FØR OG ETTER: ER NOEN AV NYBYGGENE VAKRERE ENN DE NEDREVNE?

Av Audun Engh.

Det svenske Arkitekturupproret har dokumentert 70 bygninger som ble revet i Sverige på 60-70-tallet og erstattet av nybygg. Man kan sammenligne stedene før og etter rivingen. Sverige unnslapp bombingen under andre verdenskrig, men modernistiske byplanleggere sørget for omtrent samme destruksjon i svenske bysentre som i Berlin eller Rotterdam. I noen tilfeller ble hele tradisjonelle bydeler ødelagt og erstattet av drabantbylignende områder uten urban karakter. I andre tilfeller beholdt man gatenettverket og kvartalene, og oppførte nybygg i omtrent samme skala.

Min utfordring til byutviklerne er dette: Kan du påpeke et eneste av disse nybyggene du opplever som vakrere enn det gammeldagse "forslummede" huset som ble revet? Hvilket ville du selv helst bo eller arbeide i? Etter min mening representerer alle nybyggene i serien en forstyggelse av bymiljøet, selv om de ikke er høyere og bredere enn de gamle bygårdene.

Bildeserien er etter min mening en dokumentasjon av at modernistiske idealer om minimalisme, enhetlig arkitektur og fravær av ornamentikk fungerer negativt i en tett by. Jo større tettheten er, desto viktigere vil det være for beboerne at arkitekturen er vakker, harmonisk og detaljert. Urban arkitektur bør fremstå som både variert og helhetlig, i samsvar med brukernes og ikke arkitekters estetiske preferanser.

Endel modernistiske arkitekter prøver idag å erstatte den tidlige modernismens monotoni med noe som fremstår som desperat komplisert og nyskapende design. De innser at mye av modernismens estetiske idealer fungerer negativt, men de nekter på ideologisk grunnlag å ta lærdom av før-modernistiske arkitekters resultater. Kun modernisme aksepteres å være "av vår tid", selv om vår tids idealer på de fleste andre samfunnsområder defineres som toleranse, mangfold og valgfrihet. Den strengt avgrensede nyskapingen hjelper lite. Modernistisk byutvikling byr regelmessig på kaos fremfor variasjon, og monotoni fremfor helhet.

Skal vi bygge nye og attraktive bilfrie byer må vi ta lærdom fra de eldre kvartalsbaserte byområdene som ble skapt før bilismens epoke, og som idag er ekstremt populære verden rundt. Det gjelder både byform, skala, høyder og arkitektur. Gatene bør være smale og byrommene kompakte. Kvartalene bør være moderate i størrelse og oppdelt i mange bygårder, selv om alt oppføres som ett byggeprosjekt.

Mange arkitekter innser idag at modernismens byplanideer var forfeilede, med sin funksjonelle og sosiale segregering, og avhengigheten av transport mellom ulike aktiviteter. Dessverre nekter de fleste arkitekter å gi opp den modernisitiske arkitekturen som ble utviklet for drabantbyer og næringsparker. Man tar med seg overdimensjonerte bygninger og ensformige fasader utviklet for forstedene inn i den tette byen byen. Det skaper en knugende og ubehagelig opplevelse. Den samme tettheten oppleves med tradisjonell arkitektur som attraktiv og innbydende. Modernistiske kjempebygg er OK å kjøre forbi i bil i 60 km/t, men det er som Jan Gehl påpeker ubehagelig og deprimerende å spasere langs dem i en tett by.

Min oppfordring til radikale og nytenkende arkitekter med mot til å bryte med herskende ideologi i den faglige klanen er dette:

Ta lærdom av denne bildeserien og gjenoppdag den erfaringsbaserte kunsten å bygge vakre bygninger som skaper en innbydende urban karakter. Arkitekturhistorien hører ikke hjemme på museum, men bør inspirere arkitekter og byggherrer til å etablere nye levende tradisjoner.

Da økologiske bønder for noen tiår siden begynte å skape alternativer til den "moderne", industrielle matproduksjonen, med omfattende bruk av kjemikalier og dyr innesperret i bur, ble de kalt reaksjonære, nostalgiske og umoderne. Men de hadde rett, og idag vil stadig flere mennesker ha kortreist mat produsert på tilbakeskuende og gammeldagse måter.

Vi trenger et tilsvarende opprør mot herskende industriell tenkning i arkitekturen. Nostalgi er positivt hvis de gamle løsningene var mer menneskevennlige og bærekraftige enn de nye. Har noe verdifullt gått tapt er det progressivt å være reaksjonær. Modernitet er å velge de mest menneskevennlige løsningene, ikke å la seg styre av smakspolitiet.

Audun Engh 27.12.18

Brunkebergstorg.

Vad som kunde ha varit Sveriges vackraste torg ser idag ut som en död och tråkig förort. Modernism skapar arkitektur för förorter istället för stadskärnor.

Se 69 flere eksempler på føre og etter modernistense herjinger her.