Det svenske Arkitekturupproret er "chockade över det fruktansvärda trähöghuset" i Brumunddal

Det svenske Arkitekturupproret om høyhuset i Brumunddal:

Vi var i Ålesund och Trondheim i somras och blev chockade över det fruktansvärda trähöghuset mitt ute i den underbart vackra naturen. Ändå var det oerhört mycket mer orörd skönhet än i Sverige. Men man ser att dekonstruktivisterna nu vill förstöra allt det vackra som blivit kvar, även i Norge och Danmark. :(

Brumunddal skulle liksom sette seg selv på kartet, og det har de gjort, som Mjøsregionens største skamplett!

Eller for å bruke et uttrykk brumunddølene kanskje forstår?

"Dom har driti på draget."

***

Det skrekkeligste stedet ved Mjøsa er Brummunddal, med stakkars sentrum beliggende bak en firefelts motorveg, og nå får de dette enorme fallos-symbolet til Arthur Buchardt i strandkanten. Dette er erigert narsopati på sitt mest hensynsløse!

Er det saklig grunnlag for grønnvaskingen av høyhus i tre, Bruken av tre blir benyttet som brekkstang for å få godkjent byggeprosjekter som bryter med steders historiske karakter og vanlige bestemmelser for høyde. Det gjelder bl.a. Arthur Buchardts egotrip i Brumundal. Bransjeorganisasjonen for betong hevder at tre ikke er mer miljøvennlig enn deres eget elskede materiale. Hvis de har rett kan det bli slutt på byggebransjens suksess med å presse gjennom kontroversielle prosjekter ved å sminke dem med trematerialer. Hensyn til stedet kan ikke lenger bli tilsidesatt med materialvalg som unnskyldning:

"Med god prosjektering og riktig bruk av betong vil du også oppnå lave karbonavtrykk. I tillegg har betong svært lang levetid, lavt vedlikeholdsbehov og trygghet mot brann og råte. Det er jo et vesentlig poeng at bygget skal kunne brukes problemfritt i år etter år." - Audun Engh

Fallosen på Balletangen i Brumunddal. Har ikke fått tatt et eget foto enda, men det er klart at dette er et enormt overgrep både mot stedet og mjøslandskapet, og et uttrykk for at vi har blitt et narsopatisk samfunn.

Det er å håpe at mjøsfolket tar fyrstikkene i egne hender og lager til Mjøsas største St. Hans bål her neste midtsommer. Ikke kun for å redde det duvende mjøslandskapet, men også for å sende et budskap til narsopatene om at vi ikke aksepterer slik utagerende atferd lenger.

Nei takk til mjøsporno i strandkanten!

Foto: Estate

Bygg lagom högt. Höjden bör anpassas efter befintlig bebyggelse. Bygg bostäder på bredden och inte på höjden. Låt endast vackra och väl anpassade offentliga byggnader sticka upp en aning. Bygg bostadshus med mansardtak så går det in en eller två extra takvåningar utan att det stör. - Arkitekturupproret

Tenk at sindige hedemarkinger kan være så banale...

Mens New Yorks skyskrapere fikk sin karakteristiske form etter at de innrømmet at det var et stort feilgrep å plassere høyhus ved vannkanten, repeterer Brumunddal New Yorks tabbe 100 år etterpå.

Mjøslandskapet er et duvende, rolig og behagelig landskap. Å plassere en sjokkerende skyskraper i dette unike landskapet, er å rive hjertet ut av mjøslandskapets sjel, et helt ufattelig kulturlandskapsovergrep! På linje med vindmølleprosjektet på Totenåsen, som Nils Faarlund fikk nedkjempet.

Sam Vaknin, verdens mest intelligente narsissist, er så intelligent at han har klart å bryte ut av sitt eget ego, for å se seg selv utenfra. Fallosen ved Furnesfjorden er utvilsomt et narsopatisk bygg, i likhet med Kjell Inge Røkkes kommende skyskraper ved Oslofjorden. Dessverre har vårt samfunn blitt narsissistisk, derfor dyrker vi narsopatene og hyller deres ikoner.



