft inntil dalsida her.
Denne demningen var da muligens i ruiner i 1875, hvor det var Hermans visjoner om å lage til et dugelig mølleanlegg, som fikk overbevist Halvor Grythe om å selge Grythengen til herr Fossemøllen.
Herman satte da i stand igjen demningen, hvor det må ha vært et luke-system inntil der demningen avsluttes i dag, da man her har en jevn kant. Trolig er det herfra vannet ble ledet i ei tre-renne ned til kværna i telthuset.
Det finnes helt sikkert tilsvarende anlegg rundt omkring i landet, samt folk som kan fortelle oss hvordan alt må ha vært bygd opp, så dette bør vi få klarhet i!
Demningen er tettet med betong i ytterkanter, sement kom neppe til Øverskreien før rundt forrige århundreskifte, så mest trolig er det Johan Grythengen som foretok denne tettingen, da han omgjorde sin fars mølle til et snekkerverksted i 1907.
Steinarbeidene nede ved mølla er meget imponerende og massive, med store, tilhogde steinblokker. Min far har ingen tro på at Herman har bygd opp alt dette alene, hvor han mener at han har hatt hjelp av et arbeidsteam. Dette kan være omreisende steinarbeidere, men det kan også være folk fra anleggsarbeidene til Rv. 33 gjennom Skreia-fjella. Ja, kanskje har Herman selv arbeidet her, hvor det var hans arbeidskamerater som hjalp ham, hvor selveste Knut Hamsun kan ha vært blant disse.
Hvordan selve mølla var oppbygd, vet vi ikke enda, men som sagt finnes det sikkert tilsvarende, bevarte mølle-systemer omkring på Østlandet, samt fagfolk som vet hvordan det hele var. Selv tror jeg trerenna gikk under mølla, med en stor kværnkall for grovmaling ved inngangen til mølla, og en mindre kværnkall for finmaling nederst i mølla, som ikke krevde så stor kraft. Far ser imidlertid ut til å helle mot at det hele har vært drevet av et skovlhjul og reimoverføringer.
Uansett, vi kan nå slå fast at det var Grythengen som var kværnenga her hele tiden, og ikke den nyoppdagede husmannsplassen Grytheie, som lå nede ved potetåkeren til Per Post og Grytheiehågån. Både kværna fra 1669 og 1723 må ha ligget ved demningen nedenfor Grythengen, hvor flomkværna fra 1723 evt. henspiller til at man hadde fått en demning.
Man kan også spekulere i om man før 1723 kan ha sett spor av en gammel demning her, som da kan stamme fra en høvdingegård oppe på Gryttenholm. Det at denne ikke ble oppdaget under LIDAR-skanningen av området, kan skyldes at høvdingehuset lå der man seinere begynte å bygge opp et tuberkulose-sanatorium.
Johan Grythengen kalte Solhaug for Grytheie helt til etter at han ble gift med Inga, dette navnet må da henspille på husmannsplassen Grytheie, hvor husmannsfolket her da må ha opparbeidet potetåkeren til Per Post og hatt dyra sine i Grytheiehågån. Det var det at Grytheiehågån feilaktig ble til Grythenghågån, som gjorde at jeg trodde Grythengen strakk seg ned til Linna i 1875, og at Herman derfor tok initiativet til Olterud sag i 1885.
Men dette er da høyst sannsynlig feil, hvor steingarden nederst i Grythengen var her allerede i 1875, hvor denne hele tiden markerte grensa i Grythengen. Herman var møllermester, ikke sagmester, hvor dette, etter opplysninger fra herr Opsahl, var grunnen til at han kalte seg selv for herr Fossemøllen hele livet. Et navn han fikk fordi han ble født i Fossemøllen 24. oktober 1838, hvor hans far var møllermester her fram til 1844. De gjorde nok alt for å beholde mølla, inklusive sjarmoffensiven det var å oppkalle deres første barn sammen etter enkekone Marthe Tandbergs avdøde mann.
Mellom 1844-1847 vet vi ikke hvor de var, i verste fall var dette tre hjemløse år, hvor de streifet omkring på Toten som om de var tatere, før de til slutt fikk husrom som husmenn i Overnengen. Disse harde barndomsminnene kan ha satt dype spor i et barnesinn, hvor dette var Hermans motivasjonskraft til å opparbeide kværnsystemene i Grythengen.
Kværna i Grythengen var slik i sannhet Fossemøllen II!
Olterud sag ble etablert i 1885 som et sameie av 8 personer, hvem disse åtte var, skulle jeg svært gjerne visst. Men Olterud sag var ei mye større sag enn hva jeg har klart å forestille meg, far fortalte at i hans barndom lå det store materialhauger oppover det hele, trolig helt opp til steingarden nederst i Grythengen.
Jeg tror derfor at herregården Grythe ble skilt fra elva si Grýta i to omganger, i 1875 og 1885. Stemmer dette, var det først i 1885 at Grythe helt mistet kontakten med elva som gav denne flotte herregården sitt navn. Av denne grunn er ikke vi i Grythengen hovedskyldige for at Even Halvorsen Grythe forgikk av økosorg, hvor han oppløste Grythe i 1917 og forlot ruinene av den eldgamle slektsgården sin, grunnet sin fars mange tåpeligheter.
Jeg har tidligere hevdet at det lå et Y-kryss nedenfor Blåveissvingen, men dette er helt feil, da den nygamle gamlevegen gikk på skrå opp helt nede fra like ovenfor det gamle garasje-fryseri-lageret! Før dette gikk gamlevegen fra gammelt av akkurat der nyvegen går nå, helt opp til Grythengen, hvor den gjorde en brå sving bratt opp til Grythengen ved postkassestativet nedenfor låvegrava. Her var det en skikkelig gamleveg da far var ung, langsetter Verkstedsvollen, hvorfra Johan Grythengen kjørte vekk 1400 hestelass med stein under opparbeidelsen av denne, trolig i årene 1907-1909, hvoretter han tar til som søndagsskolelærer i Lensbygda sammen med sin bror og muligens også Johan Skullerud.
Hvorfor vegen ble flyttet ved begynnelsen av forrige århundreskifte, kan ha minst to årsaker. Den ene var at man ved Olterud sag ønsket mer plass, og derfor ville ha vegen opp i skråningen, slik at de flate områdene kunne benyttes til lagring av tømmer og materialer.
I tillegg gikk det veldig krast og bratt opp fra Verkstedvollen, hvor man heller ønsket en mer jevn stigning, slik at det ble enklere å få fart til å komme opp med de første bilene.
Da den nye gamlevegen ble flyttet tilbake til den gamle gamlevegen på 1950-tallet, hva som nå er nyvegen, forlangte Halvard Solhaug, daværende eier av Olterud sag, 10.000 kroner i erstatning for tapte arealer. Disse pengene benyttet han til å bygge ny potetbu. Dette ble omsnakket, hvor man mente at Halvard hadde fått gratis potetbu, hvilket de mente at ikke var bra.
Så da får vi se hva bygdedyrene i Øverskreien sier, hvis PermaLiv får 1,5 millioner til Grýta-fondet, i erstatning for ny fiber-trase fra Telenor. Forhåpentligvis blir de så sinte at de sprekker alle sammen, slik at vi blir kvitt dem, men for å være på den sikre siden bør erstatningen økes til 15 millioner kr.
Tidligere mener jeg å ha sett bilder av ei potetbu på Furu på digitalt museum. Trolig var det denne den nye potetbua erstattet?
Fra Grythengen opp til Kronborgsætra er nyvegen helt ny, det var kun opp hit den ble lagt tilbake til den opprinnelige gamlevegen, hvorfra det da herfra har gått en veg ned skåvegen til den gamle demningen.
Så det er nok da faktisk her vi har hatt et Y-kryss fra riktig, riktig gammelt av, altså i overkant av Verkstedvollen!
Dette indikerer at kværna fra riktig, riktig gammelt av har ligget ved demningen, i 1669 og 1723, og at man da har kommet fra større områder for å kværne her, hvor da skåvegen ned til demningen er like gammel som kværna selv.
Dette var da altså ei flomkværn som lå i dalsida inntil demningen, som Herman seinere satte i stand igjen, hvor han istedenfor anla ei ny, topp moderne kværn nede ved telthuset, og bygde ny veg inn hit.
Når mølla til Herman og snekkerverkstedet til Johan ble revet, husker jeg ikke helt, men tror far sa at dette var før hans tid, altså da før krigen, men dette får jeg spørre opp igjen om for sikkerhets skyld.
I Blåveissvingen lå det et grustak, om dette var grustaket til Grythengen, eller om man tok masser herfra ved byggingen av nyvegen, får jeg også spørre far om. Kanskje tok Herman masser herfra da han anla ny veg inn til den nye kværna si?
Uansett, jeg håper alle nå forstår at vi har gjort et kvantesprang i forståelsen av de gamle kværnsystemene, vegsystemene og skåvegene. Nå gjelder det som sagt å finne fram til tilsvarende kværnsystemer som Herman sitt, enten i praktisk bruk som del av et museum, på nettet, eller at vi får tak i en ekspert, som kan forklare oss akkurat hvordan alt var!
Den øverste skåvegen går opp helt øverst i Grythengen og forsvinner inn i den nye fyllinga mellom Holmstadengen og Grythengen. Dette er litt trist, men jeg får forsøke å bygge opp en ny skåveg fra der denne forsvinner, i en sving opp til venstre til toppen av dalsida, slik min far Helmer utbedret skåvegen over steinrøysa i sin barndom.
Herr Fossemøllens minnesti får da avsluttes her, med utsyn over Mjøslandet, Grythe og Grytengen.
 |
| Det var jammen godt jeg oppdaget at demningen over elva er tettet med betong, og dette er da selvsagt gjort av Johan Grythengen, da han startet opp den første Solhaug trevare i 1907. Denne demningen ble derfor først tatt ned etter 1917. Det er derfor sikkert at Johan hadde vasskraft i snekkerverkstedet sitt, og at det gikk ei renne herfra ned til telthuset. Men noe vi nå seriøst må vurdere, er om det kan ha vært Herman som har bygget opp hele sulamitten, i de 32 årene som gikk mellom 1875-1907. Både demningen, renna og kværnsystemene! Det skulle vært skikkelig morsomt hvis noen har et fotografi av det gamle verkstedet til Johan, for det skal ikke forundre meg om Harald Holmstad har fotografert dette også. Min far og hans søsken har ikke funnet noe fotografi av våningshuset til Herman, men dette har Harald Holmstad fotografert, det er helt sikkert. Det mest sannsynlige er at det var Dora som fikk disse bildene, så fint om noen kan sjekke ut om de finnes på Øgarn i Lensbygda. Tenk om det viser seg det dere, at Herman Evensen Fossemøllen både bygde opp våningshuset i Grythengen og de flotte kværnanleggene etter Olterudelva. Egentlig ville dette vært det aller morsomste å få vite😊 Alle må nå forsøke å finne utav dette her! Alle må rundt omkring for å leite etter gamle bilder, og alle må ned på dokumentasjonssenteret til Mjøsmuseet på Kapp, for å endevende alle dokumenter i søken etter endelige svar!!!! https://permaliv.myportfolio.com/ |
I dag (mandag 24. oktober 2022), da jeg var nede ved demningen for å finne noe rød stein, la jeg merke til noe jeg kanskje ikke har lagt merke til før, eller at jeg har glemt det. Fordi på nedsida av demningen, der er denne tettet i sprekkene med betong, det meste har nok falt ut, men det er igjen litt her og der.
Dette betyr at demningen var intakt minst år 1890, hvor Norges første sementfabrikk åpnet i Slemmestad, og jeg tenker det gikk enda noen år før man fikk tak i sement her i Øverskreien. Derfor er det overveiende sannsynlig at demningen var intakt over elva til innpå 1900-tallet!
Selve demningen er ikke lagt opp med betong, det er kun sprekkene som er forsøkt tettet i etterkant. Og hvem har gjort dette? Jo, selvsagt, dette var Johan Grythengen, da han startet opp den første Solhaug trevare i 1907. Derfor kan vi slå fast at Johan hadde vasskraft i trevaren sin, og at det gikk ei renne her fra demningen ned til trevaren!
Hadde det ikke vært for herjingene til gamlefar da han bygde dette tåpelige huset sitt på danseplassen til jentene mine, kunne vi kanskje sett spor etter denne renna i dag. For det er klart det at ingen ville tatt seg bryet med å tette demningen, var det ikke for å lede vannet herfra ned til anleggene ved telthuset.
Så derfor kan vi også slå fast at demningen ble tatt ned først etter 1917, da Johan flyttet ned til nye lokaler ved Skreia stasjon, sammen med oldefar og M.J. Dahl.
Etter at vi fikk vite om husmannsplassen Grytheie, og at det må ha vært husmannsfolket her som la opp steingarden i jordet som seinere ble potetåkeren til Per Post, har jeg mistet troen på at Grythengen strakk seg ned til Linna. Denne teorien baserte jeg på Grythenghågån, som skal ha vært gammel beitemark mellom Blåveissvingen og Linna. Men jeg tror nå at dette var Grytheiehågån, altså beitemarka til husmannsplassen Grytheie, og at denne aldri har tilhørt Grythengen.
Derfor har jeg også mistet troen på at tippoldefar Herman tok initiativet til Olterud sag, og at denne saga ble anlagt i Grythengen, selv om jeg skal forsøke å få sjekket ut dette på dokumentasjonssenteret på Kapp, i løpet av vinteren.
I så fall, hva gjorde Herman da i årene mellom 1875-1907, hvis han ikke var involvert i Olterud sag? Kanskje må vi revurdere alle teoriene våre, hvor det viser seg at alt sammen ble bygget opp av Herman, både demningen, renna og anlegget telthuset står på, i denne perioden? Vi snakker da om en periode på 32 år!
Hva Herman dreiv med her, det er vel ikke helt godt å si, men vi kan vel regne med at dette i så fall var møller-virksomhet, da vi jo allerede hadde Olterud sag, og hadde det vært snekkeri-virksomhet, kan vi vel anta at det var blitt nevnt at Johan overtok virksomheten etter sin far.
Men hva som kan hende, er at Johan overtok anlegget etter Herman, hvor han enkelt og greit bygde om mølla til et snekkerverksted, i samme bygning. Så det kan godt hende at Johan bare kastet ut kværnkallene, og satte inn snekkermaskiner istedenfor.
Den siste som benyttet verkstedet, skal ha vært Kolbjørn Holmstad, hvor han dreide rivepinner. Seinere startet han opp en jernvareforretning på Bøverbru.
Til slutt må vi ikke glemme den motivasjonen det kan ha ligget i at Herman Evensen Fossemøllen ønsket å gjøre godt igjen, det at hans foreldre urettmessig måtte gi fra seg Fossemøllen i Kværnumsstrykene i 1844, hvor Herman tilbrakte sine første barneår.
 |
| Her kan vi se gamlevegen fra Faraasbrua over jordene i Ovren ned til Overnengen, hvor den gikk innpå Ovrenvegen. Denne vegen heter Byvegen forbi Byvegen, fordi den svingte brått av mot vegen til byen gjennom Torsæterskaret, under kjørbrua i Byvegen. Videre over Ovren vil jeg tro vegen til Lensbygda gikk over om Raddum. Til høyre midt i bildet ser vi enga i Overnengen, tunet lå til venstre her, med smia til Ovren Mikkelson, Herman Evensen Fossemøllen og Augustinus Overnengen ovenfor låven inntil vegen. Kjørbrua til låven er det eneste som står tilbake i dag, og plassen for smia ligger under ei stor steinrøys. Ovren Mikkelson endte opp som Wisconsinite, det er kun tre stater i USA hvor innbyggerne omtaler seg som "nite", dette er Wisconsin, Wyoming og New Hampshire. Dette er meget viktig å huske på, når ordføreren i Stoughton kommer hit til Grythengen for å motta maleriet av våningshuset til Herman, i sveitserstil, planketømmer og med dragehoder på takmønene. Fordi tiltaler man noen fra Wisconsin feil, som f.eks. Wisconsining, da blir de dødelig fornærmet, hvor vi i verste fall risikerer at Stoughtons ordfører reiser hjem med uforrettet sak. Så husk dette alle sammen, Stoughtons ordfører og andre besøkende fra Wisconsin, MÅ tiltales korrekt som Wisconsinites!!!! Forresten pussig å tenke på at mens storebror Herman dreiv på her i Grythengen og bygde våningshus, som byggherre og byggmester i en og samme person, dreiv lillebroren hans fra Overnengen på i Wisconsin og bygde Stoughton. Se flere fotografier fra Byvegen, Ovrenvegen og Overnengen: https://permaliv.myportfolio.com/ |
1) Herman Evensen Fossemøllen bygde våningshuset i Grythengen, han var både byggherre og byggmester, og bodde i leiligheta i størhuset sammen med sin Mina, under dette arbeidet. Herman var da kun 65 år, og i sin beste alder.
2) Bakstekona Sina, som bodde i 2. etasje i rommet over inngangspartiet, var Sina Johansen Vestli, som er omtalt her: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Sina_Johansen_Vestli
Om vintrene, når bestefar Bjarne bodde i Kloppen, brukte Sina leiligheta i størhuset til jule- og lefsebakst, hvor hun benyttet den takka som står på stabburet. Trolig stod den der også da Herman bodde der under byggeperioden.
3) Solhaug het tidligere Grytheie, selv på vigselspapirene oppgir Johan at han bor i Grytheie, hvor han som alle andre steder, bl.a. i stiftelsesdokumentene for Fellesmisjonen ved Romedals bedehus i 1899, omtaler seg selv som Johan Grythengen.
