Tre kulturhistoriske endepunkt på Toten

Endepunktet for Grythengen som levende historiemaleri i kulturlandskapet, betyr sluttpunktet for tre linjer i vår kulturarv:

1) Endepunkt for fedrealteret til fossemøllingsslekta. Dette betyr at denne slekta fra nå av er uten ankerpunkt og samlingspunkt, røtter og stolthet, og vil bli spredd for alle vinder, uten at noe binder sammen, hvilket allerede har skjedd. Dette er en oppfyllelse av det fjerde bud, om konsekvensene som følger når man ikke ivaretar fedrearven.

I Kina derimot går myndighetene sterkt inn for å restaurere de gamle fedrealtrene som ble knust under kulturrevolusjonen, fordi de nå mener et sterkt land forutsetter sterke slekter, som står sammen og hedrer sine forfedre. Det er fascinerende å se hvordan kineserne samles ved sine fedrealtre på den store gravbørstedagen, som nå er landets viktigste høytidsdag, hvor tusenvis av kinesere fra hele verden kommer sammen i store idrettshaller, hvor de er i lag med andre kinesere som tilhører samme slekt, og hvor de forskjellige slektene har egne aviser og slektsforskere, som holder foredrag om forfedrene og hele tiden avdekker ny kunnskap.

Slik skulle det selvsagt også vært på Grythengen, og om det ikke er flere tusen som stammer fra denne plassen, må det være noen hundre. Her skulle man samles hvert år for å gå i sine forfedres spor, med låven intakt, beitedyr i de grønne enger, vann i demningen over Olterudelva og vannkanalen, med full fres i skovlhjulet, gardskoronaen full av fugler og trær og ikke bunkere, uten pumpehuset men med brønnen, fisk i elva og lokal energi og kretsløpsløsninger, hvor flere hundre fossemøllinger sang av full hals fra Pris Herren på stabburstunet!

2) Endepunkt for den rurale bedehuskulturen. Mens Hauge først og fremst var industrialist, var Dahl ruralist, og med slutten for engene etter Kronborgsætergrenda, er det slutt for den viktigste delen av den rurale bedehuskulturen, som var en viktig del av Bedehuslandet.

3) Endepunkt for grenda. Denne grenda er intet uten engene sine, og Grythengen var velkomstsportalen til grenda. De som ikke støtter meg i kampen for enga mi, støtter ikke grenda si. Ei heller har de noen forståelse for den gamle grendekulturen på Toten. Dette gjelder ikke minst Østre Toten kommune.

Utsyn over totenbygdene fra Grythenholmsvarden, hvortil jeg brukte å ri som barn.

-Wikimedia.

***

Jeg fikk nettopp vite (3. okt.) at bakeren her i grenda døde 28. september 2018, derfor vil jeg minne dette varme mennesket under denne teksten. Han gav ved flere anledninger uttrykk for at han håpet jeg og min familie skulle flytte tilbake til Grythengen, og så han oss gå forbi bakeriet en sjelden gang, var han uti vegen for å forære oss en pose kringler. Slikt varmer. En varm bris fra den varmen som en gang rådde i denne enga, preget denne mannen. Fred være over hans minne!