Ingen tvil om at Buchardt og Røkke lever etter ordtaket "Go big or go home". Dessverre er det slik at skjønnheten til våre tradisjonelle byer og bygder, skyldtes nettopp en uendelig rekke små handlinger og prosjekter, som bygget på hverandre, i respekt for hva som var før og hva som er omkring. Dette kalles adaptiv morfogenese, og er slik naturen utfolder seg selv.

"Go big or go home? Maybe not."

Tall Buildings:

• Skyscrapers are usually designed according to a template (a rectangular slab)
• Ignore context and environment
• Imposition of architect’s will
• Can never arise from step-by-step adaptation

Unsustainable:

• Skyscrapers can never be made sustainable
• Using the latest technology does not alter their intrusive character
• They introduce urban singularity

From a colleague (Michael Imber):

• Claim that tall buildings are sustainable is a cruel fraud
• Excessive heat gain and loss from unshaded exposures and typical glazing systems
• “Heat island” effects
• Require materials with very high embedded energy
• Skyscraper floor plates are inefficient — excessive space requirements for lifts and for emergency exit stairs (more floors==more waste)
• They block the sun and view (view is aesthetic - maybe not a big deal; sun builds Vitamin D in the skin and to avoid depression)
• Create wind effects at the ground level (urban tunnels, downgusts, etc.)
• Carbon benefits of urban density level-off at 4 to 6 storey building envelope

Social Problems:

• Ground floor usually disconnected
• Christopher Alexander’s pattern: children living more than 4 storeys from the ground feel disconnected (leads to child pathologies)
• Leon Krier proposed tall buildings that are monuments, not residences

Religious icons:

• Le Corbusier’s “Towers in the Park” has become a religious symbol
• Worshiped by modernist urbanists
• Despite repeated disasters, still used as “modern” typology the world over
• …with towers of ever increasing height! People never learn…

Good tall buildings:

• Must be very few in any city
• Always in the high-density center
• Ground floor helps urban fabric
• Examples from late 19th Century, early 20th Century
• Thin, not too tall, hierarchy of scales
• No setbacks (from the street)

Conclusion:

• There are several branches of New Urbanism practiced today
• All of them are far better than zones car-dependent sprawl, or skyscrapers in the park — a monstrous idea
• Communities the world over are building neo-traditional developments

***

Kronikk i Aftenposten: "Skyskraper på Fornebu: Når form følger pengemakt". En glimrende artikkel av Sigmund Asmervik, med argumenter både mot Røkkes tårn på Fornebu, og for heller å velge kvartalsbebyggelse. Hele teksten er kopiert nedenfor, i tilfelle den ikke kan leses på nett.

Sitater: - "Kvartalsutbygging langs sidene i 6–8 etasjer ut mot veisystemet gir en effektiv arealutnytting intet tårnprosjekt kan måle seg med.

- Det er fleksibelt med hensyn til utbygging i etapper og ombygging, og i tillegg gir det gode muligheter for gode byrom skjermet mot vær og vind.

- Kvartalsutbygging med beskjedne høyder gir en mye større robusthet enn høyhus.

- Ut fra hensyn til sikkerhet og risiko vet vi at vi ikke legger alle eggene i én kurv. Høyhus er høyrisiko. Jo høyere, dess verre".

HELE ARTIKKELEN:

Skyskraper på Fornebu: Når form følger pengemakt | Sigmund Asmervik

Dette prosjektet er stryk til eksamen både i byplanlegging og samfunnssikkerhet.

KRONIKK

Kjell Inge Røkke vil bygge «Det store blå» på Fornebu. Den 200 meter høye bygningen er tegnet av den svenske arkitekten Gert Wingårdh.
Sigmund Asmervik
Sivilarkitekt og professor emeritus

Mønsteret er det samme. Eiendomsutviklere jakter på tomter med lav utnyttelse, og ved å tilby glansbilder og høyderekorder lekkert fargelagt, lokkes politikere til å gå inn for høyhusprosjektene rundt i landet. «Det store blå» på Fornebu er intet unntak.

Legger inn prutningsmonnNår utbyggere ofte presser utnyttelsen opp, er det primært for å få plass til flere kvadratmeter for dermed å sikre større fortjeneste.