4) Husmannsplassen Grytheie må ha ligget på oversida av Y-krysset nedenfor Blåveissvingen. De må ha hatt potetåkeren til Per Post og beitemarka Grythenghågån.
Men dette reiser spørsmålet; kunne Grythenghågån ha vært Grytheiehågån hele tiden, hvor man seinere bare begynte å kalle den Grythenghågån, fordi husmannsplassen Grytheie gikk ut av minnet?
Derfor er det ikke sikkert at Rauen noensinne har beitet i Grythenghågån, fordi det kan hende det aldri har eksistert noe annet enn Grytheiehågån!
Er dette tilfellet, da har heller aldri Grythengen strukket seg ned til Linna, kun ned til steingarden til potetåkeren til Per Post, som da egentlig ikke var potetåkeren til Per Post, men potetåkeren til husmannsplassen Grytheie. Grensa ble da lagt her opprinnelig, grunnet steingarden. I så fall ble ikke Olterud sag skilt ut fra Grythengen, og det er da ikke sikkert at det var Herman som i sin tid tok initiativet til denne saga.
Det eneste jeg husker om Olterud sag, er at den ble etablert i 1885, som et sameie mellom åtte personer. Men hvor jeg har sett dette, det finner jeg ikke utav. Kanskje har de mer informasjon ved dokumentasjonssenteret på Kapp?
5) Per Post ble kalt Per Post som en morsom henvisning til sin store forgjenger Per Eriksrud, som etablerte postvesenet på Toten. I tillegg til landpostbud og potetbonde, var Per Holmstad pedell ved Skreiens bedehus. Postkontoret hans var ved Granli, men som landpostbud vandret han omkring med posten. Da inviterte han sikkert folk til bedehuset med det samme, samt samtalte med folk, og kan slik sett ha hatt en vel så stor betydning for den nyromantiske seinpietismens utbredelse i Øverskreien, som M.J. Dahl.
6) Husmannsfolket i Grytheie må ha vært kværnfolket i flomkværna fra 1723, det må ha vært de som har hatt hovedansvaret for denne, hvor folk stakk innom dem når de kom med korn til mølla.
7) Øverst i Stysjin må fest- og dansesletta for husmannsfolket etter grenda vår ha ligget, hvor de kom hit fra husmannsplassene i Grythe og Holmstad, for å danse og hygge seg ved stenelven Grýta, i lyse sommerkvelder. Det var også her de feiret jonsok. Far husker denne sletta, hvor den lille røysa ved dalsida vitner om at det var husmannsfolket i Grythengen, som hadde ansvaret for å holde dansesletta fri for stein, slik at man ikke snublet i valsen.
8) Det var søstrene Røise som stod for re-brandingen av Grytheie til Solhaug, etter initiativ fra Ingas eldre søster Othilie.
9) Holmstad er fra holmr, som betyr ei slette. Ordet holme er utledet fra slette, muligens fordi holmer gjerne er flate, men kanskje også fordi holmgangene opprinnelig ble utkjempet på flate holmer? Mannsnavnet Holmr kan henvise til en holmgang, og betyr da en modig mannsperson som står opp for seg selv i tvekamp.
Derfor kan det ha vært en Holmr som anla Holmstad. Men det er også mulig at det opprinnelige Holmstad lå på ei lita slette, hvor mine tanker da først og fremst går til sletta øverst i Holmstadjordet. Her kan man fremdeles finne spor av husmannsplassen Holmstadjordet.
Men er Holmstad fra førkristen tid, er det også mulig at det kan ha vært utkjempet en holmgang om retten til gården.
10) Var det ikke for tuberkulose-sanatoriumet på Gryttenholm, ville jeg helt avvist teorien om en gammel høvdingegård på Stensletten, etter LIDAR-skanningen av området. Men det er stor sannsynlighet for at dette anlegget ble anlagt der et evt. høvdingehus kunne ha stått, hvor man under dette arbeidet har utradert sporene av høvdingegården.
Derfor skal vi ikke helt avvise muligheten for en parallell-virkelighet, hvor Holmrstadir og Grytte var underbruk under Grjótholmr.
Tenk bare på Holmstadjordet, all steinen herfra er jo helt nedover dalsida i Grythengen, eller hva som tidligere var Grythe. Dette tyder mot at Grythe og Holmstad tidligere har vært en enhet, og da kanskje under hovedgården Grjótholmr?
11) Grunnen til at jeg tenkte at kværnanleggene i Grythengen kunne være fra folkevandringstiden, er at de ligger et par meter for høyt ifht. elva, hvor det kunne stemme bra at elva har slitt seg ned såpass på de 1500 årene som har gått.
Men vi kan nok nå anta at den første kværna fra 1669 ble anlagt oppe ved demningen, hvor man grunnet godt om arbeide har bestemt seg for å anlegge et større og lettere tilgjengelig kværnanlegg lengre ned. Husmannsplassen Grytheie kan ha blitt etablert i sammenheng med denne satsningen.
Vi må huske på at den kongelige kværna i Kværnumsstrykene lå så godt som uvirksom fra storflommen i 1650, til omkring 1730, hvor Jakob Fossemøllen, som demte opp Skjeppsjøen og fiskelausen i 1729, tok til for fullt.
Jeg trodde først Jakob Fossemøllen var investoren Hans Jakob Smith, men har kommet til at den første fossemølling må ha vært Jacob Olsen Øverset, og at han da kjøpte mølla av Smith:
"Hans Jacobsen Fossemøllen, Toten, f. 1716, begr. 22/2 1798 (sønn av Jacob Olsen Øverset (1683-17/12 1762) og Kirsti Knudsdtr. Fossemøllen), m. Marte Paulsdtr. Berg (1718-15/5 1795) - datter av Paul Mikkelsen Berg (1682-1741), som var sønnesønn av lensmann Jacob Olsen Mustad, Vardal. Hans Jacobsen og Marte hadde barna: 1) Paul, f. o. 1750, begr. 3/5 1803, eier av Vik fra 1782. 2) Jens Hedemann, rittmester, eier av Rå nordre i 1795. 3) Pernille, f. 1744, i 1825 føderådskone på Tørud, Furnes. 4) Kari, i 1825 i Eidsvoll. 5) Berte, g. m. Paul Hågensen Smeby (Sterud, Nes), d. før 18/10 1825. Barn: a) Hågen Smebye, Toten, b) Hans Sterud, Nes, c) en datter d. før 18/10 1825. Hans Jacobsen har navnet Vik allerede 22/7 1762, da han låner ut penger til Kristian Pedersen mot pant i øvre Mostue. Han har antagelig vært forpakter eller bestyrer på Vik. Før han kom til Vik drev han mølle og antagelig sagbruk på Fossemøllen, som nå kalles Kvernum bruk, Skreia."
- Stange bygdebok-del 8: Vik med Brenne
12) Kanskje var det fordi det var spor etter en veldig gammel demning, som gjorde at herren på Grythe fikk ideen til å demme opp elva og lage til ei enkel kværn nedenfor Grythengen til 1669? Og kanskje var det her høvdingen på Grjótholmr anla den første kværna under folkevandringstiden? Og kanskje var da Grythengen det opprinnelige Grytte, med langhus her våningshuset nå står, med dyra mot brønnen og folka mot Stabbursjordet, hvor man vannet disse fra ila øverst i jordet?
Fordi alt stemmer med min opprinnelige teori, som ble høflig avvist av fylkesarkeologen. Grythenholmsvarden, navnene, terrenget, steinrøysene nedover dalsida, bygdeborgen Borgen. Så det hele er veldig rart :-)
13) Jeg er overbevist om at den vestlige, kristne sivilisasjon, ble avsluttet ved stenelven Grýta og i enga ved Stenelven, Grythengen. Og som vi ser er vi her ved punkt 13, slik at vi kan slå fast at dette var en ulykke.
 |
| Så snart onkel får bort TV-terroren over kulturelva vår, Stabburstunet vårt, kjørbrua vår og Stysjin vår for godt, vanker det piano-konsert med disse hendene her i finstua i Grythengen. For hun har talent hun. Selv om hun ikke kan så mye enda, har hun en slik rytme at jeg får frysninger når hun spiller på flygelet i foajeen til kulturskolen, mens hun venter på storesøster. De eneste ellers som kan ha mulighet til å få en tilsvarende konsert, er fru Faret, hvis hun kommer hit i jubileumsåret 2025 med bedehusbenken til Johan og Klaus, for å holde et foredrag for oss om tiden på Skreiens bedehus. Videre ordføreren i Stoughton, hvis han kommer hit samme år, for å motta et flott maleri av våningshuset til storebroren til mannen som bygde Stoughton, i sveitserstil, planketømmer og med dragehoder på takmønene. Ellers spiller vi kun for folka på Livoll! Aldri mer korps! Mørkevernet over kjørbrua ønsker jeg å ta ned, for å sette det opp igjen på gamlevegen etter Stabbursjordet, så raskt råd er! Fordi jeg er lei av den nye Betlehemsstjerna mot Totenåsen Skyline, den stikker en i øynene hver gang jeg går over Stabburstunet. Mørket er vår felles verdi, og noe alle har plikt til å hegne om! "Det er på tide å slutte med lysforurensning i Norge" Dessverre er det noe feil hos Adobe, slik at jeg ikke har fått oppdatert min portefølje til helga, men alle nye bidrag kommer inn fortløpende på feeden til Adobe her: https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%98yvind God helg! |
I Y-krysset gikk da en veg inn til kværna, og en annen opp dalsida. Her lå da husmannsstua i Grytheie. Disse har da også hatt potetåkeren til Per Post, det var de som dyrket opp denne, hvor denne ligger noe nedenfor kværna. De hadde også beitemarka videre nedover mot Linna, som seinere ble hetende Grythenghågån.
Jeg tror allikevel at Grythengen er en eldre husmannsplass enn Grytheie, og at Grythengen var her da den første kværna under Grythe til 1669, ble satt opp. Denne lå da ved demningen rett nedenfor her.
Grunnet mye arbeid som et resultat av storflommen i den kongelige mølla i 1650, hvor denne ikke kom skikkelig i gang igjen før omkring 1730, ble større og bedre tilgjengelige kværnanlegg anlagt nederst i Verkstedvollen. Mellom disse og demningen må de da på et eller annet vis ha klart å anlegge ei renne, denne var på ca 150 meter.
Jeg tror fremdeles at Grytestuen var et tidligere navn på Grythengen. Men Nils og Eli Grytestuen, de var nok da ikke kværnfolk på denne tiden (1754 og utover), dette var det da folka i Grytheie som var.
Tenker man logisk på det, kan jeg ikke forstå annet enn at det må ha vært slik jeg skisserer her, med to husmannsplasser etter elva Grýta i Grythe. Så får vi se hva fylkesarkeologen tenker, hvis jeg får henne hit til våren?
Ja, ja, sa Johan Grythengen da. Litt trist å ikke skulle hete Grythengen lenger, men blir dere fornøyd, da er jeg det også.
 |
| Jeg vet at jeg har sett våningshuset til Herman Evensen Fossemøllen på et gammelt fotografi, hvor jeg minnes at det hadde dragehoder på mønene, slik som her på Kraby stasjon. Derfor må gamlefar nå virkelig sette seg i sving, for å finne dette, slik at vi kan overrekke et flott maleri av våningshuset til Herman i sin storhetstid, til Stoughton by, vennskapsbyen til Gjøvik, for 150-års jubileet til Grythengen i 2025. Det er klart Stoughton by er interessert i dette, Herman var jo storebroren til Stoughtons største entreprenør, mannen som mer enn noen annen satte sitt preg på selveste norskebyen i USA, Augustinus Overnengen. Dette blir morsomt å fortelle til slektsforsker-miljøet i byen. Jeg har nå kontaktinformasjonen til dem. Se også bilder fra rundturen på Helgøya, hvor det gikk opp for meg at Grytheie var en husmannsplass under herregården Grythe, da jeg passerte bysten av Peder Balke utenfor Helgøya kirke. Disse finnes nå i et helt nytt album, HOME III: https://permaliv.myportfolio.com/home-iii |
Vet dere hva, det nyromantiske våningshuset i Grythengen i planketømmer, sveitserstil og med dragehoder på takmønene, det var ikke våningshuset til oldefar Even Helmer, nei, det var våningshuset til tippoldefar Herman Evensen Fossemøllen, storebroren til mannen som bygde Stoughton i Wisconsin, USA, Augustinus Overnengen.
For det står jo det på lokwiki'n at Johan Grythengen kjøpte Verkstedvollen og den gamle kværna i Grythengen av sin far i 1907, altså fire år etter at våningshuset var ferdigstilt. Derfor var det ikke Even Helmer som satte opp våningshuset, han var kjøpmann i Olterud under byggeperioden, og bodde der sammen med sin kone Othilie. Nei, det var Herman Evensen Fossemøllen, som satte opp våningshuset, hvor han i byggeperioden bodde i leiligheta i størhuset, sammen med sin Mina fra Holmstad. Han var da kun 65 år, og fullt kapabel til å sette opp våningshuset på egenhånd.
Dette er stort, og nå er det enda viktigere at gamlefar leiter fram et gammelt fotografi av det opprinnelige våningshuset til Herman, med dragehoder på mønene. For dragehoder hadde det, jeg husker at jeg reagerte på dette og syntes dette var rart, da jeg bladde i de gamle albumene til bestemor her i kammerset i Grythengen, i sin tid.
Jeg har nå kontaktinformasjonen til en slektsforsker for Toten i Stoughton, hvor dyktig slektsforsker han var, visste ikke vertskapet på Gryttenholm helt, men de mente at han var med i en slags slektsforsker-forening i Stoughton, så vi får se?
Uansett tror jeg Stoughton by, som er vennskapsby med Gjøvik, er interessert i å få et maleri av våningshuset til storebroren til mannen som mer enn noen annen satte sitt preg på Stoughton by, i Norge. Så dette er svært viktig, derfor må gamlefar finne igjen bildet jeg minnes fra våningshuset til Herman, slik at vi kan lage et flott maleri av dette, som kan overrekkes til Stoughton by. Helst bør gamlefar ha dette bildet klart og avfotografert, slik at jeg kan sende det med, når jeg kontakter slektsforskeren i Stoughton.
Videre har jeg oppdaget en ny husmannsplass under herregården Grythe, nemlig Grytheie. Jeg syntes det var underlig at Johan Grythengen titulerte gården sin som Grytheie i digitalarkivet, og tenkte at dette var da et merkelig navn han gav gården sin. Mente Johan at han skulle eie hele Grythe? Noe han jo også kom til å gjøre, da Even Halvorsen Grythe forgikk av økosorg, og til slutt ikke lenger orket å leve på herregården sin, som hadde mistet tilhørigheten til elva si Grýta, grunnet sin tåpelige far, som solgte unna husmannsplassen Grythengen.
Det var ikke før nå på søndag, 16. oktober 2022, hvor jeg gjorde en svingtur om Helgøya før jeg hentet jentene på Hamar, at jeg forstod at Grytheie var navnet på en gammel husmannsplass. Fordi da jeg kjørte forbi Helgøya kirke, da tok jeg en titt på bysten av Peder Balke, hvor det stod at han var født på husmannsplassen Svennerudeie like ved. Med det samme forstod jeg at det var ikke Johan Grythengen som hadde funnet på navnet Grytheie, men at dette var ei eie under Grythe, altså en husmannsplass under Grythe.
Selv på vigselspapirene titulerer Johan seg som Johan Grythengen, med bosted Grytheie. Det var først en tid etter at han ble gift med Inga, at han skifter navn på seg selv og gården sin. Men dette tror jeg ikke var noe han fant på selv, og jeg tror heller ikke det var Inga, da hun kun var 17 år da hun ble gift, og nok for ung til å tenke på slike ting.
Nei, jeg tror det var hennes eldre søster Othilie, som tok henne i armen og sa: "Du Inga, min kjære søster, synes du ikke det at Grytheie er et litt sidrumpet og stusselig navn, og dere er da ikke et eie under Grythe mer. Jeg tror at her er det på tide med litt re-branding. Skal vi ikke sette oss ned med en tekopp og ta en brainstorming?" Så gjorde søstrene Røise dette, og falt til slutt ned på Solhaug.
Men hvor lå den opprinnelige husmannsplassen Grytheie? Jo, jeg tror dette var nederst i Solhaug, og at det var de som hadde potetåkeren til Per Post og Grythenghågån. Så da var det altså ikke Per Post som dyrket opp denne potetåkeren og anla steingarden nederst i Grythengen. Nei, dette var husmannsfolket i Grytheie. Samt at de hadde beitemarka i det som seinere ble Grythenghågån, og som strakk seg ned til Linna.
