Skip to main content

Lake Mjøsa Mist

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Impressive shore stones!

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Classical Lake Mjøsa stones.

-Wikimedia.

Alf Prøysen Land.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Steinsjå.

-Wikimedia.

Skytacles.

-Wikimedia.
I enjoyed my last cup of coffee while watching the town of Gjøvik becoming covered by a carpet of mist for the night. Five minutes later the view was all gone.

-Wikimedia.

Relatert


Comments

  1. Intet at tilføye! Så utrolig vakre motiver, og så utrolig flotte bilder! Timing, timing, timing! Mektig imponert!

    ReplyDelete
  2. "Alf Prøysen Land" ... På tide å minnes Prøysens fabelaktige formulering fra "Så seile vi på Mjøsa":

    Om lykka skulle vende
    og det som da vil skje,

    det vil vi itte veta,
    det har vi ittno' med

    Og kælven bak i hagan
    veit ittno'n ting om frikassé

    ReplyDelete
    Replies
    1. Takk Achsel! Virkelig flott med den lave vintersola innover mjøsskodda. Skulle kanskje tatt flere bilder, men tror sola begynte å forsvinne litt bak Totenplatået, så jeg fikk nok fanget det beste lyset. Følte meg allikevel litt begrenset med kun 28 mm til disposisjon.

      Kom nettopp over en artikkel, skal se om bildene kan forbedres ytterligere med korrekt "dodge & burn"?

      - Mastering Dodge and Burn in Photography:

      https://photographylife.com/mastering-dodge-and-burn-in-photography

      Utrolig fine linjer fra Alf Prøysens hånd!

      Dessverre ser det ut til at mjøsfolket har vendt ryggen til Prøysens ånd...

      Delete
  3. "Dessverre ser det ut til at mjøsfolket har vendt ryggen til Prøysens ånd..."

    Det går lukt åt skogen her i byen også fremover. Tollefsen Tar Over.

    ReplyDelete
    Replies
    1. Så trist! Jeg hadde håpet dere kunne fått til en liten Tolfa-dans.

      Delete
    2. "This is, of course, a rampant nod to commercialism, which, if we did not live in such a commercial era, would be seen for what it is. The life of a community cannot be held hostage, by a person or corporation who seeks to make money and profit from the construction of its streets and buildings. The streets and buildings are part of the neighborhood’s lifeblood, the city’s life blood, and they must be interwoven with the activities and life of the people themselves. Anything less leads inevitably to drug abuse, crime, teenage violence, anomie, and despair – the very earmarks of modern urbanism." – Christopher Alexander

      Delete
  4. "The life of a community cannot be held hostage, by a person or corporation who seeks to make money and profit from the construction of its streets and buildings. The streets and buildings are part of the neighborhood’s lifeblood, the city’s life blood, and they must be interwoven with the activities and life of the people themselves."

    Nøyaktig hva som er i ferd med å skje også her, er jeg redd. Og det er fortærandes, men det er dessverre et faktum at før Ivar "med hølet" Tollefsen begynte sakte men sikkert å overta kvadratmeter etter kvadratmeter av både by og skjærgårdsøyer, hadde det bygget seg opp et håpløst etterslep av manglende kommunalt vedlikehold, forfall og brakke tomter, og politikerne toer sine hender og er antagelig ikke spesielt ute av sync med et flertall av lokalbefolkningen heller, når de stadig lander på at det er greit at Ivar får kjøpe ditt og kjøpe datt, bedre å sette sin lit til at hans intensjoner er til felles beste for oss alle her i byen og at det skjer noe, enn at en blakk kommune skal fortsette å eie noe de ikke har råd til å ta vare på, er resonnementet. Jeg ser jo godt kattepina vi står i. Men dette er jo for kølsvarte ikke en løsning på det egentlige problemet; privat rikdom og offentlig armod. Det kan i beste fall, dersom Ivar mot formodning plutselig skulle vise seg som et veldig spesielt unntak fra sin stands typiske stil, bli en slags nødløsning man kan håpe det går an å leve med, men vi kan jo uansett ikke stille oss sånn her i verden at vi er avhengig av hederlige unntak hele tiden. Grrr.

    ReplyDelete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…

Hårdåg i engen I

Følg "Hårdåg i engen II"!







Det kommer en tid da historien skal skrives. Våre etterkommere er interessert. - John-Arvid Volden, Utflyttet frøyværing
Selv fotograferer og deler jeg først og fremst for våre etterkommere, slik at de kan ha en historie å skrive, hvis de er interessert. Volden tror de vil være det. I likhet med Volden vil vi snart også være utflyttet, da skjebnen ville det slik at vi skulle være her en tid. Men kommer en vakker sommerkveld, som i går kveld, har man straks denne forskrekkelige gaulingen og kaklingen utover de grønne enger langt inn i sommernatta. Ikke alle forstår at himmelengene er like hellige som en hvilken som helst katedral, dessverre. For her ble husmannstroen født!