Ofte kjøpes tomten til en pris i samsvar med den gjeldende reguleringsplanen. Deretter lobbes det intenst for å få økt tomteutnyttelsen, for deretter, i mange tilfeller, å selge det hele med ikke ubetydelig avkastning.

Reguleringsplanen kan si åtte etasjer, utbyggeren vil helst bygge 60 etasjer, men er godt fornøyd når bygget blir godkjent med 25 etasjer.

Nordens høyeste bygningMye oppmerksomhet om høyde og farge, og lite om innhold, lokalisering, transport og sikkerhet har det vært så langt på Fornebu. Ved en forsvarlig saksbehandling må ideen om det høye blå prøves opp mot arealbruk og tetthet i de nærmeste områdene, trafikkløsninger og sikkerhet – og mot utredninger, som konsekvensutredninger, og risiko- og sikkerhetsanalyser.

Her er det ikke som i H.C. Andersens eventyr at keiseren er uten klær, klærne er der, men uten innhold.

Men noe vet vi om innholdet, i tillegg til at det skal bli Nordens høyeste bygning på 200 meter. Det er i flere sammenhenger nevnt at tårnet skal inneholde 3000 kontorarbeidsplasser, og at det skal være forskning og utviklingsprosjekter rettet mot hav og miljø.

Kreativitet på toppen av et tårn?Forskningsstiftelsen Sintef, som det kan være naturlig å sammenligne med, har 2000 ansatte. 3000 arbeidsplasser gir fort et arealbehov på 70.000–90.000 kvadratmeter, og da nærmer vi oss romprogrammet for konkurransen om Regjeringskvartalet. Så stort er det.

Ikke all kreativ innovasjon skjer på gutterommet eller i en garasje, men det skjer i hvert fall ikke i et direktørkontor på toppen av et tårn.

Gode forskningsmiljøer?For et par tiår siden arbeidet jeg sammen med forskere fra Norge og Sverige på et prosjekt med den utfordrende tittelen: Hva er et godt forskningsmiljø?Vi reiste verden rundt et par år og intervjuet personer i ulike forskningsmiljøer.

En av de klare konklusjonene var at det avhenger i stor grad av størrelse. Svarene varierte mellom 7 og 20 personer. Men andre ord: små grupper.

Et svar som oppsummerte dette godt, ga kulturgeografen Torsten Hägerstrand: «En forskningsmiljö bygger på att människor kan mötas för att samtala om viktiga ting under lång tid.»

Vi ble også kjent med et japansk kreativt prosjekt. En spennende forsker fikk invitere 10 -12 personer han ville ha med på et 5 års forskningsprosjekt. Et viktig poeng var at for hvert nytt prosjekt skulle gruppen selv velge lokalisering, bygningen hvor de skulle arbeide.

Tårn er en dårlig idéTårnet på Fornebu har naboer og nærmiljø. Allerede i 1624, skrev den engelske poeten John Dunne:

«No man is an island, Entire of itself, Every man is a piece of the continent, A part of the main»

6. århundre f. Kr: Byplanlegging i antikken representert ved den greske byen Miletos.

Dette gjelder også bybygging. Tårnet skal tilpasses andre bygninger, trafikkanlegg og parkområder. Det er i utgangspunktet en dårlig idé å plassere et høyt hus midt på tomten med tanke på effektiv arealutnytting.

Det er ikke tilfeldig at all byplanlegging før Le Corbusier på 1920 tallet introduserte «tårnet i parken» som ideal, at bybygging stort sett var basert på en kvartalsstruktur – fra den greske, antikke byen Miletos i det 6. århundre f.Kr til Ildefons Cerdàs plan for Barcelona på 1860-tallet, eller Melvin Webbers plan for byen Milton Keynes «New Town» i England i 1967.

1860-70: Den katalanske ingeniøren, byplanleggeren, arkitekten, juristen, økonomen og politikeren Ildefons Cerdàs plan for Barcelona:

1920 tallet: Den sveitsiske arkitekten Le Corbusier introduserte "tårnet i parken" som ideal:

1967: Melvin Webber, urbanist og byplanlegger fra USA, tegnet denne planen for byen Milton Keynes' «New Town» i Sørøst-England:

Kan ikke måle seg med kvartalsutbyggingKvartalsutbygging langs sidene i 6–8 etasjer ut mot veisystemet gir en effektiv arealutnytting intet tårnprosjekt kan måle seg med.
Vindfulle og ubrukelige restarealer er det allerede nok av på Fornebu.