"Kanskje det, ikke lett å se. Vi tar jula i Hoff kirke, fordi i den lille, dønn sjarmerende Balke middelalderkirke, har det blitt så trist å komme ut igjen, fordi man ser rett nedi nye Skreia. Gamle Skreia stasjonsby, endestasjon for Skreiabanen, var en av verdens flotteste perler, men kastet for svin. Skreiabanen er imidlertid herlig å sykle mellom Skreia og Bøverbru, hvor man bør avslutte turen med en dukkert i irrgrønne (fra mineraler), kalde og dype Holotjernet. Etter Bøverbru er dessverre traseen overkjørt av nyvegen. Hele familien syklet hele traseen i sommer, du finner noen minner her :-)"
"Takk! Har satt far på saken. At vi ikke har et fotografi av det opprinnelige våningshuset til 150-års jubileet, er helt tragisk! Så jeg må be far be alle han kjenner om å endevende alle gamle kott og skap. Det var i planketømmer, som skal ha vært høvlet i Kloppen, men før Nils Lindstad overtok. Tror det var et lite sagbruk sammen med det mekaniske verkstedet Nøysomheten, så de har nok spesialisert seg på høvling av plank til disse sveitservillaene, som var så populære under nyromantikken." - PermaLiv
Heldigvis har jeg fotografiet i disse anomiske og oikofobe woke-tider, og selv om Milnor presiserer at kameraet ikke teller, er nå min a7III min siste kamera(t) da😊 Og for meg er dette mer enn nok, og langt bedre enn et bygdedyr.
 |
| Hva i all verden er det de driver med nede i Skreia nå? Hvordan kan en liten gruppe totalt inkompetente mennesker, tillates å utradere ethvert håp om å kunne nyte det ringeste snev av urban kultur og stemning, for våre barn for all framtid? Var nede i Skreia i dag tidlig, og det de bygger nå på toppen av Fossenfeltet, der den tidligere beroligende skogshorisonten lå, er jo rett og slett et angstskrik av vulgær modernisme. Så det har klikket for totningene! Fotografiet er fra i høst, fra tidligere Skreiabanen, der den kommer inn mot den tidligere perlen av en stasjonsby, som var Skreia. Nå kastet for svin og ribbet for alt av ekte urbane kvaliteter. https://permaliv.myportfolio.com/ https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%98yvind |
Hva skjedde med Skreia? Vi skulle jo vært på denne lista, kanskje nr. 3 etter Reine, fordi beliggenheten mellom Totenåsen, Mjøsa og kulturlandskapet etter Balkehøgda, ligger ikke langt bak.
Men så fikk vi vel heller Europas nest styggeste anti-urbane landsby, var det i USA, ville vi vel kun blitt slått av Irvine, California, verdens mest bilbaserte by.
Fytterakkern, som de har ødelagt den beroligende skogshorisonten mot Kvemsåsen over Skreia, sett nede fra sentrum, nå er kun motbydelige, atomiserte Toten-bunkre der.
Ikke ei levende gate, ikke en eneste hjørne-butikk, ingen brostein, intet lommetun, ingen gatetun, ingen kvartalsbebyggelse, ingen plazaer.
Så Skreia er kastet for svin, i likhet med Grythengen. All urban og rural kultur er borte fra Toten.
 |
| Fotografi av høstfarger utenfor kammersvinduet i Grythengen. Vi skulle jo hatt tett skog rundt hele våningshuset, slik at vi slapp å bli så eksponert for alt omkring her, som tømmer stress-reservoarene på et blunk. Det beste ville imidlertid vært en kraftig gardskorona rundt hele enga, slik at vi fikk ha vårt privatliv og Stabburstunet i fred. Men som sagt, alle er velkomne hit for å bygge mørkevern og plante trær, med unntak av covert-høna vår i lommehullet vårt i Gjøvik, det ondeste menneske som har eksistert. Og er jentene hjemme, kan det vanke vafler. Vi gjør oppmerksom på at alle luksusbiler er uvelkomne på Stabburstunet, det samme med annet anti-pietistisk jåleri, fordi som pietist setter man sin ære i å kunne fornekte seg selv det meste. Ja, og med unntak av onkel også, til all TV-terror er borte for all framtid over Stabburstunet. Da forsvinner mørkevernet på kjørbrua. Men viktigst av alt nå er å frembringe et fotografi av det opprinnelige våningshuset til oldefar, i all sin prakt med dragehoder. Når vi finner dette, må vi få laget til et flott maleri av våningshuset i sin storhetstid. Kanskje også flere malerier, hvis flere vil ha. Så far, alle hans søsken og ellers alle andre, må nå endevende alle album, alle skuffer, kott, skap og loft, på leiting etter et fotografi av sveitservillaen til oldefar, i planketømmer og med dragehoder på mønene!!!!! |
Merkelig at det ikke har gått opp for meg før nå, men det at vi ikke har et fotografi av det opprinnelige, nyromantiske våningshuset til oldefar, med dragehoder på takmønene, dette er dønn alvorlig!
Så her har far, alle hans søsken og ellers alle andre, en svært viktig jobb å gjøre! Nå må alle album, loft og kott saumfares etter fotografier av sveitservillaen til Even Helmer. Går det ikke å finne et fotografi som viser villaen i sin helhet, får man sette sammen deler, enten i Photoshop, eller at man får noen med evner til å lage en tegning.
Dessuten må vi få noen til å lage et maleri av våningshuset i sin storhetstid.
Tenk det, nå har vi sviktet totalt i å ivareta enga vår, og så har vi kanskje ikke tilbake et eneste fotografi av Grythengen i sin storhetstid, med villaen til Even Helmer med dragehoder. Fordi dragehoder, det må det jo ha hatt, slik som på det lille våningshuset til Johan Albert, som ble bygget året før.
Maleriet av våningshuset i all sin prakt, får bli vår avskjedsgave til Grythengen, etter disse 150 årene våre her. Dette er faktisk mye viktigere enn ei minnebok, som det nok ikke blir noe av allikevel.
Trist det skulle ende slik, fordi vi skulle jo levd her som nyromantiske seinpietister i et nyromantisk våningshus i dragestil, for å ivareta kulturarven vår, troen vår og landskapet vårt. Hvor nå alle biokulturelle forbindelser er revet fra hverandre!
Den aller alvorligste biokulturelle koblingen som ble revet fra hverandre, var allikevel da Gryte ble skilt fra elva si Grýta, grunnet at vi kom ned hit fra Holmstad i 1875. Jeg ser virkelig hvordan økosorgen river i hver eneste fure i ansiktet til Even Halvorsen Gryte, der han poserer sammen med hesten sin foran våningshuset sitt i 1917, med Sigurd Røisli som fotograf.
Hvor mye bedre ville det ikke vært hvis Grythengen fikk fortsette å være ei stue under gården Gryte, slik det var da Nils og Eli Grytestuen holdt til her i stua i Stuejordet. Slik at Gryte kunne fortsatt å leve som en prektig og intakt herregård, sammen med elva si. Så kunne heller herregårdsfolket der leid ut Grytestuen til kunstnere og turister, som søkte inspirasjon i kulturlandskapet ved den ville kulturelva Grýta.
Allikevel, på disse 150 årene har all historie flyttet seg over fra herregården Gryte, til Grythengen. Hvis da ikke Even Halvorsen Gryte sine memoarer over sin gårds og slekts historie, skulle ligge bortgjemt et sted?
"Spare it to a nice time with a warm cup of cacao. He really inspires me to become a real photographer, and not to give up even your work in progress takes decades. It's hard for me to join his workshops in Albania, because of my family. But I hope to get Milnor here by time." - PermaLiv
Heldigvis har jeg fotografiet i disse anomiske og oikofobe woke-tider, og selv om Milnor presiserer at kameraet ikke teller, er nå min a7III min siste kamera(t) da😊 Og for meg er dette mer enn nok, og langt bedre enn et bygdedyr.
"Same in Norway. We live in total isolation, only get hate letters in our post box. We go to Easter Camping once a year, to meet nice people and feel a sense of community." - PermaLiv
Ja, dette hatbrevet i postkassa, dette er det absolutte lavmål på de 150 årene vi har vært her, og markerer det fullkomne motstykke til vårt La Belle Époque, som våningshuset til oldefar var den beste representant for. Men jeg får bare la denne hendelsen gå inn i min fotografiske kunst, hvor jeg allerede har et fotografi til å illustrere den, av postkassestativet tatt med min GM 100-400 mm fra takmønet i Grythengen.
Og med det samme vi er inne på post, et landpostbud var en som vandret rundt med posten, slik at vi kan nok da med nokså stor sikkerhet anta at Per Post vandret omkring med posten i Øverskreien, den tiden vi ikke fant ham ved postkontoret på Granli. Som vi har nevnt var dette kallenavnet en humoristisk henvisning til hans store forgjenger Per Eriksrud, som også ble kalt for Per Post.
I morgen (lørdag 8. oktober 2022) skal vi på Gryttenholm for vardetenning mot vindkraften, og vi treffer jo imøtekommende, hyggelige og reflekterte mennesker der også. Folka i MotVind Innlandet er rett og slett unike! Da skal jeg prøve å huske å få med kontakt-kortet til en av Stoughtons fremste slektsforskere på Toten, så får vi se om han kan spore opp noe slekt? Ja, de blir sikkert skuffet når de kommer hit, og forstår at alt har gått i søpla, men i det minste har jeg utrolig mye å fortelle dem nå.
Samt ikke minst at jeg håper å kunne vise dem et aldeles nydelig maleri av våningshuset i Grythengen i sin storhetstid, med dragehoder på mønene!
"Geitdoningen består av to deler: En kort framslede, kalt bukken, og en litt lengre bakslede, kalt geita. De to sledene blir bundet sammen med en y-formet kjetting. Avstanden mellom bukken og geita kan reguleres. Bukken har en svingbanke, geita har ingen bevegelig deler. Geita, som tar den største tyngden av lasset, har veimeier for å unngå at den setter seg fast i steiner eller stubber." - SNL
I går leste jeg opp igjen beskrivelsen av Jacob Gløersens naturalistiske kunstuttrykk, som en del av nyromantikken og lysakerkretsen. Jeg ser at hos Wikipedia er ikke Gløersen nevnt, men han besøkte dem stadig, selv om han ikke bodde der, og det var her han fant sin inspirasjon. Wikipedia omtaler dem dessuten som modernister, men jeg holder meg til Narve Lid sin versjon, som skriver at det var lysakerkretsen som la grunnlaget for nyromantikken i Norge, og at modernismen som kunstform vel heller kom med ekspresjonismen til Edvard Munch. Munch malte imidlertid også nyromantiske bilder, som en kontrast til den eksistensielle angsten, da særlig med utgangspunkt i nyromantikerens evighetslengsel under stjernehimmelen i nattemørket, hvilket det ikke er mye igjen av på Stabburstunet lenger😢😬😫
Her har vi det, kjære venner, en såkalt holmr eller holmir, dette er da utledet fra holmgang, som opprinnelig betyr en duell mellom to menn på ei lita øy, hvor dette videre har utvidet seg til å bety en duell eller holmgang på et avgrenset område, da gjerne ei slette i en skråning markert med stener e.l., slik som i maleriet ovenfor av Johannes Flintoe.
Men kan det være at O. Rygh tok feil, og at Gryttenholmb ikke er en holme av Grythe, men at dette var et sted hvor det ble utkjempet holmganger i vikingetiden, med mektig utsyn over Mjøsa? Kanskje treftes man her en gang i året, for å avgjøre lokale feider i tvekamper, på denne flotte holmiren i Øverskreien?
I tillegg til de flotte høstfargene, fant vi også forrige uke at Nils og Eli, som giftet seg 22. Nov 1754, må ha holdt hus her i Grythengen, eller i Grytestuen, som det het da, etter først å ha bodd en periode i Holmstadstuen, som da selvsagt er Holmstadengen.
Ough, da er jeg helt ferdig, har redigert 81 fotografier fra turen til Svartdalstjerna på torsdag, så får vi se hvor mange som går gjennom nåløyet hos Adobe?
Til denne helga har det kommet inn mange fotografier både fra Jenssæteråsen og Fodstadkollen, ja jeg kaller det Fodstadkollen jeg, selv om det står Fodstadvollen på kartet, for det er ikke spor å se av vollen hvor bestefar slapp sauene lenger, etter å ha kjørt dem opp i A-Forden sin, så denne er nok plantet til nå.
Resten av slekta utenom onkel, som er kansellert, er velkomne hit for å bygge mørkevern, så kan jeg heller vandre, fotografere og dokumentere, hvilket jeg foretrekker. Må få opp et mørkevern mot Stabbursjordet også, grunnet at de tok gardskoronaen, hadde de ikke gjort det, ville vi fortsatt i korpset. Nok et eksempel på at natur og kultur er uatskillelig, fordi hadde de ikke hogget gardskoronaen vår høsten 2020, ville ikke vi gitt oss i korpset høsten 2022. Uansett, det var visst viktigere med denne Betlehemsstjerna mot synsranden vår over Totenåsen Skyline, enn at jentene våre skulle fortsette i korpset, så da får vi ta konsekvensene av det.
 |
| "De to sledene blir bundet sammen med en y-formet kjetting." Sist skreiv jeg at ned Oksbakklia benyttet man kun geita, slik at tømmeret kunne være med å bremse. Men det viste seg å være motsatt, da dette var bukken. Den fine, røde, taggete bommen på bukken, som man kan se fotografier av i min portefølje, kalles en svingbanke. Så da veit jeg det også. Nå er geitdoningene til oldefar stuet godt vekk, kanskje for evigheten? Men blir jeg berømt kunstner en dag, da leier jeg to muskelbunter til å dra dem fram igjen, for å plassere dem korrekt mellom granleggene på potetåkeren til Per Post. Og blir jeg skikkelig berømt, kanskje leier jeg også inn en raud dølagamp, for å sette i draget, til minne om Rauen, som dro disse geitdoningene i sin tid. En hest som nok tilhørte både oldefar og bestefar, og som døde i sitt rette element under tømmerkjøring ved Bjørnåsstua på Totenåsen. Fotografiene av geitdoningene til oldefar, også kalt rustning, finnes i albumet Home II: https://permaliv.myportfolio.com/home-ii |
Ja, er det noe jeg ønsker mer enn alt annet, er det at Rauen II kunne stå i stallen igjen i låven i Grythengen, eller beitende i Grythenghågån, eller i aktivitet på Totenåsen med geitdoningen til oldefar.
Men dette kommer aldri til å skje, fordi totningene ønsker verken at Grythengen, kulturelva vår Grýta, eller den urbane landsbyen vår Skreia, skal få leve. Og som om dette ikke var nok, så er de sannelig fast bestemt på å ødelegge familien vår også. Derfor holder vi oss heretter helt for oss selv, og vier oss til kunsten. Stabburet håper vi å kunne ta med oss når den tid kommer, for å benytte det til galleri.
Da jeg fotograferte geitdoningene til oldefar i vinter, ante jeg ikke at dette var geitdoninger, ei heller hvordan de fungerte sammen. Og nå er de så godt stuet vekk, at jeg orker ikke å ta dem fram igjen med det første. Kanskje jeg en gang i framtida, hvis jeg blir berømt kunstner, kan leie et par kraftige karer til å dra dem fram for meg igjen, for å plassere dem mellom granleggene på potetåkeren til Per Post, i rett rekkefølge eller stablet korrekt oppå hverandre?
Fordi det er jo veldig rart dette, å ende opp som en del av lysakerkretsen og en slags omvendt Jacob Gløersen, hvor jeg fotograferer restene av en identitet, som vi aldri får tilbake. Samt det å vite at kulturelva vår Grýta, den kommer til å ligge stein død tilbake i kulturlandskapet ved Mjøsa, for all framtid.
Men ingen bryr seg, og er det noen som våger å stille spørsmål ved utviklingen, da skal de utslettes. Derfor lar jeg min a7III tale.
"Geitdoningen, også kalt rustningen, ble utviklet i Fryksdalen i Värmland, og kom til Norge på 1890-tallet. I begynnelsen kopierte norske bygdesmeder den svenske modellen, men etter hvert fikk man en mer industriell produksjon i Norge. Jømna Brug i Elverum og Moelven bruk i Ringsaker var de fremste leverandørene.
- geitdoning
Fordelen med geitdoningen var at man kunne kjøre ganske store lass (15–20 stokker) og at stokkene ble festet på en slik måte at man unngikk skade på tømmeret. Bruk av kjetting og bjørnebinding erstattet pjakser og 10 cm lange «nåler» av jern som tidligere hadde blitt brukt til å låse fast stokkene.
I den første halvparten av 1900-tallet var geitdoningen det mest brukte transportmiddel for tømmer i Norge. Doningen gikk ut av bruk da motoriserte kjøretøyer overtok tømmertransporten fra midten av 1900-tallet." - SNL
- geitdoning
 |
| PermaLiv har nettopp kommet over et vidunderlig nettsted med utdrag fra Christopher Alexanders mesterverk "The Nature of Order": https://iamronen.com/quality/christopher-alexander-the-nature-of-order/ Bjørka ovenfor fra Tjuvåskampen minner meg om et dragehode, som vi ser det her: https://iamronen.com/blog/2018/03/09/christopher-alexander-fundamental-property-14-simplicity-inner-calm/ Jeg vet ikke om dragehodene på våningshuset i Grythengen var like flotte, men skulle vi kunne leve her som nyromantiske seinpietister fullt og helt, måtte det nyromantiske våningshuset til oldefar bygges opp igjen! I mellomtiden ber jeg innstendig gamlefar om å skaffe oss et fotografi av våningshuset til oldefar, hvor dragehodene kommer klart til sin rett! Dette vil vi da poste her💓 Våningshuset vårt skal ha vært satt opp av planketømmer fra Kloppen, men dette var i 1903, så det var før Nils Lindstad tok over driften. Men jeg husker det ble nevnt at det skal ha vært et lite sagbruk der sammen med det mekaniske verkstedet Nøysomheten, så da spørs det om de ikke hadde spesialisert seg på å høvle planketømmer? Planketømmer ble forresten mye brukt i de historiske sveitservillaene, som var så populære i Norge under nyromantikken, med dragehoder på mønene. Kanskje skremmer disse også bygdedyr? Uansett, angående det hyggelige hat-brevet i postkassa, har jeg kommet til at alle er skyldige, samme hvem som postet det, da dette er skrevet i bygdedyrets ånd. Vi er ikke tolerert her, da vi er annerledes, så vi holder oss for oss selv, og vier oss til kunsten. |
Allikevel, nyromantikken og seinpietismen smeltet sammen her i grenda under gullalderen for vårt land, eller den gylne tiden, og det var som et historiemaleri for denne sammensmeltningen vi ønsket at Grythengen skulle fått være, ved kulturelva si Grýta. Men å leve her som nyromantiske seinpietister, dette nytter naturligvis ikke, vi blir rett og slett altfor forskjellige!
