Skip to main content

Tolfa in Italy: A Future Hub for the Commons in Europe?

Posted at the P2P-Blog on June 25, 2014.

Tolfa is a beautiful town in Italy, in the Tolfa Mountains, with 95 percent of its surrounding land owned as a commons by the people. Here’s a brand new video giving an overview of the place:


Tolfa is hosting the italian-norwegian study center, Centro studi italo-norvegese di Tolfa. The town also hosts the Norwegian writer and political activist Pål Steigan, who is running one of the best blogs about current Norwegian society and international affairs. He calls himself a communist, but I see him now as a commoner as he is supporting a kind of bottom up democratic model.
The Commons is a regime for managing common-pool resources that eschews individual property rights and State control. It is a system of governance that relies on common property arrangements that tend to be Commonsself-organized and enforced in complex and sometimes idiosyncratic ways (which distinguish it from communism, a top-down, State-directed mode of governance whose historical record has been unimpressive). – David Bollier
Model of a self-organized bottom-up society, where small cooperative groups are the foundation for the state as a whole. Every resilient system is organized this way.

What makes Tolfa unique is that 95 percent of the surrounding land is owned as a commons, the town is mostly consisting of a resilient traditional architecture of integration (there are a few anxiety-inducing corbusian apartment blocks at its outskirts), and it has a perfect population size for participating local democracy.
Problem
Individuals have no effective voice in any community of more than 5000-10,000 persons. 
Solution
Decentralize city governments in a way that gives local control to communities of 5,000 to 10,000 persons. As nearly as possible, use natural geographic and historical boundaries to mark these communities. Give each community the power to initiate, decide, and execute the affairs that concern it closely: land use, housing, maintenance, streets, parks, police, schooling, welfare, neighborhood services. – Christopher Alexander
From what I’ve understood the ongoing slow collapse of industrial society has hit Tolfa hard, making them open for new solutions. With the towns unique position this situation should be taken for an opportunity to turn something bad into something good, making Tolfa an example for the commons and cooperative solutions for Italy, Europe and the world.

I therefore encourage commoners and permaculturists all over Europe to turn their eyes to Tolfa. Seeing the vast meadows and greenery surrounding Tolfa in the above video, just imagining what possibilities there might be for food forests and permaculture. And imagining all the possibilities for cooperation as a result of the towns traditional street network.

Pål Steigan has told he has some ongoing initiatives for strengthening the local economy of Tolfa, from what I understand these are in a commons spirit. He might be a key person for transforming Tolfa into an inspiration and a hub for the commons movement in Europe.

Unfortunately the Wikipedia article covering Tolfa is miserable. The article covering my town was just as bad, but over the last months I made 40 photos for upgrading it. I hope someone can do the same for Tolfa?

This was a small introduction to Tolfa and the huge possibilities I think lay latent there for realizing the commons paradigm in Italy and Europe.

Tolfa, the future home of my family?
Related:

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…

Hårdåg i engen I

Følg "Hårdåg i engen II"!







Det kommer en tid da historien skal skrives. Våre etterkommere er interessert. - John-Arvid Volden, Utflyttet frøyværing
Selv fotograferer og deler jeg først og fremst for våre etterkommere, slik at de kan ha en historie å skrive, hvis de er interessert. Volden tror de vil være det. I likhet med Volden vil vi snart også være utflyttet, da skjebnen ville det slik at vi skulle være her en tid. Men kommer en vakker sommerkveld, som i går kveld, har man straks denne forskrekkelige gaulingen og kaklingen utover de grønne enger langt inn i sommernatta. Ikke alle forstår at himmelengene er like hellige som en hvilken som helst katedral, dessverre. For her ble husmannstroen født!