Saturday, December 15, 2018

Printing og utstilling

Etter 20.000 kubikk over 20 år stod jeg plutselig på bar bakke, det ble en brå og rå overgang til å måtte bli profesjonell fotograf. Ja, jeg hadde håpet på en litt mykere overgang, men det var bare om å gjøre å få meg ut i kulden så raskt råd var, alene og forlatt. Men noen ganger kan kulde og ensomhet gi de aller største naturopplevelser, som her ved Mjøsstranda sør for Gjøvik.

I tillegg ser det ut til at jeg blir uten bil over nyttår, ja i dag falt sideruta ned, slik at jeg måtte spenne den fast med trebleier. Og ny bil kan man jo ikke kjøpe uten inntekter, det er klart at i min situasjon må man prioritere fotoutstyr, som den nye og eksepsjonelt skarpe 24 mm f1.4 fra Sony. Bildet ovenfor er tatt med 28 mm, og enhver kan jo se hvor mye bedre det kunne gjort seg med 4 mm ekstra.

Noen vil kanskje tro at fotografering kun er en morsom hobby, men det er det ikke, jeg kjenner det som et kall å dokumentere hva som er igjen av Mjøslandet og Bedehuslandet over Totenåsen. På samme vis som jeg kjente det som et kall å ivareta den gamle bedriften min, til familiens og slektas ære.

Imidlertid begynner jeg å få en følelse av at bildene mine bør ut, og jeg begynner å få en forståelse av hvordan det bør gjøres. Som Thomas Heaton anbefaler vil jeg kjøre temaserier på fem bilder, men i motsetning til Heaton, som lager fem store bilder, tror jeg at jeg vil satse på to små, to mellomstore og et stort. Og for ikke å bli skuffet vil jeg ikke markedsføre dem som salgsutstillinger, men hvis noen allikevel spør vil jeg selge de minste for 500 kr. over selvkost, de mellomstore 1000 kr. over selvkost, og det største 1500 kr. over selvkost.

Det er så mange slike 5-temaer man kan kjøre, som Holmstadengen, potetløer, mjøsskodde, Olterudelva, gamle setrer på Totenåsen, Tjuvåsen, Lenaleva etc.

Så får jeg bare håpe jeg kan få bli i Mjøsregionen for å utføre min misjon, uten å gå til grunne, da en dyp galskap har lagt seg over regionen, lik ei tykk, giftig mjøståke, hvor alt vakkert skal skjendes og alle røtter rives av. Ei narsopattåke som er så ekkel og kvalmende, at det tidvis kan være vanskelig å puste.

Men når man kan få nyte den ekte mjøsskodda, lik en frisk pust fra Innlandets dronning, da er livet verdt å leve!

-Wikimedia.








Nigel Danson produserer videoer nesten like raskt som jeg klarer å ta bilder. I tillegg tar han flotte fotografier, holder kurs etc. hele tiden. Forunderlig hvor dyktige og effektive enkelte kan være!

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...