“Uff, har du sett på maken… føler med dere. Her er en av grunnene til at ikke vi i sin tid flyttet ut: Vi ville blitt annerledes, og da er bygdedyret der med en gang.
Beklager, Øyvind, jeg er ikke lysten på å si noe om dette, du får gjøre så godt du kan.
Lykke til…” – Humanøkolog Terje Bongard
Derfor var jeg meget glad for å komme over videoen om Albert Camus ovenfor, hvor han anbefaler kunsten i en absurd verden, for å finne mening i en verden uten mening. Og jeg tror jeg kan påstå at jeg har blitt Norges beste naturalistiske kulturlandskaps-fotograf for mjøslandskapet, på disse fire årene som har gått siden jeg fikk en a7III mellom hendene. For et kamera, man kan nesten si at dette kameraet satte fotografiet tilbake til år null!
Hva jeg undres er om ikke pietismen kom til oss litt for lett, da det jo var haugianerne som tok baugen og brøt ned det lutherske standssamfunnet, med husandakten som brekkstang. For vi nyromantiske seinpietister, vi skummet jo bare fløten vi, og kvilte på laurbærene til haugianerne. Hvor alt bare var en fest, fryd og gammen.
Så pietismen var bare noe vi fikk som en gave på tampen av den tredje av pietismens store bølger over landet på 1800-tallet, som vi smykket oss med en stund, til den gikk av moten. Hva som kommer lett, går lett.
Uansett, i hele vår absurde verden finnes ikke mer absurd sted enn Grythengen. Derfor er det enda viktigere at vi her konsentrerer oss ytterligere om å skape kunst, i tråd med Camus sine anbefalinger.
Av denne grunn overlater vi hele arbeidet med minne-jubileumsboka for våre 150 år her i Grythengen til slekta, mens vi konsentrerer oss om å skape kunst, kunst og atter kunst, som en kontrast og overlevelsesstrategi til all absurditeten.
Merkelig også å være kunstnerisk naturalist, nå som landet vårt faller sammen og vi har tapt all vår identitet. Helt merkelig!
 |
| Tegning av det gamle "størhuset" eller uthuset i Grythengen av min far her: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:St%C3%B8rhuset_i_Grythengen_tegning.jpg Nb! Merk at Even Helmer og Othilie holdt til i 2. etasje før Bjarne og Nelly flyttet opp til Nedre Nygardsætra, dette ble bekreftet i ettertid. Utedoen lå mot Stabbursjordet. Tenk så herlig det måtte være å gå ut hit for et nødvendig ærend, for så i stillhet og ærbødighet å kunne nyte stjernehimmelen og nattemørkets mystikk uforstyrret over Stabburstunet, før man gikk inn igjen😄 Men slikt forstår ikke bygdedyr, fordi disse udyrene har ingen verdier, og ser ikke den sanne verdien av noen ting😡 Så det skal bli godt å treffe noe annet enn bygdedyr igjen, på Gryttenholm neste lørdag 8. oktober, for vardetenning mot vindkraften mellom kl. 18:00-21:00. Da skal jeg med det samme prøve å huske på å få med kontaktkortet til en av Stoughton sine fremste slektsforskere på Toten, kanskje kunne han hoste fram noen av etterkommerne av Ovren Mikkelson? Så får vi tro de ikke har blitt bygdedyr også! |
Størhuset i Grythengen var nok ikke noe mer størhus enn uthuset, som erstattet det, er det i dag. Et størhus tror jeg var et litt større bryggerhus, men fylte samme funksjon. Da far var ung var vel det eneste som var tilbake av det ekte størhuset, den takka som står på stabburet nå, som vel ble brukt til å steike flatbrød og lefser på.
Denne takka tror jeg kan være svært gammel, og ble nok benyttet allerede av Herman og Mina, ja kanskje til og med av Nils og Eli Grytestuen!
"Størhuset" var omtrent like stort som dagens uthus.
Takka stod i et rom som var leilighet ut mot vegen, om det var Even Helmer eller Johan Grythengen som innredet dette rommet, er ikke godt å si? Kanskje bodde Even Helmer og Othilie der før de bygde nytt hus, eller Johan Grythengen, som var bygningssnekker, kan ha innredet det da Klaus Listuen kalte på ham fra Kristiania i 1898, for å innrede bedehuset?
Mens nytt våningshus ble bygget til 1903, tenker jeg Herman og Mina bodde her, fordi da holdt Even Helmer til i Olterud, hvor han var kjøpmann.
I leiligheta var det kjøkken inn til høyre, pipe med takka mot endeveggen, og divan ut mot vegen.
Bestefar Bjarne Holmstad med familie bodde her om somrene etter at de sluttet som forpaktere på Nordre Gaardløs i Kolbu, om vintrene var de i Kloppen. De hadde soverom i kontoret, her jeg sitter nå, det var dør inn hit til venstre fra gangen. Denne husker jeg vi kledte inn far og jeg, da vi panelte opp igjen dette rommet. Far gikk da på Hoffsvangen skole om vintrene, og på gamle Stange skole i sommerhalvåret.
I resten av 1. etasje bodde Per og Astrid Kløverud, mens de bygde hus i gardskoronaen i Stabbursjordet. I 2. etasje holdt vel da bakstekona Sina til, mens hun fartet rundt på gårdene, for å hjelpe til med slakt og bakst.
Her er Sina omtalt: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Sina_Johansen_Vestli
I midten av uthuset var det garasje, og til høyre var det vedskåle. I et lite påheng ut mot Stabbursjordet var utedoen, en toseter. Tenk så herlig det måtte være med utedo før nattemørkets mystikk over Stabburstunet ble ødelagt!
Nei, her er mer om Sina, og hun har da bakt lefser på takka i stabburet:
"Så husker jeg hun var en flink lefsebaker. Husker hun holdt på i størhuset på Grytenga, og var veldig nøye på veden som skulle brukes til å fyre takka med. Hun bodde da på ett rom i andre etasje på Grytenga, og vi unga hadde stor respekt for henne😊"
 |
| Her ser vi en såkalt holmr eller holmir, kjære venner, dette var oppklarende! En holmir er utledet av vikingenes holmganger😂 "Egill Skallagrímsson engaging in holmgang with Berg-Önundr." -Wikimedia. |
Så det var derfor de islandske vennene til vertskapet på Gryttenholmb forklarte dem at navnet til gården deres, hadde sitt opphav i at den ligger på ei slette i en skråning med mye såkalt grjót-stein i jorda. Fordi de visste jo ikke om den nærliggende gården Grytte, som var oppkalt etter elva si Grýta, eller stenelven.
“205. Gryte. Udt. grý:`te. ― Grytte 1669 (Rydningsplads). Gryte 1723.1/8. *Grýta f., Stenelven, Elvenavn dannet af grjót n. (Indl. S. 52). Ligger efter Kartet ved en Tverbæk til Leina. Navnet er ikke anført i Saml. af Elv. Jfr. GN. 206.”
“41. Grytenholm. Udt. grý:`tenhåłm. ― Grøttenholmb 1669. Grøttenholm 1723.1/2.Nydannet Navn, vel efter den nærliggende Gaard Gryte (GN. 205).
Eller var det som PermaLiv først trodde, at det var en høvdingegard her på denne holmiren, som ligger så strategisk til, under folkevandringstiden eller tidlig vikingetid? Hvor sporene etter denne ble utslettet ved byggingen av tuberkulose-sanatoriumet, som ikke ble fullført, og man derfor ikke kunne registrere disse ved LIDAR-skanningen av området?
Eller kan det være begge deler, eller alle tre? Uansett, i påvente av ytterligere bevis, må vi nok innse at O. Rygh sin versjon er den mest plausible.
Eller kan det være begge deler, eller alle tre? Uansett, i påvente av ytterligere bevis, må vi nok innse at O. Rygh sin versjon er den mest plausible.
Men da kan man også forstå at man fikk mannsnavnet Holmr, da dette er utledet av holmgang, og således er et navn med maskulint opphav. Så derfor kan det være en Holmr som etablerte Holmstad, og at jeg har mitt etternavn fra ham.
Men Holmstad kan i likhet med Gryttenholmb også ha vært en holme av Grythe.
Eller det kan være at det opprinnelige Holmstad lå på den lille sletta eller holmiren øverst i Holmstadjordet, hvor hovedgården seinere ble flyttet ned til der gården nå ligger etter vegen?
Eller kan det ha vært en liten holmir der tunet på Holmstad nå ligger, og at det her ble utkjempet en holmgang mellom to menn, om hvem som hadde retten til gården? Og at navnet Holmstad seinere ble stående som et minne om denne holmgangen?
Så her er mange muligheter!
Var Holmstad en nyrydnings-gard, skal det vel mye til at det ble holdt en holmgard der i kristen tid😏
 |
| Heldigvis fikk jeg utnyttet det fine høstværet forrige uke godt, med hele tre turer på åsen! I fjor var jeg jo låst til mørkevernet, hvor jeg stort sett fotograferte de flotte høstfargene til syrinene etter gamlevegen. Dette bildet, tatt sist onsdag, er imidlertid fra en av bjørkene nede ved postkassestativet, med utrolig flotte fargeoverganger. Hvis ikke Telenor ønsker å bidra med 1,5 mill. til Grýta-fondet, er nok det beste at de henger fibertråden sin oppe i trærne, for denne gangen orker jeg ikke noe mer graving uten en skikkelig kompensasjon. Der de mangler trær, kan de kjøpe dette av Biri planteskole, da de selger grantrær helt opp til 600 cm høyde. Noen flere trær her omkring enga vår, har jeg absolutt ingenting imot! "Grýta-fondet - et fundament for kontrakt til ny fiber-trase" Denne gangen anbefaler jeg virkelig å gå inn på min portefølje, for å nyte de nydelige høststemningene på åsen, da det ser ut til at jeg får inn godt over 100 fotografier hos Adobe fra forrige ukes åsturer, deriblant fem fra Svartdalselva, som jeg falt pladask for. Snakker om fotogen elv! Klikk i første bilde fra albumet Home II, og bla deg deretter bakover med piltasten, da de nyeste bidragene faller nederst i albumet: https://permaliv.myportfolio.com/home-ii |
Nils ser jeg kom fra Faraas, samme område som tippoldemor Othilie, som ble født i Faraasbrenna, før de flyttet opp i Røyse, som jeg ser tidligere ble kalt for Skullerudsætra. Det pussige er at mitt fotografi av låveveggen i Faraas, er min bestselger hos Adobe Stock Photo, med 31 nedlastinger!
Eli ser jeg døde her i Grythengen i 1801, mens Nils døde en eller annen gang etter dette, og ble minst 72 år. Eli ble 73 år. Ja, de hadde det nok fint da, som kværnfolk😄
For jeg faller nå tilbake til teorien om at demningen i Grythengen ble bygd før 1669, og at den første kværna var her. Grunnet godt med arbeide tror jeg da at kværnanleggene ved telthuset ble bygget mellom 1669-1723, og at dette da var ei flomkværn i den betydning at vannet flommet når man åpnet demningen, og altså ikke kun ble benyttet når selve elva Grýta flommet.
For jeg faller nå tilbake til teorien om at demningen i Grythengen ble bygd før 1669, og at den første kværna var her. Grunnet godt med arbeide tror jeg da at kværnanleggene ved telthuset ble bygget mellom 1669-1723, og at dette da var ei flomkværn i den betydning at vannet flommet når man åpnet demningen, og altså ikke kun ble benyttet når selve elva Grýta flommet.
Det må da ha vært et Y-kryss nedenfor Blåveissvingen, hvor den ene vegen gikk opp dalsida, og den andre inn til kværna i Grythengen, hvor vi etter 1754 traff på Nils Grytestuen som kværnkall.
Ja, det er langt mellom demningen og kværnanleggene, men de må da ha klart å lede vannet herfra ned til selve kværna. Om de her hadde kværnkaller eller skolvhjul, er det kanskje mulig å finne utav?
Til slutt vil jeg invitere alle til vardeild mot vindkraft på Gryttenholmb, og da altså ikke Grjótholmr, lørdag 8. oktober mellom 18-21.
Men det var nå merkelig hvordan alt stemte da. Det ville jo vært naturlig å ha en høvdingegard der oppe, med ansvaret for handelsrutene gjennom Torsæterskaret og oppsyn over Mjøsa, hvor man gjemte vekk barn og unge på bygdeborgen Borgen i ufredstid.
Så kanskje fantes Grjótholmr en eller annen gang før Svartedauden, og at man ikke fant spor av høvdingegården under LIDAR-skanningen av området, fordi disse ble ødelagt da man skulle bygge et tuberkulose-sanatorium her?
"Som du ser, er ingen av disse omtalt i de kjente skriftlige kildene fra middelalderen som Rygh gikk igjennom. Både navnene og kildene tyder på at gårdene er tatt opp lenge etter svartedøden. Hva som lå her før 1349, vet vi naturligvis ikke."
 |
| Unnet meg to turer på åsen denne uka: https://permaliv.myportfolio.com/home-ii |
Uansett, vil bare ta med at jeg tror jeg har kommet over en som har holdt til i Grythengen før Herman og Mina kom ned hit, for Grythengen, det må ha vært Grytestuen, da vi jo har Stuejordet. Og Holmstadstuen må ha vært Holmstadengen, kan ikke være mye tvil om dette.
Fyren heter Nils Abrahamsen (Holmstadstuen) Grytestuen
Mann 1729 - Ett 1801 (72 år)
Han ble gift med Eli Nilsdatter Gran den 22. Nov 1754:
Så det var morsomt, at Eli og Nils har levd sammen her i stuggun i Stuejordet i Grytestuen ved stenelven Grýta. Hadde aldri trodd det gikk å finne fram til folk som holdt til her i enga vår for over 200 år sida!
Sendte dem en liten beskjed:
"Hei! Holmstadstuen must be today's Holmstadengen and Grytestuen must be today's Grythengen, where we live now. It has it's name from nearby river Grýta, today's Olterudelva, which means the stony river: “205. Gryte. Udt. grý:`te. ― Grytte 1669 (Rydningsplads). Gryte 1723.1/8. *Grýta f., Stenelven, Elvenavn dannet af grjót n. (Indl. S. 52). Ligger efter Kartet ved en Tverbæk til Leina. Navnet er ikke anført i Saml. af Elv. Jfr. GN. 206.”
Best regards,
Øyvind Holmstad,
Grythengen, Skreia
Mob: 0047-48023242
Images from Holmstadstuen (Holmstadengen) and Grytestuen (Grythengen) here:
https://permaliv.myportfolio.com/ "
Så da får vi se! Skriver litt mer seinere under samme bilde :-)
Ja, hva var Bygdeborgen Borgen? Men nå som det spøker for Grotholmr-konglomeratet, kan vi vel regne med at her kun var en festplass. Hvis da ikke høvdingehuset på Grotholmr, som jo nå er Gryttenholmb, altså en holmb eller holme og ikke en holmir eller slette, stod der de skulle legge tuberkulose-instituttet, og dette er grunnen til at det gamle Grotholmr ikke ble oppdaget under LIDAR-skanningen av området med laser?
Så litt om den gylne tiden mot slutten av 1800-tallet, hvor de ikke var fattige engang, selv dette er en myte!
 | |
| Ja, at det går an å huske så feil, det var på Fostadkollen, og ikke på Jenssæteråsen, varabrannsjefen hadde satt opp en benk. Etter å ha vandret omkring på hele Jenssæteråsen på utkikk etter en blå benk, ringte vi ham til slutt og fikk oppklart misforståelsen. Men jeg syntes jeg måtte finne denne benken, så jeg stakk utpå en liten tur et par dager seinere, og den var bare en 500 meter fra vegen, samt at den var ikke blå engang! Fodstadvollen så jeg ingenting til, så den eksisterer nok nå kun i minnene. Men Mjøsa ser man godt, så det ble et bilde fra vår blå dronning istedenfor💘 Gå heller ikke glipp av flotte fotografier fra Jenssæteråsen, det er knallfint der oppe😄
|
Grunnen til at vi besteg begge disse toppene, skyldes at jeg hadde misforstått varabrannsjefen, da jeg forstod det slik at han hadde satt en benk på Jenssæteråsen, men så var det på Fodstadkollen, så da måtte jeg dit også. Jeg så etter Olterudsætra på Jenssæteråsen, da denne skal ha ligget rett nedenfor åsen i Frodalen, men her var kun tett granskog nå. Den gamle sæterstien dit så også ut til å være på og av, enkelte partier var den fin, men så forsvant den bare i tett granskog, så det er nok den nye traktorvegen man må gå etter Frodalen i dag. Men uten Olterudsætra er det ikke noe å se her lenger. Oppe på Jenssæteråsen er det imidlertid meget flott!
