Skip to main content

Høyhus - den late metoden

Dagens leder i Oppland Arbeiderblad anbefaler høyhus i sentrum av mjøsbyen Gjøvik, da de mener høyhus gir levende gater. Dette er feil, det er ikke høyhus som gir liv på gateplan, men smale gater. I Paris gamle gater finner vi en større befolkningskonsentrasjon enn i New York.

Les hos debatt1. (profilert som hot spot)
Høyhus er den late metoden utbyggere, arkitekter og politikere velger for å oppnå høy tetthet, men uten å skape humane, funksjonelt integrerte og helhetlige byområder. - Audun Engh
Kjøp produkter med logo fra Arkitekturupproret her.

Gjøvik sentrum år 2050?

Maleri av Pushwagner.

Bygger man for høyt kutter man beboernes tilknytning til gata, som er så viktig for å få øynene på gata, etter Jane Jacobs berømte forfatterskap. Hvor skadelig høyhus er for barnefamilier er aller best beskrevet i mønster 21; Four-Story Limit**.

Det er en misforståelse at høyhus gir liv på gateplan. Tvertimot kutter de forbindelsen mellom beboerne og gata. Det er smale gater som gir oss ekte urbant gateliv!

For å komme tilbake til alternativet til høyhus, hvilket er smale gater, har Nathan Lewis en flott serie om temaet, som alle seriøse urbanister bør sette seg inn i.

- Narrow Streets for People

- Narrow Streets for People 2: Subtleties of Street Width



Høyhus har INGENTING med urbanisme å gjøre, men er tvertimot en stabling av den engelske hærskapsboligen i høyden, for å gjøre den tilgjengelig for arbeiderklassen. At parken har forsvunnet fra "tårnet i parken", som var det opprinnelige høyhusidealet, skyldes kun profittkåte utbyggere.

Leon Krier har en fantastisk forelesning hvor han forklarer at høyhus er intet annet enn vertikale suburbane blindgater:



Nor are these the only once-hopeful aspects that have gone into reverse. The inhuman systematized metropolis of Soft City is the brutal endpoint of architectural modernism as a form of social engineering, which might be said to have begun in 1905, when Auguste Perret first proposed skyscrapers for Paris. It got moving in earnest, though, via the visions of Le Corbusier, who began the first of his plans for largescale housing in 1922, desiring that his “machines for living” ameliorate the condition of the working classes. The Ville Contemporaine (Contemporary City) of that year was a radical urban design featuring sixty-story skyscrapers; the Ville Radieuse (Radiant City) he blueprinted two years later was shaped like a human body, wholly rationalized and regimented. Le Corbusier’s aesthetic arguably took no account of human needs, and while it was only realized limitedly on a citywide scale—see Lúcio Costa’s Brasilia (1966), with its cross-axial butterfly plan and central highway lined with supersized residential blocks—its influence would trickle down, in the decades to come, to everywhere that tower blocks sprang up; which is to say, most places.
***
Byaktivister i København har klart å få de folkevalgte til å stanse et høyhusprosjekt. Det nytter! Høyhus er et virus som brer seg ukontrollert straks det har fått fotfeste ett sted. Utbyggere og arkitekter vil påstå det er "urettferdig" at ikke alle tomteeiere får oppføre høyhus på sin jordlapp, når andre har fått lov. I Oslo har man åpnet for høyhus i enkelte sentrale bydeler, men smitteefeekten innebærer at det nå kommer det høyhusforslag i bydel etter bydel.

Nulltoleranse overfor høyhus er både fornuftig for bymiljøet, og for å dempe ned utbyggeres fantasier om gigantfortjeneste overalt i byen. Og arkitekters fantasier om å tegne prangende monumenter over egen genialitet. Høyhus fungerer i praksis som vertikale "gated communities".

Det er feil strategi å tro at man kan kontrollere høyhusbyggingen ved å tillate den i visse enklaver, som rundt Oslo S. Hos endel høyhustilhengerne ser man en mental innstilling som kan minne om psykopaters reaksjinsmåte: Ettergivenhet gir dem bare blod på tann; de vil sprenge grensene og og foreslå høyhus overalt.

Nå kommer det f.eks. forslag om høyhus på Majorstuen stasjon, selv om kommunens plansmie for endel år siden konkluderte med anbefaling av nybygg tilpasset kvartalsbebyggelsen i området. Vi må få bystyret som velges i 2019 til å sette ned foten mot høyhus på en utvetydig måte.

Det behøves ikke høyhus for å oppnå høy utnyttelse. Det kan gjøres ved god byforming, med sammenhengende kvartalsbebyggelse i moderat høyde. Det sentrale Paris, preget av vakre bygårder som alle verdsetter, og med kun en håndfull høyhus, er en av verdens tetteste byer. Grunerløkka og Frogner har på tilsvarende måte høy utnyttelse, med få bygninger over fire etasjer.

Høyhus foreslås på grunn av byplanmesig latskap, og fordi grunneiere kun legger planer for sin egen lille tomt. Vi trenger en helhetlig byplanlegging, styrt av kommunen og bydelene, og med forpliktende lokal medvirkning. Da kan høyhus unngås helt, samtidig som vi får passe tette, fotgjengervennlige, attraktive byområder i menneskelig skala. - Audun Engh

Relatert


Ingen vill bo i den stad som nu byggs (men vi tvinges til det)

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…