Verden og Grythengen har blitt uvirkelige

Nei men Terje, dette var da utrolig hyggelig sagt! Og jeg som trodde det var du som hjalp meg :-) Hadde ikke fått med meg at du har fått orden på sida di, godt å se.

WWW.BIOMAN.NO

"Jeg har en nettvenn som hjelper meg i alle situasjoner. Han la ut et hjertesukk fra meg for noen år siden. Rotete, men det sier noe om hva som må til. Jeg er mer optimistisk nå:

https://permaliv.blogspot.com/2015/04/terje-bongard-oppsummerer-20-ars.html

- Humanøkolog Terje Bongard"

Verden har blitt uvirkelig, sier du, men det har det jammen blitt her også. Nå har jeg omsider klart å dra ned historien vår her ved stenelven Grýta, som elva vår het fra gammelt av. Jeg fatter ikke at jeg har klart det, men ser nå hvordan kværnsystemene her har utviklet seg opp gjennom århundrene. Og tror du ikke at det var tippoldefar, Herman Evensen Fossemøllen, som bygde den store kværna her. Så nå er jeg ikke lite stolt!

Men alt her er ødelagt, over de gamle kværnsystemene har de helt masse stein og skrot, den gamle brønnen, som ikke en gang gikk tørr tørrsommeren 1947, har havnet i overflatevannsrørene, Stysjinbekken, hvor jeg lekte som barn, er knusk tørr, på den gamle festsletta for husmannsfolket her er det parkeringsplass, filosofistien til oldefar ned til bjørka hans ved elva, som han fredet for etterslekten, er det bare igjen noen skarve meter av, og kommer man så langt blir man nervevrak av all ødeleggelsen, i Stuejordet, oppkalt etter husmannsstua i Grythengen, står det en kjempevilla, i Grythenghågån, den gamle beitemarka, hvor Rauen II skulle ha gått, oppkalt etter Rauen, dølagampen til bestefar, som ble syk og døde under tømmerkjøring ved Bjørnåsstua på Totenåsen, står istedenfor en stor, raud Toten-bunker, som jeg kaller alle disse svære villaene plassert på de flotteste plassene i kulturlandskapet.

For ja, Grythenghågån var vestre del av Grythågån, og far husker at her var et aldeles nydelig kulturlandskap da han var barn. Nå ligger der atomiserte villaer på rekke og rad. Hvorfor? De kunne vel heller bodd i ei lita leilighet i en flott, urban landsby nede i det Skreia som ikke lenger er, så kunne de heller kommet hit på besøk og gledet seg over et levende kulturlandskap, samt fått oppleve mølla til tippoldefar i full drift. For denne var nok like flott som den mølla vi kan beskue i følgende video av Mads Peter Iversen fra The Lake District, beliggende ved ei tilsvarende elv som Olterudelva, som elva vår heter i dag:

Men denne er det jo klin umulig å få satt i stand igjen, fordi rett ovenfor den, i jordbæråkeren, der vokser det ikke søte jordbær lenger.

Og nedenfor jordbæråkeren, der var Blåveissvingen, som nå er Lupinsvingen.

For ikke å nevne Stabburstunet, hvor jeg nå har Øverskreiens største lyskaster inn fra venstre, og Øverskreiens største hjemmekino inn fra høyre. Så lysforurensningen er så voldsom nå, at det å gå ut for å la sjelen fylles av det sublime under stjernehimmelen, dette har blitt plent umulig!

"In aesthetics, the sublime (from the Latin sublīmis) is the quality of greatness, whether physical, moral, intellectual, metaphysical, aesthetic, spiritual, or artistic. The term especially refers to a greatness beyond all possibility of calculation, measurement, or imitation." - Wikipedia

Tidligere nøt jeg å rydde snø med snøskuffe i stillheten under stjernehimmelen, men nå har jeg satt det bort til en bonde med snøfreser. Det eneste positive som har skjedd siden vi ble jaget hit av ei covert-høne i "kvasi-lommetunet" vårt på Gjøvik, det er at harehundene til naboen døde. For et spetakkel!

Og er det noen som har medynk eller hjelper oss? Neida, de bare gjør narr av oss, fordi vi er annerledes og har verdiforståelse, noe disse multiresistente, muterte bygdedyrene omkring her, ikke har igjen noe som helst av.

Men det er det samme på andre sida av åsen, i bærekraftsdalen Hurdal. Gården vår der ligger midt i sentrum av dalen, men den er nokså ødelagt denne også. Flere ganger har jeg forsøkt å komme i kontakt med Hurdal kommune, for å etablere "The Permaculture Research Institute of Norway" der, men kommer ingen veg, hvor de i stedet for satser på et kjempestort hyttefelt, for å dra byfolk dit. For de ressursene som går inn der, kunne de reddet gården vår flere ganger.

Som om ikke dette er nok ligger gården i et såkalt "utvalgt kulturlandskap", men hva hjelper vel dette, når vi ikke orker å bo der, for å ivareta kulturlandskapet.

Ja, og glemte nesten å nevne at fem minutter unna, på Hurdalsjøen hotell, der ble det tidligere i år vedtatt at vi i Norge skal ha 50% selvforsyning. Men hvorfor ikke starte med gården vår like ved da?

I sommer har forresten Hurdalssjøen vært nærmest uttørret, omtrent som Dødehavet, og mye skyldes nok at de har lagt et stort rør på 1 meter i diameter ut fra sørenden av sjøen, for å skaffe nok vann til alle folka som har kommet til rundt Oslo Lufthavn Gardermoen.

Og for å nevne Gardermoen, grunnet denne har det nye vindkraftverket over Engerfjellet, som åpnet for et år siden, fått hinderlys, som blinker med en intensitet på 40-60 blink i minuttet, hver gang et fly kommer inn. Dette er som et tivoli over alle åsene i Hurdal og langt innover Totenåsen!

Så det er vilt nå, alt har blitt komplett galskap, kun i Motvind Innlandet treffer jeg helstøpte folk, samt at vi drar på påskeleir på Livoll hvert år, for å oppleve samhold. Der er det så enkelt, at dit er det kun hyggelige folk som kommer.

Leirplassen ble forresten bygget opp av brakkene de fikk etter Vinstra-utbyggingen, 24 arbeidsbrakker de plasserte inntil hverandre, 12 på hver side, med oppholdsstue i midten.

Så slik er ståa. Jeg holder meg sånn någenlunde sunn og frisk gjennom fotografiet, hvor jeg fanger de siste fragmentene av vårt natur- og kulturlandskap.

Ja, og så er det jo hyggelig å komme på foreldresamtale da, da lærerne himler med øynene over jentene mine. Dønn sterke i alle fag! Det meste har de vel fra sin bestefar, men jeg satser på at de kan ha litt fra sin far også :-)

Øyvind Holmstad (myportfolio.com)

Relatert

Den kapitalistiske løsninga for å «redde» planeten: Gjør den til en ny type eiendom og selg den