Ellers går det tregt med mørkevernet, må innrømme at jeg liker mye bedre å fotografere. Onkel har jeg kansellert totalt, men får han bort TV-terroren, fjerner jeg mørkevernet over kjørbrua og planter heller en tuja-hekk på kanten der. Vi står også fast på at klarer han dette, venter festmiddag i finstua i Grythengen. Gamlefar har vært her på festmiddag i dag, så han kan nok skrive under på at dette er ingen dårlig fest!
Mørkevernet langsetter låvegrava ble imidlertid nydelig, så dette skal uansett få stå, jeg bare bekler det med bakhon.
For fiber-kontrakt har jeg ikke hørt noe, men forventer at gamlefar holder seg unna, slik at de får bare ekspropriere, dette betyr ingenting fra eller til, og disse kontraktene til makta er bare skuebrød uansett. Ikke for det, skulle det klikke for dem og de innser at PermaLivs virksomhet er mye viktigere enn det de holder på med, sier vi slettes ikke nei takk til noen kjært tiltrengte millioner på Grýta-fondet!
Resten av slekta utenom onkel, som er kansellert, er velkomne hit for å bygge mørkevern, så kan jeg heller vandre, fotografere og dokumentere, hvilket jeg foretrekker. Må få opp et mørkevern mot Stabbursjordet også, grunnet at de tok gardskoronaen, hadde de ikke gjort det, ville vi fortsatt i korpset. Nok et eksempel på at natur og kultur er uatskillelig, fordi hadde de ikke hogget gardskoronaen vår høsten 2020, ville ikke vi gitt oss i korpset høsten 2022. Uansett, det var visst viktigere med denne Betlehemsstjerna mot synsranden vår over Totenåsen Skyline, enn at jentene våre skulle fortsette i korpset, så da får vi ta konsekvensene av det.
Jeg har naturligvis ingen tro på at noen fra slekta kommer hit for å bygge mørkevern, slik at PermaLiv kan prioritere å vandre, å fotografere og å dokumentere, hvilket er vårt kall. Dette fordi de har blitt en flokk vampyrer og en woke-mob hele gjengen!
Men jeg tror kanskje onkel har litt lyst på å komme på festmiddag i finstuggun i stuggun i Stuggujordet i den eldgamle kværnenga ved stenelven Grýta.
Har han det, får han få slutt på TV-terroren innover Stabburstunet og nedover Stysjin!
 |
| Når man får til et slikt bilde av løa ved inngangen til Byvegen ved Sagen, da er det morsomt å fotografere! Et fotografi som garantert blir med i fotobok-prosjektet: "Vegen til bygda og til byen" Uansett, jeg trenger et skikkelig fond, jeg kan ikke kun trekke på egne midler, så jeg forventer at alle støtter opp om Grýta-fondet, og at Telenor med venner fyller opp dette fondet med minimum 1,5 mill. kr., før noen får lov til å begynne å grave i Grythengen igjen, denne eldgamle kværnenga ved stenelven Grýta. For jammen står det dårlig til med Grythengen, jeg var inne på norgeskart nå, og der ser man det faktisk enda bedre enn på Google sine kart. https://www.norgeskart.no/ Så Grythengen er det ikke igjen noe som helst av, hvor alle biokulturelle koblinger revet fra hverandre, slik at her er umulig å videreføre noen som helst slags form for landskapsarv eller kulturarv. Og da hele vår vestlige kristne sivilisasjon slo ut i full blomst for så å dø her sammen med elva og enga vår, betyr dette at vi alle sammen har opphørt å eksistere som siviliserte kulturmennesker. Hvilket vi merker konsekvensene av meget godt her i Grythengen! Sett i dette perspektivet er ikke 1,5 mill. kr. store summen, 150 mill. kr. ville nok egentlig vært mer passe. |
Endelig fikk jeg til et skikkelig bilde av denne vakre løa ved begynnelsen av Byvegen, som vi nå nok kan slå fast at har sitt navn grunnet kjørbrua i Byvegen, da det må være det at vegen tok så brått av mot vegen til byen under kjørbrua, som har gitt både denne vegstubben og gården sitt navn. Dette må være ment som en humoristisk betegnelse, på samme vis som det at Per Post for Per Holmstad, var en morsom henvisning til Per Eriksrud, som forut hadde bygget opp postvesenet på Toten, og også ble kalt for Per Post.
Så de tenkte nok det, de vandrende, at det var morsomt å ha en egen byveg, eller veg til byen, her i utkanten i Øverskreien, når de tok av brått til venstre under kjørbrua i Byvegen. For da gikk vegen opp til datidas E6, Kongevegen over Totenåsen, som ledet dem til byen Kristiania.
Og det er jo heller ikke lenger mye tvil om at vegen fra Thorud og nedover het Ovrenvegen, da den gikk gjennom marka til gården Ovren, samt at vegen fra Faraassvingen da må ha gått om Ovren og på skrå ned til Overnengen.
Så far hadde helt rett med navnene!
Uansett, det var nok ikke mange som gikk om Byvegen som skulle til byen, de nede fra bygda som skulle dit gikk nok heller over om Kloppen og innpå Kongevegen så raskt som mulig, eller de gikk innpå om Lillo, da Kongevegen også gikk nedenom der ser det ut til, før den gikk videre om Sletta og Nordlia.
Derfor var Byvegen først og fremst vegen til bygda for Øverskreiingene. Men disse oppdagelsene fikk meg til å tenke på en ny tittel for denne vegen:
"Vegen til bygda og til byen"
Fordi nå har vi fått avdekket fryktelig mye historie etter denne vegen mellom Sagen og Kloppvegen, samt at jeg har fått utrolig mange flotte fotografier fra dette strekket. Men noe mangler jeg, og det er klart at kjørbrua i Byvegen, som gav vegen sitt navn, nå står høyt på prioriteringslista.
Videre ville jeg vært svært takknemlig hvis noen har lagt merke til ruinene av ei steinhytte med jordgulv nedenfor Overnengen, og de sier fra om dette, fordi da er det stor sannsynlighet for at dette er plassen der tippoldemor i Østby vokste opp. Det var nok stort for henne å bli gift med odelsbonden i Østby, en liten, lokal Askepott-historie.
Er ikke historien vår vanvittig dere? Bare tenk på den humoren som ligger gjemt i et navn som Byvegen. Samt alle de fantastiske personene og den kulturarven vi har funnet tilbake til etter denne vegen, samt etter elva vår Grýta.
Ja, jeg kan ikke forstå annet enn at Telenor bare må smelte av dette her, og har nå tro på at de ikke kun vil sponse Grýta-fondet med skarve 1,5 mill., men at de likeså godt blar opp 15 mill. til Grýta-fondet vårt!
Da skal det bli fart på sakene! Da kommer jeg til å ansette både egen grafiker og arkeolog og ellers hva jeg skulle trenge:-)
 |
| Vegen nedenfor Thorud. De fra Faraassvingen gikk neppe her, men kom over Ovren og på skrå ned til Overnengen, hvor det da må ha vært et kryss. Så da har jeg enda litt mer å berette om, hvis etterkommerne av Ovren Mikkelson en dag skulle finne på å komme over hit. |
Ja, men da har jeg fått vite litt mer om Ovrenvegen, hvor Ovren Mikkelson holdt til, fordi det viser seg at denne gikk ned fra Sagen, så på nedsida av Ravnsborg, under kjørbrua i Byvegen, og derfra ned forbi Thorud og til Overnengen. Denne vegen er fremdeles tegnet inn på kartet.
"Jeg har en sykdom som gjør at jeg tåler støy veldig dårlig, og nå har dessverre byen blitt altfor støyende. Folk oppfører seg som ville dyr og står og bæljer utenfor vinduene til lyse morgenen. Er ikke bare vinden som har økt i omfang de senere årene, det har også folks mangel på grenser og respekt for andre. Hver og en for seg, blås i resten."
Amen! Og slik er det ikke minst i Grythengen! På mange vis minner elva ved steinelva om en forvrengt landsby, hvor man ikke har kirka i sin midte, men våningshuset i Grythengen, og hvor folk hater og driter i Grythengen, som en forvrengt og pervertert allegori av den kjærligheten middelalderens folk kjente til kirka i sentrum av landsbyen sin.
Ja, men da var det som jeg først trodde, Fostadvollen, hvor bestefar Bjarne brukte å slippe sauene, lå nede i dumpa når man kommer ned den første bakken fra Oksbakken. Jeg husket det lå ei stue der, jeg tror den var noe ala stua i Jenssætra, men far kunne ikke huske dette, så jeg ble usikker på meg selv. På 2007-kartet fra Totenåsen var den borte, men jammen lå 1993-kartet på nettet, og der var denne stua tegnet inn!
Opp fra Byvegen gikk det ingen veg, da de fra Faraassvingen nok da har gått over til Ovren, hvor man på kartet kan ane hvor denne vegen gikk videre ned til Overnengen, hvor det da må ha vært et kryss, hvor smia til Even (Ovren Mikkelson) da lå omtrent ved dette krysset.
Folk som skulle ha smidd hestene eller annet, stakk nok da innom Even på veg ned i bygda. Mest trolig var Even betalende husmann, hvor han nok måtte smi det som trengtes til hovedgården, men ellers betalte det som skulle til med inntekter fra smia si. Muligens ble han også benyttet ved den gamle mølla ved Kloppen, før denne brant.
Opphavet til navnet Byvegen
I dag har jeg hatt litt diskusjoner om opphavet til navnet Byvegen, hvor jeg en stund trodde dette kunne være en hovedveg opp til Kongevegen ved det gamle vannverket, men etter å ha studert traseen for den gamle Kongevegen, går denne så nærme Lena samt oppom Sletta, slik at Byvegen må bety at vegen her svinger av mot byen opp til Kongevegen over Solgløttvegen.
Så da hadde far helt rett allikevel, vegen heter Byvegen fra Sagen og ned til Thorud, og Ovrenvegen videre derfra ned til Kloppvegen.
Så navnet Byvegen må da altså være fra det at vegen tidligere her svingte av mot byen, da denne vegen gjorde det da den tok brått til venstre under kjørbrua i Byvegen.
Parsellen fra Byvegen opp til Linna ble nok lagt til da vegen ble utbedret med bulldoser på 1950-tallet.
Jeg trodde jeg hadde gjort en stor oppdagelse, og at Byvegen var en stor veg inn til byen, men etter å ha studert kartet over Kongevegen, gikk det opp for meg at navnet er en morsom, lokal betegnelse på dette lille vegstykket, fordi vegen ved Byvegen svingte brått av opp mot byen om Kongevegen.
Men, men, det var ingen dårlig oppdagelse dette heller :-)
 |
| Fjørharva. Siste uka har det blitt nærmere 100 nye bidrag hos Adobe, klikk i første bilde og bla deg deretter bakover med piltasten: https://permaliv.myportfolio.com/all-ii |
"Øyvind Holmstad: Håper ikke studentene jager deg ut, slik at du må flytte hit: https://farverikvartalet.no/visning/"
"Tina Knutzen, Forfattar:
Jeg kommer ALDRI til å flytte til det der. Jeg er fly forbannet over at de ødelegger det fine området vet brenneriet og Gjøvik gård
😠
Etterhvert flytter vi nok ut av byen. Jeg har en sykdom som gjør at jeg tåler støy veldig dårlig, og nå har dessverre byen blitt altfor støyende. Folk oppfører seg som ville dyr og står og bæljer utenfor vinduene til lyse morgenen. Er ikke bare vinden som har økt i omfang de senere årene, det har også folks mangel på grenser og respekt for andre. Hver og en for seg, blås i resten."
"Øyvind Holmstad: Ja, men da har det gått akkurat slik der som her på Toten. Dannelsen har forsvunnet over hele landet. Gleder meg til å treffes igjen i oktober, og kanskje tar vi med stabburet dit? Vi kunne jo lage til et lite tunfellesskap sammen, hvor alle som ikke viser respekt for menneskets sanser, kastes på Mjøsa og får seile sin egen sjø:-) Hva er galt med dannet, lavmælt tale og måtehold?"
"Jeg har en sykdom som gjør at jeg tåler støy veldig dårlig, og nå har dessverre byen blitt altfor støyende. Folk oppfører seg som ville dyr og står og bæljer utenfor vinduene til lyse morgenen. Er ikke bare vinden som har økt i omfang de senere årene, det har også folks mangel på grenser og respekt for andre. Hver og en for seg, blås i resten."
Amen! Og slik er det ikke minst i Grythengen! På mange vis minner elva ved steinelva om en forvrengt landsby, hvor man ikke har kirka i sin midte, men våningshuset i Grythengen, og hvor folk hater og driter i Grythengen, som en forvrengt og pervertert allegori av den kjærligheten middelalderens folk kjente til kirka i sentrum av landsbyen sin.
Harebikkjene ble borte (dessverre var det bare den ene), de døde visst eller noe, men tenk å ha terrorisert oss så lenge med disse! Jeg trodde TV-terroren kunne ha gått med det samme, men neida, denne står fremdeles og bæljer utover Stabburstunet vårt og nedover Stysjin! Det hele vitner om mangel på grenser og respekt for andre. Hver og en for seg, blås i resten!
Ja, og ironisk nok, vi blåser ikke i korpset lenger, og hvorfor ikke, jo fordi korpsgeneralen blåste i oss. Han fikk satt opp denne forferdelige lyskasteren i fjor høst like før advent, derfor kaller jeg den Betlehemsstjerna. Jeg prøvde å ta det opp med ham, men nei da, etter hvert ble det klart at denne skulle stå uten noen form for blending, jeg ventet helt til siste helg før korpset begynte på igjen, men da den ikke var borte eller neddempet lørdag kveld, sendte jeg beskjed søndag morgen om at vi gir oss.
Så nå er vi ute av korpset for godt, ja ikke bare det, vi kutter ut hele 17. mai - feiringen, så neste år blir vi verken å se i korpset eller på skolen.
Uansett, nå har onkel å få bort denne TV-terroren, da han er så gode venner med disse folka. Dessuten har han ikke vært så veldig hyggelig han heller det siste året. Inntil så skjer, kansellerer vi ham, slik vi blir kansellert av alt og alle. Men får han vekk denne TV'en som står og bæljer visuelt utover Stabburstunet og nedover Stysjin, venter festmiddag i stuggun i Stuggujordet i enga ved stenelven Grýta.
Alle andre har å komme hit for å bygge mørkevern!
 |
| Da har det gått vel ei uke siden jeg fikk vite at Gryte har sitt navn fra elva vår Grýta, og at Grythengen betyr enga ved stenelven. Men det at Grythe eller Grytte ble skilt fra Grýta, det er da en aldeles tragedie😟 Tro om gryttingene fremdeles bærer nag til Herman og Mina, og forbanner den dagen de kom ned hit til Grythengen i 1875, og ønsker meg, jentene og kaninene dit pepper'n gror? "Svar på henvendelse om kulturarv i Øverskreien på Toten" Uansett, det var synd ikke denne flotte herregården fikk ligge i fred her på Grythe-holmiren ved elva si, hvor vi, på disse 150 årene vi har vært her, har ødelagt alt, og det vi ikke har klart å ødelegge selv, det har staten og kommunen ødelagt😬 Så Grýta, eller Stenelven, den er stein daud! https://permaliv.myportfolio.com/ Fotografiet er fra Slagsvolds-jordene mot kornsiloen på Lena. Dette var den første, store kornsiloen på landsbygda i Norge. Ellers kom jeg på et godt, nytt begrep, for tiden som rådde her rundt forrige århundreskifte, nemlig "den nyromantiske seinpietismen". Skulle vi fortsette å leve i enga ved stenelven, måtte det vært som nyromantiske seinpietister, og dette ikke stykkevis og delt, men fullt og helt! |
Dette tror jeg kan ha vært en ganske stor voll, hvor den kan ha strukket seg godt oppover bakkene mot toppen bakenfor. Om denne toppen har noe navn, vet jeg ikke? Kanskje Fostadtoppen? Vollen og stua minnes jeg at lå bakenfor en fin, stor granskog, som nå er hugget. Kanskje plantet de da til hele vollen med gran, slik som med Oksbakksvollene, men dette får jeg forsøke å finne utav?
Sauene i Grythengen hadde da rom i låven inn mot tunet og kjørbrua, ved siden av stallen. Bestefar brukte da å plukke ut setene i sin A-ford om våren, hvor han stappet sauene inn i bilen og kjørte dem utpå Fostadvollen.
Det var rart, da har vi faktisk møtt to stykker som har tro på undertegnede som Mjøslandets tårefotograf, og som allerede har sett ut en plass for stabburet etter oldefar, som galleri, kafe og museum, som del av deres konsept. Så da får vi se om det er dette som er løsningen, eller om det skulle kunne dukke opp et sted på Toten, hvor vi kan trekke oss vekk med stabburet og min a7III?
Derfor tror jeg Even Halvorsen Grythe, som den siste grytting, forgikk av økosorg, og ikke lenger orket å leve i ruinene av den kjære slektsgården sin. På samme vis som nå med oss i Grythengen, enga ved stenelven Grýta.
Ja, men da har vi tatt nok noen steg framover til 150-års jubileet vårt i 2025, da det viser seg at Olterudelva tidligere het Grýta, som betyr Stenelven, dannet av det gammelnorske grjót! Så da er det grjót-jord vi har her i Grythengen, og ikke groth-jord ;-) Grjót betyr da altså, som vi vet, middels grov stein.
Så da er vel Grythenholm en avlegger av Grythe da!