Det er fleksibelt med hensyn til utbygging i etapper og ombygging, og i tillegg gir det gode muligheter for gode byrom skjermet mot vær og vind. Dette, i motsetning til høyhus som gir turbulente vindforhold på bakken og fare for «SLOAP», Space Left over After Planning. Vindfulle og ubrukelige restarealer er det allerede nok av på Fornebu.

Det er blitt kommentert at tårnet er bærekraftig og miljøriktig, begrunnet med at «alle» skal kunne komme dit, til en ny banestasjon. Dette er både kunnskapsløst og banalt.

Ikke dobbelt så miljøvennligDet er ikke slik at dersom du dobler antallet som kommer til en stasjon, så blir det dobbelt så miljøvennlig. All vettug trafikkplanlegging baserer seg på å unngå for stor konsentrasjon slik at krav til kapasitet topper seg i tid og rom, noe som fort fører til overdimensjonering som hverken er funksjonelt, økonomisk eller miljøvennlig.

Og folk vil fortsatt komme i egen bil, drevet med bensin, diesel eller elektrisitet, som tar plass. Stor plass. Om vi antar at en tredjepart av de 3000 personene kommer i egen bil, vil det kreve et parkeringsareal tilsvarende fire fotballbaner.

Høyhus er høyrisikoÅ ha arbeidet med samfunnssikkerhet i 20 år har gitt meg en viss innsikt. Mye er usikkert, men noe vet vi og noe kan vi.

Ut fra hensyn til sikkerhet og risiko vet vi at vi ikke legger alle eggene i én kurv. Høyhus er høyrisiko. Jo høyere, dess verre. Stikkordene er eksponering og evakuering, spesielt for personer i rullestol, som gjør høyhus sårbare som mål for terror og krig.

Vi vet at brann i sin alminnelighet har vært, er og vil fortsatt være farlig. Jevnfør Grenfellbrannen i London sommeren 2017. 9. september 2001 vil jeg ikke nevne. Det som ikke skal skje, skjer av og til. Og jeg vil ikke sitte i toppen av tårnet når det smeller.

Står til strykKvartalsutbygging med beskjedne høyder gir en mye større robusthet enn høyhus.

Om nå ikke Røkke får bygge 60 etasjer, men bare 25, så er det kanskje plass til et tvillingtårn. Gjerne fargelagt grønt for å vise at de som arbeider der, er opptatt av det «grønne skiftet».

For dere som ikke har forstått det helt, så er dette prosjektet stryk til eksamen både i byplanlegging og samfunnssikkerhet.

Relatert

Høyhus - den late metoden

Leon Krier: Architecture in the Age of Austerity

Brutal skyskraper i Stockholm

Stockholm blir idiotiskt...! Mer och mer, steg för steg, sker olika slags helt sjuka, galna förändringar - och det fortsätter: det bara fortsätter, trots stopp för Applebutiken i Kungsträdgården och stopp för Nobelbygget på Blasieholmen! - Dan Franck

A little off the top for Fane

Ble nylig klar over at det kan bli ekstreme høyhus ytterst på Tjuvholmen i Hamar! Kan forstå at Brummunddal har mindreverdighetskomplekser, og derfor applauderte Arthur Buchardts fallossymbol. Men Hamar! De er jo Innlandets hovedstad!

Tenkte på å starte et nytt liv på Hamar etter nedhøvlingen av Hovdetoppen, med påfølgende UFO-dystopi. Men det er visst ingen som kjenner til grenser lenger, så ikke godt å vite hvor man skal gjøre av seg. Vi lever i sannhet i en narsissistisk tid 😦

Hva som skjer hvis Røkke får realisert Nordens høyeste skyskraper på Fornebu, tør jeg ikke tenke på. På den annen side, makter de å stoppe Røkke, da blir det forhåpentligvis et kraftig tilbakeslag for himmelstreberne. Hvor ble det forresten av den sindige hedmarkingen?