Skip to main content

Å løfte en finger for Hovdetoppen

Jeg begriper ikke gjøvikenserne! Hovdetoppen lå lik en dampende villmarkstopp midt i byen, som et monument over byens opprinnelige naturarv, byens hellige fjell, så bare hogger de det ned, for å erstatte levende trær og villmark med narsopatisk juggelbling.

Foto: Extraordinary Photography


Mer skulle det ikke til for å stoppe ødeleggelsen av Pennsylvania's Moshannon State Forest, en håndfull demonstranter. Dette var en bortgjemt skog ute av syne, mens Hovdetoppen lå midt i byen, hvor hele byens befolkning kunne bivåne denne skogsmaskina gå berserk på bytoppen vår, uten at en eneste sjel løftet så mye som en finger. Ja, helt sant er det ikke, jeg er stolt av at jeg løftet en finger, pekefingeren, for å trykke ned utløserknappen på kameraet mitt. Skulle selvsagt tatt langt flere fotografier av denne udåden, men i det minste, som den eneste i Gjøvik, har jeg løftet en finger. Resten av byens befolkning gadd ikke det engang, de var totalt likegyldige og apatiske, og som Elie Wiesel hevder, likegyldighet er en større ondskap enn ondskap.

Når jeg er i Gjøvik nå, føler jeg meg som omgitt av utenomjordiske skapninger. I vantro ser jeg disse skapningene passere meg, mens Hovdetoppen ligger avkledd, klar for å skjendes midt i byen deres. Og de later som ingenting. Ingen snakker om Hovdetoppen. Som om det var et incest-overgrep i en besteborgerlig familie, som bare skal feies under teppet.

Kanskje er de utenomjordiske? Kanskje har fremmede vesener overtatt hjernene deres, og at de kun er zombier? For UFOen på Hovdetoppen blir jo helt klart liggende over byen lik en fiendtlig invasjon fra det ytre rom.

La det være klart, de som står bak ugjerningene på Hovdetoppen, er reine narsopater, et menneske med en eneste empatisk følelse er ikke i stand til å gjøre noe slikt. Hovdetoppen er et soleklart bevis og symbol på at det er de verste mennesker, narsopatene, som sitter med all makt i vårt land, økonomisk og politisk. Mens empater som meg bare løper rundt med kameraet og forsøker å dokumentere den siste rest av skjønnhet i verden, før narsopatene tråkker den ned i søla.

Slik har det blitt i hele Mjøsregionen nå, det skjer så ufattelig mye sykt alle steder nå, og det er nok bare å innse at vi empater er like utrydningstruet som huldrestrya i Torsæterlia.

Jeg var den eneste i Gjøvik som gadd å løfte en finger over terrorangrepet på byens hellige fjell, Hovdetoppen! Resten av byens befolkning tok på seg rosabrillene.

Relatert


Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…

Hårdåg i engen I

Følg "Hårdåg i engen II"!







Det kommer en tid da historien skal skrives. Våre etterkommere er interessert. - John-Arvid Volden, Utflyttet frøyværing
Selv fotograferer og deler jeg først og fremst for våre etterkommere, slik at de kan ha en historie å skrive, hvis de er interessert. Volden tror de vil være det. I likhet med Volden vil vi snart også være utflyttet, da skjebnen ville det slik at vi skulle være her en tid. Men kommer en vakker sommerkveld, som i går kveld, har man straks denne forskrekkelige gaulingen og kaklingen utover de grønne enger langt inn i sommernatta. Ikke alle forstår at himmelengene er like hellige som en hvilken som helst katedral, dessverre. For her ble husmannstroen født!