Sam Vaknin beskriver her tingenes tilstand aldeles korrekt!
I en annen video som han lastet opp i går, 28. aug. 2022, med tittel "Beware the Stupid Takeover!", nevner Vaknin at intelligensen i Norge har sunket med ca. 10 prosent i gjennomsnitt de siste årene. Hvor da altså de mest erkedumme mennesker som tenkes kan, overtar vårt fedreland!
Hva var det som gjorde nordmenn så intelligente? Vi var jo Europas nest mest intelligente folk, kun slått av italienerne. Personlig tror jeg det var pietismen som gav oss vår intelligens, da denne gav folk ansvar for eget liv, samtidig som det var en ære å fornekte seg selv det meste.
Vi er nå inne i et stort religiøst skifte, fra pietisme til narsissisme, hvor menneskene bytter ut Jesus i sine hjerter med vår nye guddom, vårt Falske Selv.
Vårt Falske Selv ser da altså ikke kun ut til å gjøre oss hjerteløse og hjerterå, men stokk dumme også!
 |
| https://permaliv.myportfolio.com/home-ii |
Jeg fikk uansett inntrykk av at de var handlekraftige karer. En av dem hadde faktisk reddet gamlebyen i Vilnius og fått denne inn på UNESCO sin verdensarvsliste, og dette virket det som om han hadde vært så godt som alene om.
***
Men det er tid for litt oppsummering, da det stadig drypper inn med nye opplysninger. Sina, bakstekona som leide to rom i 2. etasje, var nok her i en 5-6 år, og hun kan ha hett Bakeli til etternavn.
***
Dolly, hesten bestfar hadde på Viken i Hurdal, kjøpt av Alf Rise på Sønstebysæter, ble nok kalt Dolly fordi hun var mannevond og hadde et ugreit lynne, i likhet med Dolly i Donald Duck. Men hun var knallsterk i tømmerskogen!
En gang på beite hadde hun lagt ørene bakover og satt kurs mot min far i full gallop, med klare intensjoner om å løpe ham ned, men min far Helmer hadde ikke veket en tomme, hvor Dolly fikk kalde høver, og vek av i siste sekund.
En annen gang hadde hun klemt min fars bror inntil veggen i stallen, helt klart med den hensikt å drepe ham, og det var bare så vidt han klarte å komme seg laus på et vis. Han også var med Dolly på tømmerkjøring, og jeg husker far fortalte at hans bror da brukte å smøre 18 solide "kakuskiver" til matpakka om morgenen.
Dolly gikk visst laus på høygulvet på låven i Sønstebysæter.
***
Ellers ser det ut til at vi har hatt to Per Post på Toten.
Peder/Per Holmstad var først landhandler på Skreia og deretter landpostbud, dette må da ha vært i Granli, som ligger mellom Fossum handel og Skreiens bedehus. I likhet med Bernt Overnengen ser også Per ut til å ha virket som "heimedøypar". Mulig de tok er kurs i "heimedøyperi" sammen?
"Jeg gjorde et søk på NB på «Per Post». Det var en Per Eriksrud som ble kalt det midt på 1800-tallet. Han var nok en ganske sentral figur i oppstarten av postvesenet lokalt. Kan det hende at «Per Post» ble som et slags morsomt kjælenavn på Peder Holmstad fordi det var en annen litt mer kjent Per Post før ham?
Per Eriksrud bodde ikke i Øverskreien, men jeg tipper han var en såpass markant figur i det lokale postvesenet på Toten at man fort gjort kan ha funnet på å fleipe litt med å bruke det navnet også på Per Holmstad." - Ukjent
"Tusen takk, ja da må det ha vært Per Holmstad som ble kalt Per Post, og Ragnar har da hatt helt rett! Fint om du finner ut mer om Per Holmstad bare hadde postkontor i Granli, og folk kom til ham og hentet brevene der, eller om han gikk rundt med posten selv på gårdene? Min bestefar i Hurdal ble postbud etter at han mistet det ene benet, og da kom folk til postkontoret hans og hentet posten selv. Men det kan jo ha vært annerledes på Toten?" - PermaLiv
Så da ble Per Holmstad kalt Per Post som en morsom fleip, med henvisning til den mer kjente postmannen Per Eriksrud, som var den første som ble kalt Per Post.
Per Post var som kjent også pedell ved Skreiens bedehus, samt potetbonde på potetåkeren til Per Post nederst i Grythengen. Han la opp steingarden som ble den nye grensa i Grythengen etter elva, etter litt att og fram mellom Even Helmer og Johan Albert. Opprinnelig må Grythengen ha strukket seg helt ned til Linna, med beitemarka Grythenghågån.
***
Et lite tips ang. fotografiet fra Nedre Nygardsætra, da Leif Kile skal ha hatt tre døtre, hvorav en av dem het Hedvig. Så småjentene i bildet kan ha vært døtrene hans. Gutten som løfter Helmer er vel helst Gunnar Opsahl, da han skal ha hatt Bjarne som favoritt-onkel som barn.
***
Så må vi ikke glemme Klaus Sundby, som måtte forlate Sundby for 100 år siden i 2022, og dette har jeg fått vite at mest sannsynlig skyldtes PARI-politikken. Dette var en politikk for å synkronisere krona med gullstandarden, men den førte til en voldsom deflasjon, hvor prisen bonden mottok for melka ble redusert til en tiendedel. Selv storbønder fikk problemer under PARI-politikken, så det er slettes ikke sikkert August Holmstad hadde mulighet til å redde sin søster og svoger, han kan ha hatt mer enn nok med å berge egen gård!
***
Videre tror jeg Even Halvorsen Grythe må ha vært den siste grytting, da Johan Grythengen kjøpte inntil jorda og skogen på Grythe, samme år som Sigurd Røysli har fotografert ham i hagen på Grythe.
Så Even Halvorsen orket nok ikke mer han heller, da Grytte, som betyr gården ved stenelven, eller Grýta, som Olterudelva opprinnelig het, nå var helt separert fra elva som gav gården sitt navn.
"Faren (Herman Evensen Fossemøllen) solgte han en liten parsell av Grytenga, der han i 1907 også starta et snekkerverksted. Dette første verkstedet var nokså lite, men i 1917 flytta han til større lokaler nær Skreia jernbanestasjon. Året før hadde han også kjøpt innåt 150 mål jord og skog fra Gryte." - LokWiki
Derfor tror jeg Even Halvorsen Grythe, som den siste grytting, forgikk av økosorg, og ikke lenger orket å leve i ruinene av den kjære slektsgården sin. På samme vis som nå med oss i Grythengen, enga ved stenelven Grýta.
Tro om Even skreiv ned memoarene over sin gårds historie, på samme vis som vi nå gjør det her i Grythengen, fram mot 150-års jubileet vårt? Det kunne vært noe å fordype seg i! Der kunne jeg kanskje fått vite alt om kværnanleggene i Grythengen!
"Tusen takk igjen!
Heller enn å satse på fornminner, tror jeg at jeg vil forsøke å bringe klarhet i kværnsystemene her. Da hele den kongelige mølla i Kværnumsstrykene gikk med i 1650, tror jeg nå helst at disse kværnsystemene har blitt bygget opp i kjølvannet av denne tragedien. Men da det er såpass stort, tror jeg flere gårder kan ha gått sammen.
Problemet er at jeg forstår ingenting av disse kværnsystemene lenger, da hovedanlegget etter mitt syn ligger altfor høyt ifht. elva, samt at det er altfor langt mellom ruinene av kværnanlegget og demningen ovenfor, så jeg får ingenting til å gå i hop.
Om min tippoldefar Herman Evensen Fossemøllen var med å starte opp Olterud sag i 1885, skal jeg nok finne utav i arkivene på Kapp melkefabrikk i løpet av vinteren, og kanskje finner jeg da også noe om disse gamle kværnanleggene?
Jeg forsøkte å kontakte Mjøsmuseets lokale arkeolog, men får ikke svar. Så jeg lurte på om dere kunne sette av en dag i mai 2023, før det blir for mye vegetasjon, for å hjelpe meg til å bringe klarhet i hvordan alt henger sammen?"
Så får vi da se om fylkesarkeologen kunne sette av en dag for oss til våren? Please!
***
Olterud meieri viser seg å være dagens Solgløtt:
"Men nok en gang ble et tømmerhus til salgs i Skreien. Denne gang var det Skreien meieri som skulle rives. Dette ble kjøpt og satt opp igjen. Nå ble døra flyttet til forsiden og det ble plass til både gang, veslesal og kjøkken. Scene ble også bygget i gavlveggen mot vegen. 7. februar 1959 hadde Musikkforeningen sitt første årsmøte med etterfølgende mønsskål i det nye lokalet. Men det gjenstod fortsatt mye arbeid innvendig og hele lokalet skulle paneleres, så det tok nesten ytterligere to år før alt var ferdig."
Det eneste minnet vi i Grythengen vel i dag har om Olterud meieri, var da bestefar Bjarne en gang fortalte min far Jon Helmer da han var lei seg for noe, at han hadde fått i oppdrag av oldefar Even Helmer å kjøre et melkespann ned til meieriet som barn. Men da hadde sparken gått gjennom skaren, slik at melkespannet veltet og all melka rant ut. Da hadde Bjarne vært svært lei seg.
Kanskje mente han at man ikke skal gråte over spilt melk?
***
Til slutt må jeg nevne den nye boka om haugianerne, fordi det viser seg at bedehusbevegelsen er helnorsk, og hadde sitt opphav i husandakten omkring på gårdene, som danskekongen opprinnelig velsignet, men som haugianerne benyttet for alt hva den var verdt, for å bryte ned det lutherske standssamfunnet og å bane vegen for forsamlingsfriheten. Faktisk var det dødsstraff for å bryte loven mot forsamlinger fram til 1765, hvilket var barbarisk!
Så det er haugianerne og husandakten vi kan takke for at vi fritt kan samles i dag, og bedehus-bevegelsen er et direkte, helnorsk uttrykk for forsamlingsfriheten og haugianernes seier!
Og denne arven, den har vi ikke lenger mulighet til å videreformidle her i Grythengen og på Stabburstunet. Fordi det var her pietismen til slutt slo ut i full blomst, det var her vi tok avskjed med hele den vestlige, kristne sivilisasjon, hvor vi nå beveger oss vekk fra haugianernes arv og inn i vår nye religion, narsissismen, hvor det ikke lenger er Jesus som fyller våre hjerter, men vår nye guddom, vårt Falske Selv!
 |
| Tenk det, Olterudelva het opprinnelig for Grýta, eller Stenelven, utledet av det gammelnorske grjót. Derfor er Grythengen enga ved steinelva, dette er hva Grythengen betyr, hvilket vakkert navn! Hvorfor endret man navnet fra Grýta til Olterudelva? Bør vi ikke gå tilbake til det opprinnelige navnet? Det kunne vært noe til 150-års jubileet for enga vår :-) |
"205. Gryte. Udt. grý:`te. ― Grytte 1669 (Rydningsplads). Gryte 1723.1/8. *Grýta f., Stenelven, Elvenavn dannet af grjót n. (Indl. S. 52). Ligger efter Kartet ved en Tverbæk til Leina. Navnet er ikke anført i Saml. af Elv. Jfr. GN. 206."
Så da kan vi slå fast at Grythengen betyr enga ved steinelva! Hvilket vakkert navn! Jeg er helt henført!
Både Grythe og Grythengen er da altså oppkalt etter elva vår Grýta, som er 9 km lang. Seinere har den da byttet navn til Olterudelva, som kan være utledet av elte fra olte, som kan bety strev, men dette får vi forsøke å undersøke nærmere.
Hvorfor har ingen fortalt meg dette før? For dette må da noen ha visst!
"41. Grytenholm. Udt. grý:`tenhåłm. ― Grøttenholmb 1669. Grøttenholm 1723.1/2.Nydannet
Navn, vel efter den nærliggende Gaard Gryte (GN. 205)."
Så da er vel Grythenholm en avlegger av Grythe da!
Årene 1669 og 1723 må da være hentet fra to kartlegninger over gårdene for utregning av skattene, da jeg husker at i Totens bygdebok er Grythe oppført med en kværn i 1669 og ei flomkværn i 1723.
Men når ble de massive kværnanleggene i Grythengen opparbeidet? Jeg nekter fremdeles å tro at det var Johan Grythengen som la opp alt dette her, ikke engang vha. kjempekreftene til sin gode venn M.J. Dahl i naboenga!
Og samtidig har vi mysteriet med steinrøysene fra Holmstadjordet, som er helt nedover dalsida i Grythengen. Dette tyder på at Grythe og Holmstad tidligere har vært en enhet.
Men hva da med høvdingen på Grjótholmr?
"I følge våre arkiv og databaser er det foreløpig ikke gjort funn eller kjent fornminner på
"Som du ser, er ingen av disse omtalt i de kjente skriftlige kildene fra middelalderen som
Som du ser, er ingen av disse omtalt i de kjente skriftlige kildene fra middelalderen som Rygh gikk igjennom. Både navnene og kildene tyder på at gårdene er tatt opp lenge etter svartedøden. Hva som lå her før 1349, vet vi naturligvis ikke.
Grytenga eller på gården Gryte, som er eldre enn reformasjonen i 1537. Vi kan heller ikke se
at det er bevart fornminner på LIDAR-kart over området (det vil si laserskanning av
terrenget). Det utelukker naturligvis ikke at det kan finnes bevart eldre kulturminner på
eiendommen, både synlige over bakken og bevart under overflaten."
"Som du ser, er ingen av disse omtalt i de kjente skriftlige kildene fra middelalderen som
Rygh gikk igjennom. Både navnene og kildene tyder på at gårdene er tatt opp lenge etter
svartedøden. Hva som lå her før 1349, vet vi naturligvis ikke."
Vi ser da altså at det er tre faktum som peker mot at høvdingegarden Grjótholmr aldri har eksistert:
1) Det er foreløpig ikke gjort funn eller kjent fornminner i området.
2) LIDAR-kart med laser-skanning av området har ikke avdekket fornminner.
3) Ingen av disse plassene er omtalt i de kjente skriftlige kildene fra middelalderen som Rygh gikk igjennom.
Allikevel er det teoretisk mulig at både Grjótholmr og Grøttenholmb kan ha eksistert uavhengig av hverandre. Historien viser seg igjen og igjen å være helt merkelig, så det kan hende at Grjótholmr eksisterte først under folkevandringstiden, utledet av grjót-jord og ei holmir-slette, hvor denne så er glemt, for så helt tilfeldigvis å ha oppstått igjen med det likelydende navnet Grøttenholmb.
Fordi fremdeles kan vi ane den strategiske beliggenheten, vi har fremdeles Grythenholmsvarden, som kan stamme fra folkevandringstiden/merovingertiden/tidlig vikingetid. Og vi har fremdeles Holmrstadir, som kan være utledet fra den lille holmiren eller sletta øverst i Holmstadjordet, og som kan henspille til at dette var et underbruk under Grjótholmr. Og vi har fremdeles bygdeborgen Borgen.
Og Grythengen kan fremdeles være det opprinnelige Grytte, anlagt av høvdingen på Grjótholmr, for så å ha blitt helt glemt etter Svartedauden, for så å ha gjenoppstått som Grytte borte på herregården her.
Så PermaLiv gir fremdeles ikke helt slipp på teorien om at Grythengen er det opprinnelige Grytte, anlagt av høvdingen på Grjótholmr.
Allikevel, det eneste vi kan være helt sikre på, er at Olterudelva aldri har hett for Grotholmrelvi, fordi elva vår har nok blitt kalt for Grýta eller Stenelven helt siden folkevandringstiden og frem til nyere tid.
Samt at vi kan frikjenne det danske embetsverket, de mistolket ikke grjót-jorda vår med ei gryte allikevel ;-)
Hele brevet fra Innlandet fylkeskommune følger nedenfor:
Deres ref: Vår ref: Dato:
2020/28126-25
Irene Skauen Sandodden
18.08.2022
Svar på henvendelse om kulturarv i Øverskreien på Toten
Vi viser til din e-post av 15.7.2022.
I følge våre arkiv og databaser er det foreløpig ikke gjort funn eller kjent fornminner på
Grytenga eller på gården Gryte, som er eldre enn reformasjonen i 1537. Vi kan heller ikke se
at det er bevart fornminner på LIDAR-kart over området (det vil si laserskanning av
terrenget). Det utelukker naturligvis ikke at det kan finnes bevart eldre kulturminner på
eiendommen, både synlige over bakken og bevart under overflaten.
Etter hva vi kjenner til ble småbruket Grytenga fraskilt garden Gryte i 1875. Om gården Gryte
skriver O. Rygh i Norske gaardnavne (b.4, s.84) følgende;
"205. Gryte. Udt. grý:`te. ― Grytte 1669 (Rydningsplads). Gryte 1723.1/8. *Grýta f., Stenelven, Elvenavn dannet af grjót n. (Indl. S. 52). Ligger efter Kartet ved en Tverbæk til Leina. Navnet er ikke anført i Saml. af Elv. Jfr. GN. 206."
Og om Grytenholm skriver Rygh (b.4, s.55)
"41. Grytenholm. Udt. grý:`tenhåłm. ― Grøttenholmb 1669. Grøttenholm 1723.1/2.Nydannet
Navn, vel efter den nærliggende Gaard Gryte (GN. 205).
Som du ser, er ingen av disse omtalt i de kjente skriftlige kildene fra middelalderen som Rygh gikk igjennom. Både navnene og kildene tyder på at gårdene er tatt opp lenge etter svartedøden. Hva som lå her før 1349, vet vi naturligvis ikke.
Når det gjelder historien til gården, vil vi anbefale deg å ta kontakt med Mjøsmuseet, som er godt kjent med lokale kilder og kan veilede deg videre. De har egne lokalhistoriske arkiv på museets avdeling på Kapp (dokumentasjonssenteret), hvor det kan være nyttig informasjon å hente. Trolig er det lurt å avtale tid med dem på forhånd. Vi beklager at vi ikke har mye å tilføye når det gjelder gårdens forhistorie. Lykke til videre med dine studier av gårdens og områdets historie. Ta gjerne kontakt, dersom du kommer over kulturminner eller kilder som kan ha regional/nasjonal interesse.
Noen nyttige lenker er;
https://www.kulturminnesok.no/
Ellers er det ingen som helst tvil om at Johan, min oldefars bror, kalte seg selv for Johan Grythengen. Både da han ble konfirmert, da han var forlover og da han var brudgom, samt da han var med å stifte Fellesmisjonen, titulerte han seg selv som Johan Grythengen.
Med vennlig hilsen
Irene Skauen Sandodden
Seniorrådgiver/arkeolog
 |
| Det har kun blitt tid til en sykkeltur alene i sommer, grunnet Mørkevernet II, denne gikk om Overnvegen, Kloppvegen, Lena, Bøverbru etter Skreiabanen, Store Bergsjøen, Holotjernet, Lausgardavegen, Lund i Kolbu, Humla sag, Gårdøsgutua, Bjerkegutua og hjem igjen til Grythengen om Lensbygda. Dette var det siste bildet jeg tok på turen. |
Det var så vidt far var innom i dag, fredag 19. august 2022, etter å ha vært oppe på bakeriet og handlet litt, og vi snakket litt om hvor dyr veden var blitt.
Da kom han på at da de gikk på gamle Stange skole, da tok de opp bestilling av ved fra lærerne, som far og hans yngre bror hogg i Stysjin. Denne kjørte de så ned med langslede, hvor de la den opp i veggen på skolen, hvor lærerne tok igjen veden derfra. Han mente de fikk 30-40 kr. favnen.
De kjørte ned veden på en kvarterhest bestefar hadde fra Starum, det var en fjording, og denne hadde et meget rolig gemytt. Ellers ble nok kvarterhestene godt opplært. Jeg mener han sa hesten het Lubba, men dette må jeg spørre opp igjen om ved anledning, i tilfelle jeg husker feil.
Så nok et lite minne fra Grythengen, morsomt å tenke på at min far og hans bror hogg ved på bestilling fra lærerne her i Stysjin, som barn. Tror ikke så mange barn på Stange skole gjør dette i dag!
Ellers er det ingen som husker noe om at vi har hatt noen hushjelp i Grythengen eller budeie i Nedre Nygardsætra, så her kan far huske helt feil. Hva som er helt sikkert er imidlertid at et par års tid var det ei bakstekone som leide et par rom i 2. etasje her i våningshuset, hun het Sina og fartet rundt omkring på gårdene, hvor hun hjalp til med bakst og slakt og annet arbeide. Dette var nok da den tiden de bodde i Kloppen om vintrene og i størhuset her i Grythengen om somrene.
 |
| Enkel naturalisme fra Billerud ved Kapp. |
Hei!
Det er jo fantastisk, håper vi får til en samlet omvisning ved Kvitsand etter hvert. Vi har fått billetter til Hunderfossen 3. september, og 17. september feirer min yngste datter bursdag, denne blir vel lagt til tilhørende helg før eller etter, hvor kona ikke har jobbe-helg.
Jeg har veldig lyst til å se gamlebyen i Vilnius en gang, men er litt bekymret ang. konfliktene rundt Kaliningrad. Vi får håpe det snart blir fredssamtaler.
Bærekraftsdalen i Hurdal mener jeg at har kollapset, vi har en fin slektsgård der også, men den er revet fra hverandre den også, slik at den heller ikke er noe å satse på. Den ligger ved inngangen til det såkalte "utvalgte kulturlandskapet etter Knai", som liksom skal ha særlige verneverdige kvaliteter, men det er ingen i byråkratiet som bryr seg om at de som skal leve der, kan trives. Prøvde å etablere "The Permaculture Research Institute of Norway" der en gang, men det er umulig å få gehør noe sted. Simen Torp, primus motor for økolandsbyen, virker dessuten helt solgt til modernismen. Forslaget til Hurdal urbane landsby er jo helt horribelt! Og nå har de fått vindkraftverket på Engerfjellet, som ruver noe voldsomt over Minneåsen og det flotte skiterrenget der. Dette skal dessuten utstyres med hinderlys, som skal blinke 40-60 ganger i minuttet ved innkommende fly. Så da blir det herlig med "nattemørkets mystikk" over Minneåsen!
Selv er jeg aller mest glad i nyromantikken, med sin enkle, naturalistiske stil, i motsetning til nasjonalromantikken. Som fotograf søker jeg derfor ikke det spektakulære, men tar enkle fotografier fra Mjøslandet, og har innsett at på Instagram har jeg ingenting å gjøre. Skulle ønsket denne eldgamle kværnenga vår hadde fått ligge i fred ved kulturelva si, med det nyromantiske våningshuset til oldefar intakt, med planketømmer, sveitserstil og dragehoder på mønene. Men det ble "restaurert" i filler på 1950-tallet. Min far satte det i stand igjen i enkel empire, så vi flyttet hit da tilstanden i "kvasi-lommetunet" vårt på Gjøvik ble uutholdelig.
Samtidig begynte jeg å fotografere, i 2018, hvor jeg som en følge av dette har gravd fram igjen historien vår, som var glemt. Dette er en så vanvittig historie, at jeg føler meg forpliktet til å nedtegne alt sammen, før det hele går i glemmeboka igjen. Men slikt tar tid!
Enga vår, og med dette kulturelva vår, er det umulig å redde. Skulle vi kunnet leve autentisk her, ville dette kreve investeringer på flere hundre millioner fra storsamfunnet, og dette er det kun vindkraftverks-baronene som får.
Så jeg satser på å finne en plass hvortil vi kan ta med stabburet, gjemme oss vekk og vie resten av livet til fotografiet. Aller helst i en landsby!
Vh,
Øyvind Holmstad
Mob: 48023242
 |
| Fotografi av Bjarne Holmstad sittende på bukken med hesten Dolly i draget. Hun ble kjøpt av Alf Rise på Sønstebysæter. Bildet er tatt ved Viken i Hurdal, hvor hurdalsrosa i sørveggen i Grythengen er hentet fra, hvor Bjarne var forpakter. Så da eide altså Bjarne nok en hest, Dolly, i tillegg til dølagampen Rauen. Han sitter her på bukken, som var del av tømmer-rustningen eller geitdoningen, hittil har jeg misforstått dette, og kalt bukken for geita og geita for bukken. Se en interessant artikkel om geitdoning her: https://snl.no/geitdoning I 1888 var Gustav Johannessen eier av Nedre Nygardseter, så det er vel da mest sannsynlig ham at Even Helmer Holmstad kjøpte dette bruket av. Det var da de bodde i Viken, at Bjarne ved en anledning hvor det var lang kø i Rustad landhandleri, skal ha uttalt at hvis han hadde god tid, da handlet han i Rustad, mens hvis han hadde dårlig tid, da stakk han til kræmmers på Kløfta. Det var også da de bodde i Viken, at Helmer Holmstad kapprodde med Thorud-fløya mot en nymotens plastbåt, som liksom skulle gli så lett i vannet, men hvor min far vant med glans. Vi så forresten bunnen av ei Thorud-fløy som var lagt over ei myr ved Vålsjøen i sommer, håper jeg rekker å fotografere denne i løpet av høsten? |
 |
| Nøkkerose ved Høversjøen. https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%98yvind |
Tenk det, da fikk jeg faktisk svar fra Norsk kulturhistorisk museum på Tullinløkka, dessverre hadde de ingen arkeolog å avse selv for tiden, men de anbefalte meg en lokal arkeolog, som de gav meg kontaktinformasjonen til, så da får vi se:
"Hei!
Jeg skulle gjerne ha avklart sammenhengene mellom Grythenholm, Grythengen og Holmstad til 150-års jubileet vårt i 2025. Da vertskapet på Grythenholm fortalte at deres islandske venner forklarte dem at Grythenholm er avledet av det gammelnorske Grotholmr, hvor groth er jord med mye middels grov stein, og holmr er ei slette, slik det er der oppe, forstod jeg at Grythe egentlig er Grothir og Holmstad egentlig er holmrstadir, og at disse navnene verken har noe med gryter eller holmer å gjøre.
Vertskapet på Grotholmr forklarte også at jorda på denne sletta eller "holmiren" er den dårligste i hele Øverskreien. Samtidig begynte jeg å vurdere landskapet, og kom til at Grotholmr er det mest strategiske stedet i Øverskreien, og at dette kan ha vært et sted som ble anlagt som en høvdinge- eller krigergård, med oppsyn over Torsæterskaret og Mjøsa, samt ansvaret for bygdeborgen Borgen. Grythenholmsvarden ligger jo også i rett linje bakenfor Grythenholm.
Men da jorda der er så dårlig, tror jeg de heller har satset på å dyrke opp den fruktbare jorda etter Olterudelva, og at kværnanleggene her i Grythengen kan stamme fra denne tiden. Grythengen må ha vært det opprinnelige Grothir, hvor langhuset lå mellom den sikreste brønnen her omkring, samt draget etter Stabbursjordet, hvor det tidligere var ei ile øverst i jordet, som de brukte til å vanne grønnsakene. Folka bodde nok mot denne siden, mens dyra stod mot brønnen. Folka her hadde da ansvaret for kværningen, hvor Grothir var et underbruk under Grotholmr, sammen med Holmrstadir.
Det opprinnelige Holmrstadir lå nok da på den lille sletta øverst i Holmstadjordet, hvor de hadde som oppgave å dyrke opp den godt drenerte jorda nedover mot kværna i Grythengen. Her har vært bosetning lenge. Av steinrøysene nedover dalsida ser man at disse to brukene tidligere har vært en enhet.
Kværnanleggene her er imponerende, og kan selvsagt være bygget opp i kjølvannet av storflommen i Kværnumsstrykene i 1650, som tok med seg hele den kongelige mølla der nede, men disse anleggene kan også være mye eldre.
Nå er det mye vegetasjon der, og du har sikkert fullt opp, men kunne du sette av tid for en befaring i mai 2023, er det fint. Det viktigste er at jeg får all historie og alle sammenhenger på plass til 150-års jubileet for vår tid her i enga i 2025.
Olterudelva er nok utledet av elte, som betyr strev. Mellom Grythengen og elva har nok også vært ei danseslette e.l.
Begynner å få på plass historien for de 150 årene vi har vært her, og denne er også nokså omfattende, hvis dette kunne være av interesse? Samt historien til min "stamfar" Even Michelsen Karsrud fra Raufoss, som slo seg ned i Cambridge, Wisconsin, 73 år gammel, hvor han tok navnet Ovren Mikkelson. Han dreiv forresten Fossemøllen i seks år, fra 1838-1844, sammen med Marthe Tandberg, som mistet sin første mann Herman Evensen Fossemøllen i romjula 1836, muligens grunnet koleraepidemiene under denne tiden. Deres første barn sammen, min tippoldefar, ble oppkalt etter Marthes første mann. Han kjøpte Grythengen av Halvor Grythe i 1875. Jeg har mistanke om at han tok initiativet til Olterud sag, da Grythengen på denne tiden strakk seg ned til Linna, med beitemarka Grythenghågån.
Morsomt forresten med branntaksten for Fossemøllen, som Herman foretok i 1835, året før han døde, slik at vi vet om alle bygninger og inventar som var der nede den tiden Even og Marthe, mine tipp-tipp-foreldre, dreiv mølla. Even var nok sønn av smeden på Karsrud, og virket som smed den påfølgende tiden i Overnengen, hvor han hadde smie inntil Overnvegen, nå feilaktig kalt Byvegen.
Lillebroren hans, Augustinus Overnengen, ble med sin far Ovren Mikkelson i 1871, hvor han ble en av Stoughtons fremste entreprenører, og bygget opp mye av byen. Både han og min tippoldefar ble opplært i smedyrket av sin far i Overnengen.
Vh,
Øyvind Holmstad,
Skreia
Mob: 48023242
Men hva som virkelig overrasket meg, er at Johan ser ut til å ha kalt plassen sin for Grytheie, så det er nok da Inga, hans kone, som ikke har syntes dette var et godt nok navn, og som har endret navnet til Solhaug etter at de ble gift. Muligens i samråd med sin søster Othilie.
I bildet fra Nedre Nygardsætra kan dama min bestefar snakker med, være husholderska i Grythengen, men hvem dette var, og hvor hun bodde, og om hun var husholderske både i Nygardsætra og Grythengen, får far avklare. Kanskje var det hun som hadde ansvaret for dyra i Nygardsætra, bl.a. seks melkekyr? For det er jo litt rart at bestefar skulle sele opp Rauen hver morgen for å kjøre til Nygardsætra for å melke kyrene, de årene de bodde i Grythengen. I så fall var hun vel egentlig budeie og ikke husholderske!
Den tiden de bodde i Kloppen om vintrene og i Grythengen om somrene, i rommet i størhuset, etter at de flyttet fra Nordre Gårdløs, hadde de soverom i mitt kontor i Grythengen. Der husker jeg det var dør inn fra gangen, som nå er kledd inn, da vi panelte dette rommet. Der var også et kott, men om dette var i gangen eller i soverommet, må jeg spørre far om.
Rommet i størhuset var det nok Johan Grythengen som innredet, da han kom opp fra Kristiania for å hjelpe Klaus med bedehus-innredningen i 1898. Her bodde han da også mens han bygde opp det lille våningshuset i Grytheie, seinere Solhaug, som stod ferdig i 1902.
"Hvordan går det med intervjuet med Nate Hagens, samt ikke minst artikkelen hos Royal Norwegian Society? Dream Teams bussen kommer til Gjøvik i dag, så jeg blir med dem og holder stands mot vindkraft. Ellers renner det inn med historie til 150-års jubileet for vår tid i enga vår i 2025. Men har ingen til å hjelpe meg til å få systematisert og presentert alt dette materialet. Har kontaktet kommune, Mjøsmuseet, fylkeskommune og Kulturhistorisk museum på Tullinløkka, men ser ut til å bli helt alene med å forsøke å bevare all denne historien for ettertiden. Dessverre har hele kulturarven vår kollapset, derfor synes jeg det er desto viktigere å forsøke å bevare hva som var i tekst og bilder. Men mennesker mister sitt landskap og sin identitet over hele landet nå, ikke minst grunnet disse massive vindkraftverkene, så vi må bare begynne på nytt med IGD som fundament!" - PermaLiv
 |
| Det var overraskelse det, at Bjarne Helmersen Holmstad kjøpte Nedre Nygardsætra, sammen med dølagampen Rauen, av sin far Even Helmer Hermansen Holmstad! Til venstre i bildet ser vi den umiskjennelige profilen til bestefar Bjarne, mens Nelly står i døra. Den store gutten som letter min far Helmer Holmstad etter armene, kan være Gunnar Opsahl. Nærmest vinduet tror far vi ser Leif Kihle, som bodde i Øvre Nygardsætra. Med de utstikkende ørene var han i alle fall ingen holmstading, sa han. I forgrunnen har vi hunden Guri. Ellers klarte ikke far å identifisere de forskjellige personene med sikkerhet. Fotografiet er tatt av Harald Holmstad: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fil:Nygards%C3%A6tra.jpg |
Historien er rar, fordi det viser seg at bestefar Bjarne Holmstad kjøpte Nedre Nygardsætra av sin far Even Helmer Hermansen Holmstad, den 23/3-1940. Da gav han 17.000 kr for alt sammen, inklusive en hest, som må ha vært dølagampen Rauen. Slik at Rauen, som ble syk og døde under tømmerdrift ved Bjørnåsstua, da har tilhørt både oldefar og bestefar. Han solgte plassen i 1953-54 for 15.000 kr, men da var det vel ikke dyr her.
Det var på denne tiden en stor tømmerlåve der, som stod langsetter vegen.
Rauen hadde spesifisert pris på 600 kr, og har vel da gått fram og tilbake mellom Nygardsætra og Grythengen over Nygardsæterbrua.
Hvorfor Even Helmer eide Nedre Nygardsætra, er en stor gåte?
Men far var sikker på at han ble født i Grythengen, slik at bestefar må ha bodd i Grythengen de første to årene etter at han kjøpte Nedre Nygardsætra. Derfor kan ikke forholdet mellom bestemor Nelly og oldemor Othilie ha vært så aller verst allikevel.
Det var slik at Othilie og Even Helmer bodde i andre etasje, og Nelly og Bjarne i første etasje, den tiden de bodde i Grythengen sammen.
Hans søster Dora skal ha eid Grythengen noen år, før hun ble med sin mann Johannes til Øgarn i Lensbygda.
Bildet må da være tatt de to årene Bjarne og Nelly bodde i Nedre Nygardsætra, før de flyttet til Nordre Gårdløs som forpaktere.
Til venstre i fotografiet ser vi den umiskjennelige profilen til bestefar Bjarne, mens Nelly står i døra. Den store gutten som letter min far Helmer Holmstad etter armene, kan være Gunnar Opsahl. Nærmest vinduet tror far vi ser Leif Kihle, som bodde i Øvre Nygardsætra. Med de utstikkende ørene var han i alle fall ingen holmstading, sa han. I forgrunnen har vi hunden Guri. Ellers klarte ikke far å identifisere de forskjellige personene med sikkerhet.
Videre diskuterte vi om Halvor Grythe kunne ha solgt hele gården sin i 1875 og flyttet til Amerika, og at han solgte den i to deler, Grythe og Grythengen, for å få høyest mulig pris.
Men etter et søk på Geni fant jeg at han ikke gjorde det, da hans sønn Even Halvorsen Gryte overtok Grythe etter Halvor. Faktisk var det to bilder av Even Halvorsen Gryte på Digitalt museum: https://digitaltmuseum.no/021017319447/even-gryte-i-hagen-pa-garden-gryte-i-overskreien-ostre-toten-to-bilder
Så gåten hvorfor Halvor Grythe solgte Grythengen til Herman og Mina, er fremdeles like stor? Hvordan kunne han splitte denne flotte garden sin? Og nå er alt ødelagt her, både Grythengen (Ur-Grothir) og Grythe er bygd ned, revet fra hverandre og gravd i filler overalt, slik at det ikke er igjen noen ting å glede seg over eller å videreføre, hvor kulturelva vår, Strevets elv hvor strevets tro fikk råde, ligger stein død tilbake. Og med dette gikk hele Mjøslandet tapt!
Til slutt, jeg finner ingen forbindelse mellom Even Halvorsen Gryte og Anna og Harry Gimle, slik at det ser ut til at Grythe-slektslinjen forsvant fra Grythe med Even. Barna hans tenkte vel at uten Grythengen er ikke Grythe lenger noe verdt, så da bestefar var så dum å selge vekk den flotteste delen av slektsgården vår til Herman og Mina, da kan det være det samme med hele greia!
Anna og Harry Gimle på Grythe husker jeg godt fra barndommen. Anna var meget forferdet da vi gikk på epleslang der, hvor hun kom ut med ei bøtte epler til oss barna, og forklarte at det var mye bedre å komme inn for å spørre om å få epler, heller enn å gå på epleslang :-)
Forresten, tro hvor mye historie som forsvant med Even Halvorsen Gryte? Kanskje visste han alt om kværna i Grythengen!
 |
| Under Industriaksjonen på Gjøvik høsten 2021 skal Østre Totens ordfører ha gått bort til representantene for Motvind Innlandet, for å forklare dem at vindkraftverk på Totenåsen, det skal vi selvsagt ha! Dette til 10-års markeringen for seieren over Skreiafjella vindkraftverk. Vi ser her mot Totenåsen fra Totenplatået, hvor det er helt klart at ordføreren på Toten ønsker å pepre denne synsranda, eller Totenåsen Skyline, med vindturbiner, samt selvsagt også Tjuvåskampen, som befinner seg til høyre for billedkanten. Dette er den samme ordføreren som med sin dobbelt-stemme fikk klubbet gjennom at den fantastiske jugend-villaen i Lena sentrum, barndomshjemmet til komponist Leif Solberg, ble revet. Dette som prikken over i'en, etter at man tidligere hadde revet Meierigården og Audheimgården, i det som vel måtte være Lenas flotteste nabolag. Nå Innlandets mest skrekk-inngytende modernistiske krater! "The West on the Precipice: A Warning and a Hope" "The culture of death, embodied in the cult of deviance, has borne bitter fruits, but recovery is still possible, as the examples of Hungary and Poland demonstrate. Otherwise, by the end of this century, there will be no “Europeans” left as members of nations who share the same language, culture, history, and ancestors and who inhabit the lands named after them. At the same time, to make the irony complete, the declining nations of Europe are being told that the demographic change is a blessing that enriches their societies and makes them excitingly diverse."- Srdja Trifkovic Fotografiet ovenfor ble tatt forrige søndag, se det i albumet Home II, klikk i et bilde og bla deg bakover med piltasten, for å se de nyeste bidragene: "https://permaliv.myportfolio.com/" |
"Jepp. Sommeren tok meg, må bare innse at jeg ikke er 50 lenger...jeg har Hagens på planen etter ca 20 august. Artikkelen går sin gang, håper jeg. Har fått positivt svar fra rådgiveren til Seher Aydar, rødtrep. Det er i så fall siste sjanse." - Terje Bongard
"Kapp melkefabrikk er et flott sted, men så har vi nye Smørvika på andre sida av vika da, som nå er i startgropa. Helt forferdelige punkt-blokker uten urbane kvaliteter rundt seg, og som tvert imot ødelegger de rurale kvalitetene. På Kapphøgda kommer et nytt industriområde visuelt ødeleggende for Helgøya og Mjøsa. Kapp er kun en utflytende exurb til Gjøvik. Skreia kunne blitt bra, men lider nå samme skjebne. Gjøvik orker jeg ikke tenke på engang, men koser oss med napoleonskake på supertrivelige Gjøvik kafe når vi må inn til "byen". Men denne kafeen truer studentene med å ta, hvor den dyktige driveren risikerer å miste levebrødet. Og her i enga ser 1500 års historie ut til å gå ad undas, hvor elva vår mister stedet som kunne gjort denne elva til ei helt unik kulturelv. Så vi må bare finne oss et sted hvor vi kan trekke oss tilbake med stabburet etter oldefar, hvor vi etter beste evne lindrer vår økosorg gjennom fotografiet. Uansett, kos dere på Kapp melkefabrikk, en fantastisk bygningsmasse med masser av sjel!" - PermaLiv
 |
| Ikke bare det at grenda mi og Bornholm deler felles religiøs bakgrunn, men geitrams-blomstringen der er jammen like flott som på verkstedvollen til Johan Grythengen ved den gamle kværna vår, hvorfra han kjørte vekk 1400 hestelass med stein. Dette var vel da mellom 1907-1909, hvor, da han var ferdig med dette, slo seg sammen med Johan Skullerud og sin bror Even Helmer, som søndagsskolelærer i Lensbygda. Eller kan det være at Johan Skullerud da trakk seg som søndagsskolelærer, og Johan Grythengen tok hans plass? Men jeg tipper de fortsatte alle tre, og på denne søndagsskolen skulle jeg gjerne gått! Allikevel, gamlefar og Anders Holmstad på gamle Stange skole, de var ikke verst de heller:-) Uansett, nå kan vi ikke ha søndagsskole mer, da den magiske brønnen, som aldri gikk tørr, nå nok har tørket ut for godt i kjølvannet av det nye V/A-anlegget. Dette etter å ha vært en trygg vannkilde for Ur-Grothir i nesten 1500 år. Fordi grunnen til at høvdingen på Grotholmr plasserte langhuset akkurat her våningshuset nå står, dette skyldtes det magiske oppkommet som var nedenfor kjørbrua her, som ikke engang gikk tørt under den beryktede tørrsommeren år 547! Så den magiske brønnen, den var nesten like gammel som Jesus den, og var vel nærmest å regne for inkarnasjonen av Jesus Kristus. Geitramsen ovenfor er dog ikke fra Verkstedvollen, disse fotograferte jeg samtidig som jeg tok et bilde mot Hoff kirke fra Kronborgsætra forrige uke. Dette kan du se her: "https://permaliv.myportfolio.com/" |
Amazing island! Maybe I bring my family and settle there? Here all culture collapsed, although it's really beautiful around Lake Mjøsa as well. I never were to Bornholm, didn't realize it's so different from the rest of Denmark. Will go there as soon as we can. And we have a shared cultural background here I live with Bornholm, as they were the only Danes who fully embraced the Swedish pietism from Rosenius. You Danes otherwise took Grundtvig to your heart, and he hated pietism, and wanted to celebrate life. The main stream of Norwegian pietism from Hauge hated this Swedish pietism though, as they thought Rosenius made life too easy, with too much grace. Still, in my hamlet and around the Totenåsen Hills, it was only "rosenianism", like at Bornholm. Where they sang the songs of Lina Sandell and Oscar Ahnfelt, with their harp guitars. I still have one of these harp guitars from my great-great-grandfather, he made it himself.
Of course, welcome to Helgøya Island in Lake Mjøsa. I will for sure miss this island if we go to Bornholm. I never learned Photoshop though, as it doesn't work well on my 13" Dell laptop. So I use Lr Cloud and Capture One. Maybe I continue to Affinity Photo one day?
Thanks again for opening my eyes to Bornholm🙂
- PermaLiv
 |
| Den magiske brønnen var Grythengens sjel. Grythengen var Øverskreiens sjel. Kulturelva vår, Strevets elv etter “ølte”, hvor strevets tro fikk råde, var Mjøslandets sjel. Alt henger sammen med alt. Uten kulturelva si er Mjøslandet intet. Uten enga i gryta putrende på varm groth-stein, hvor det kokes grytheng-retter, er Øverskreien intet. Og uten den magiske brønnen, som aldri gikk tørr, er Grythengen intet. Så vi er alle intet, kun et nihilistisk tomrom står tilbake, hvor vi vandrer omkring lik anomiske, oikofobe zombier. Vi er mjøsbarbarene! |
 |
| Images from the wonderful Valdres Folk Museum of Fagernes, Norway. Much better than Maihaugen at Lillehammer, and the staff is just nice:-) "Valdres Folk Museum" Vi har hatt rike opplevelser i ferien, hvor turen til Valdres folkemuseum var en topp. Jeg har samlet en kolleksjon herfra. Fotografiet ovenfor synes jeg ble det aller beste, med dette vidunderlige skifertaket mellom bjørkene. Dette kan også bestilles som print fra kolleksjonen, hvis noen skulle ønske det. Personlig likte jeg Valdres folkemuseum mye bedre enn Maihaugen, dette fortalte jeg til staben, og de var helt enige og syntes dette var skarpt observert. I det hele tatt var staben svært vennlige, og vi følte rett og slett at de satte pris på at vi var der. Viste vi bare litt interesse for noe, fikk vi lange og gode samtaler om historien. Allikevel er det jo så trist at vi må reise ut, da vi helst skulle virket her i Grythengen som historiemalere og kulturbærere, hvor folk kom til oss, hvor vi belærte dem om vår historie. "Bedehusbenken Grythengen" Men dette går jo ikke, med alle de menneskene som har invadert Grythengriket vårt, og når sant skal sies hører de like lite hjemme her, som agapaddene i Australia. "Globaliseringen er en bulldozer på speed" Thomas Hylland Eriksen forteller i artikkelen om sin første tid som antropolog, hvor det i møtet med de "primitive" stammesamfunnene på Papa Ny-Guinea var som om det var en glassvegg mellom dem og de innfødte, da kulturforskjellene var så store, at det var umulig å få kontakt. Dette mener han har forsvunnet med globaliseringen. Men Eriksen burde kommet hit til Grythengen for å forske, da det er som om det er en glassvegg mellom oss og de omkring her, kulturforskjellene er så store at det har rett og slett blitt umulig å forstå hverandre. Og nå har vår kultur, vår historie, vår religion, vår teknologi, våre tradisjoner, vår filosofi, vår kosmologi og vårt landskap, blitt kjørt helt i senk av alle disse invasive menneske-agapaddene! |
Hei!
Takk for hyggelig besøk, området deres er virkelig flott, og de som arbeidet rundt omkring på museet var svært imøtekommende alle sammen!
Jeg laget til en liten kolleksjon: https://wirestock.io/%C3%98yvind.holmstad/collection/3515
Fotografiene finnes også hos Adobe: https://permaliv.myportfolio.com/home-ii
Vi tenkte på å komme tilbake seinere for å telte, men vi synes campingplassen er dårlig tilrettelagt for teltere. Vi så kun to telt, og disse var henvist til bak sanitæranleggene. Jeg synes hele området fra sanitæranlegget og innover langs stranda bør avsettes kun for telt, da det ikke er noe hyggelig å telte inneklemt blant bobiler og campingvogner.
Fint hvis dere kan ta opp denne saken med Fagernes Camping!
Vh,
Øyvind Holmstad,
Skreia
48023242
Dette var en aldeles fortreffelig forelesning av Scott Kelby, det er lenge siden jeg har kost meg slik, kunne ikke passet bedre på en regnværsdag😀
Han begynner med begrepet tidløshet, hvor hva som slår meg er at her i denne eldgamle kværnenga vår, her er absolutt ingen som helst slags tidløshet tilbake, annet enn husmannstroens katedral, som står helt fortapt i et modernistisk ødeland.
Ja, det er en ting at Gud ofret sin sønn for verdens synder, men å ofre pietist-enga vår for disse agapaddenes komfort, nei det går ikke an! Her i naboenga til den nordiske seinpietistens lokale representant, som hadde ord på seg for å kunne fornekte seg selv det meste, slik en god pietist skal og bør. Selv om han ser ut til å kunne ha blitt litt vel glad i kaker under bedehus-kaffen på sine eldre dager.
Så det er absolutt ingen som helst grunn til å forsøke å leve her som historiemaler og kulturbærer, helt uten tidløshet i denne eldgamle kværnenga vår.
Kun tårefotografiet står tilbake!
 |
| Prestekrager fotografert på det som er igjen av kjørbrua vår, da denne da låven stod her må ha vært omtrent dobbelt så høy som i dag. Jeg har kommet til at gamlefar nå i første omgang får ta enkle bilder med mobilen sin av disse gamle fotografiene, sammen med tekst med all informasjon han finner om dem, hvor han sender et og et bidrag hit til PermaLiv for publisering. Det er viktig og nå få disse bildene sammen med all informasjon om dem ut til allmennheten så raskt som mulig, så vil PermaLiv ved en seinere anledning ta høyoppløste fotografier av dem, for opplasting til Wikimedia. Fotografiet ovenfor er å finne i ALL I: https://permaliv.myportfolio.com/all |
Tenk det, nå har jeg fotografert og fotografert her i Grythengen i fire år, fordi jeg har vært så lei meg fordi vi ikke har noen fotografiske minner fra denne kjære enga vår, slik at jeg tenkte jeg fikk skape noen minner for ettertiden selv. Men nå har jentene mine vært på noen dagers ferie i Hurdal, hvor eldstejenta fant igjen en liten bunke med bilder her fra Grythengen, som gamlefar hadde fått med fra arveoppgjøret allikevel, men som han hadde glemt!
Så dette var skikkelig gøy, hvor far fortalte meg masse fra disse bildene, hvor jeg fikk mange nye opplysninger. Dette var søndag 24. juli 2022. Vi ble dessuten servert førsteklasses fiskemiddag og bærgraut😋
Jeg vil kort nevne noen nye opplysninger i kveld, men flere detaljer kommer. Dessuten har jeg bedt far notere ned det han husker til hvert bilde, hvor jeg skal avfotografere dem til vinteren, for så å dele disse sammen med denne informasjonen for allmennheten.
Hvorfor bestefar kjøpte Nedre Nygardsætra, var fordi min bestemor og oldemor slettes ikke gikk godt sammen her i Grythengen, hvor Even Helmer og Othilie bodde i 1. etasje, og bestefar og bestemor i 2. etasje, eller var det motsatt? Dette skal jeg få klarhet i.
Bestefar kjøpte da altså Nedre Nygardsætra før den tiden de bodde i Nordre Gårdløs i Kolbu, og det var under denne første tiden i Nygardsætra bestefar hadde dølagampen Rauen, som døde under tømmerkjøring i Bjørnåsstua. Dette gikk så inn på bestefar at han aldri kjøpte seg egen hest igjen, men kun leide kvarterhester fra Starum.
Da Nelly og Bjarne flyttet ut, flyttet hans søster Dora sammen med hennes mann Johannes inn i Grythengen, så det var vel da under denne tiden at Gunnar slapp de to bekkørretene fra elva i den magiske brønnen, som svømte fredelig rundt der i 12 år, før de ubarmhjertig ble spiddet på høygaffel av en organist.
Med tiden flyttet Dora og Johannes til Øgarn (Ødegård) i Lensbygda, dette var etter at Even Helmer var død, hvor Othilie ble med sin datter Dora til Øgarn, og levde der resten av livet.
Med dette solgte bestefar Nedre Nygardsætra for 15.000 kr., disse pengene benyttet han til å pusse opp Grythengen, hvor han så tok med familien hit igjen.
Størhuset på Stabburstunet skal ha vært omtrent like stort som uthuset i dag, hvor det var ei leilighet med kjøkken og divan mot elva, og utedo mot Stabbursjordet. I mellom var det vel da vedskåle tenker jeg, men får spørre om dette også.
I leiligheta i størhuset må Herman og Mina ha bodd mens de bygde nytt våningshus i Grythengen til 1903. Om Johan, som bygde hus samtidig, også bodde sammen med dem her, vet jeg ikke? Even Helmer skal ha bodd på Olterud, hvor han drev landhandleri i kårhuset, under denne tiden.
Kjørbrua til låven var mye høyere enn jeg trodde, slik at det meste av denne nå er fjernet, det er synd, da den kunne ha dannet en god skjerming mot Stabburstunet. Denne var så høy at stallen, som var under kjørbrua, kunne man gå inn til rett fra tunet. Stallen var mot elva, og sauene var mot tunet. Under her var det griser og høner, hvor det var hønsebur utenfor låven mot dagens pumpehus. I nedre del var kuene, i høyde med tunet, med møkkakjeller under.
Med disse nyoppdagede fotografiene, en uvurderlig skatt, tror jeg det vil komme masse nye, utrolig spennende opplysninger her på PermaLiv utover høsten og vinteren, så følg med!
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.